Inspirert av 1. Mosebok 22:1–18 og hverdagens valg mellom Guds vilje og verdens stemmer.
📖 “En tid etter dette satte Gud Abraham på prøve.”
– 1. Mosebok 22:1
Har vi noen gang tenkt på om det som skjer i våre liv er Guds måte å sette oss på prøve?
For min del tror jeg det skjer hele tiden. Hver eneste dag står vi overfor valg – små og store – som utfordrer oss til å velge enten Guds vei eller verdens vei.
Et godt eksempel er dette med å starte dagen. Når vi våkner om morgenen, har vi ofte to valg: Skal vi åpne mobilen og sjekke hva som skjer i Facebook-verdenen? Eller skal vi åpne Guds ord og høre hva Han har å si til oss denne dagen?
Det samme gjelder bønn. Det kan være vanskelig å velge å stå opp litt tidligere for å bruke tid i bønn – kroppen vil jo bare ha litt mer søvn. Men kanskje løsningen ligger i å legge seg litt tidligere kvelden før? Da er vi mer opplagte og kan begynne dagen sammen med Gud, før dagens forpliktelser tar over.
Jeg, som har tusen ting på gang, synes det ofte er vanskelig å prioritere. <selv om jeg ikke jobber lenger har jeg familie og mange fritidsinteresser. Jeg lager kort, skriver og leser blogg, deltar på andakter og bønnemøter og spille Wordfeud! Det er god hjernetrim, men det tar også tid. Dermed blir det daglige valg: Hva skal jeg bruke tiden min på?
Men midt i dette takker jeg Gud for påminnelsene jeg får – den indre stemmen som kaller meg tilbake til det viktigste: å prioritere Ham. For å lykkes i kristenlivet, må jeg aktivt velge å sette Gud først.
Heldigvis har jeg funnet små måter å kombinere troen med det jeg liker å gjøre. Når jeg lager kort, lytter jeg samtidig til prekener på internett. Når jeg skriver blogg, deler jeg troen min med dere. Når jeg skriver dagbok, er det egentlig et brev til Gud. Jeg forteller ham om dagen min og ber for det jeg blir minnet om.
Siden jeg elsker å lese og skrive velger jeg ofte blogger som inspirerer. På den måten får jeg også blir jeg også inspirert. Jeg liker også å andakter som andre hadde skrevet og liker å lytte på kristne romaner. Jeg skriver egne bønner og andakter – og tenker at en dag, når jeg ikke er her lenger, skal mine etterkommere mine få disse som en arv. 😊
En annen ting som utfordrer troen, er kroppssmerter som ikke vil forsvinne. Hva velger jeg da? Skal jeg tvile på Guds nærvær, eller stole på at Han er med meg uansett? Jeg velger det siste. Bibelen sier jo at verken liv eller død kan skille oss fra Guds kjærlighet.
Dette er bare noen eksempler på hvordan jeg opplever at Gud setter meg på prøve – og hvor jeg virkelig trenger Hans styrke og visdom for å velge rett.
Nå er jeg 63 år og kjenner meg velsignet på så mange områder i livet: Jeg kunne fortsatt gjøre mange ting jeg elsker, jeg har et hjem, et godt ekteskap, barn og barnebarn, og fantastiske mennesker rundt meg – som dere, jeg kan reise til mange steder på ferie osv. Jeg takker Gud for alt dette.
Men livet er som en jojo – det går opp og ned. Derfor ber jeg om at vi, uansett hva framtiden bringer, skal forbli trofaste. At vi aldri, aldri gir opp vår tro.
Hva med deg? Hvilke valg står du overfor i dag – og hvem lar du veilede deg?