“Jeg våknet med hodet fullt av bomull – og la meg til slutt i stressless på kino. Alt imellom inkluderte klesfjell, muffins og uventet gjestfrihet.”

I går startet dagen min med en god natts søvn – men hjernen min hadde tydeligvis ikke fått memoet. Den bestemte seg for å pakke seg inn i bomull, sende inn tåka og gjøre alt ekstra tregt. Fibrotåke på sitt beste, altså. Men jeg tenkte: jaja, vi prøver likevel!

Planen var en liten kjøretur rundt omkring sammen med søsteren min og niesen vår, som snart skal reise til Filippinene. Men de hadde begge bedre ting å gjøre: søsteren min hadde en vill romanse med vaskebøtta, og niesen min hadde et online-møte å sjarmere. Så jeg ble sittende der med bilen, eventyrlyst – og null passasjerer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men når man ikke får det man planla, så gjør man det man hadde utsatt. Jeg gikk løs på kleshaugen som hadde vokst til et lite fjell og var i ferd med å søke om kommunalt postnummer. Brettet og strøk, brettet og strøk – til jeg nesten følte jeg burde få lønn av et renseri.

Så bar det til butikken, for kjøleskapet vårt hadde utviklet seg til et kunstprosjekt med tittelen “Ødemarken”. Jeg handlet inn mat mens regnet løp kappløp mot meg. Da jeg kom hjem, sto det jammen en bil på gårdsplassen. Hr. Happy hadde besøk – og det av den typen som aldri har dårlig tid. Jeg kastet meg dermed rundt og bakte. Ikke bare én ting, men to! Filippinsk puto (som fikk skryt) og muffins (som fikk æren av å flytte inn i fryseren til søndagsmøtet).

Midt i bakingen tikket det inn en melding fra en venninne. Hun hadde en ekstra billett til filmen “Hjem kjære hjem” – en gratis kinovisning for fagforeningsmedlemmer. Jeg hadde egentlig planer om å gå, men hadde klart å glemme hele billett-hentingen (fordi… matservering tar åpenbart hele hjernen min). Heldigvis reddet hun meg!

Og hvilken kveld det ble. Vi fikk servert påsmurte snitter, traff gamle kollegaer og lo gjenkjennende av filmen – om en hjemmesykepleier og alt som følger med: brukere, pårørende og kollegaer av både den snille og den… la oss si selektivt arbeidsvillige sorten. Venninnen min hadde sikret oss de beste stolene – stressless på kino! Vi satt som dronninger og nøt filmen etter å ha spist oss gode og mette.

Så, fra en dag som startet i tåke og utmattelse, endte jeg opp med en minnerik dag fylt med klær, bakst, regnvær, gamle venner – og en dose latter på kino. Hvem skulle tro at fibrotåke kunne føre til så mye kos?

Hvordan  var dagen din i går?