En dag laget jeg en klovn – og helt uventet forelsket jeg meg i den.
Han er så fargerik og livlig, og bare det å se på ham får meg til å føle meg… levende. Rart hvordan noe så enkelt kan vekke en så dyp glede i hjertet.
Det fikk meg til å huske en spesiell dag.
For mange år siden var jeg i bursdagen til mitt 7 år gamle barnebarn. Det var to klovner der som fikk alle til å le. Barna lo ukontrollert, og selv de voksne kunne ikke unngå å smile.
Men typisk meg, jeg begynte å tenke… igjen.
Disse klovnene fikk oss til å le. De lyste opp festen. Men var de virkelig glade selv? Eller gjorde de bare jobben sin – med en maske, for å glede andre?
Den tanken ble hos meg.
Hvorfor bruker vi masker?
Vi bruker alle masker.
Kanskje ikke malte, som en klovn, men usynlige masker likevel.
For å skjule hva som foregår inni oss?
Fordi vi vil bli likt, beundret eller godtatt?
For å skjule svakhetene våre?
For å late som vi er sterke eller glade?
For å beskytte oss selv fra å bli såret?
For å spre glede, selv når vi ikke føler den?
Uansett hvilken maske vi bærer, kan vi ikke skjule oss for Gud. Og for meg er det en lettelse.
Hva Gud ser
Han vet når jeg er sliten.
Han vet når jeg har vondt.
Han vet når jeg later som alt er i orden.
Og Han inviterer meg – akkurat som jeg er.
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
— Matteus 11,28
Jeg trenger ikke prestere for å bli elsket. Jeg trenger bare å komme – ærlig og ekte.
Jobben min: Å være en klovn med mening
Jeg jobbet på et aktivitetssenter for eldre. Min rolle? Å underholde. Å gi dem glede. Å få dem til å le og føle seg sett.
Men ikke alle dager var like lette. Følelsene mine svinger, avhengig av hva som skjer i livet mitt. Noen dager har jeg det vondt inni meg. Men jeg må fortsatt møte opp med et smil. Jeg må være en klovn – for deres skyld.
Og vet du hva?
Når jeg gjør dem glade, begynner jeg også å føle meg bedre.
Latter har en helbredende kraft. Den løfter sjelen, selv når den føles tung. Den usynlige masken jeg bærer, blir ikke bare et skjold – men et verktøy for kjærlighet, nærhet og tjeneste.
En latter om dagen…
Du har sikkert hørt det:
«En latter om dagen holder legen unna.»
«Latter er den beste medisin.»
Jeg tror på det.
Så vær en klovn – gled noen. Smil bredt. Vær litt tullete. Spre lys.
Ikke for å skjule hvem du er. Men for å vise det lyset som fortsatt finnes i deg – selv på tunge dager.
Og husk: Du trenger ikke en maske for å bli elsket av Gud. Du trenger ikke late som. Du kan bare være deg selv.
For det er mer enn nok. 🎈
Har du din egen “klovn”-historie?
Del den gjerne i kommentarfeltet – jeg vil gjerne høre hvordan gleden finner deg på uventede måter.
Så fin klovn du strikket!
Ja vi må prøve å glede oss over det vi kan – og en god latter forlenger jo livet 🙂
Tusen takk:)
Alle har vi forskjellige masker vi har på oss.Alt etter kva roller vi har
Klovnen du laga var super.Er slike koselege ting som får smilet fram i meg
Tusen takk for at du synes det:)
Nydelig innlegg! Takk for at du delte dine tanker om å være klovn, og om masker vi bærer.❤️ Jeg har en klovn inni meg også, liker å få folk til å smile og le.
Tusen takk for at du synes det;)
Vi har nok masker ja…. dessverre! men det er viktig å ha smile og le til andre, det hjelper på eget humør! Klem 😘
Ja, så sant:)