
Når sammenligning blir hverdagens uoffisielle OL-gren
La oss være ærlige:
Før vi går ut døra, tar vi en rask titt i speilet – kanskje to, kanskje ti ganger hvis sveisen lever sitt eget liv. Og noen ganger, kanskje etter litt for lite søvn og litt for mye sjokolade, tenker vi:
“Speil, speil på veggen der… kan vi ta en filterversjon, vær så snill?”
Men visste du at det hele startet i barndommen?
Nei, ikke barndommen din – Snøhvit sin. Der var det en stemor med kontrollbehov, dårlig selvbilde og et veldig ærlig speil.
Sammenligning: Starter før du kan krabbe
Fra dag én er det i gang:
“Sover babyen gjennom natten?”
(Svar: Nei. Babyer er nattaktive vesener.)“Hvilken melk bruker dere?”
(Økologisk, importert fra en lykkelig ku i Alpene?)“Begynte han å krabbe før hun der borte?”
(Som om det er et OL i kryping…)
Foreldre sier at vi er verdens vakreste, men spør samtidig hvilket barn som kunne alfabetet baklengs først.
Skolealder: Hvem har flest gullstjerner og kulest matboks
Når vi begynner på skolen, øker presset:
“Hvem har mest glitter i pennalet?”
“Hvem har Pokémon-kort i ekte gull?”
“Hvem går på privatskole og har lekser på latin?”
Foreldrene våre heier fra sidelinjen – og konkurrerer i skjul om hvem som har laget den sunneste matpakken. (Tips: ingen liker gulrotbiter i hjerteform.)
Tenårene: Sammenligningens VM
Velkommen til ungdomstiden – stedet der alt handler om hår, klær og hvem som fikk flest likes på det blurry speilselfien i dårlig baderomslys.
Vi tenker:
“Er jeg kul nok?”
“Burde jeg ha fått regulering og influenserkarriere samtidig?”
“Hvorfor ser hun så bra ut med hettegenser, og jeg ser ut som en potetsekk?”
Det er som en uendelig episode av «Skal vi sammenligne».
Voksenlivet: Ny alder, samme sammenligning – bare dyrere
Sammenligningen vokser opp med oss:
“Hvem har best jobb?”
(Spoiler: Ikke nødvendigvis den med dress og stresskoffert.)“Hvem har den mest Instagram-vennlige stua?”
“Hvem har vært i flest land og faktisk husker noe annet enn flymat?”
Og selvsagt:
“Hvem har fått flest kaffemaskiner til bryllupet?”
Men vent litt… er det egentlig så viktig?
Midt i alt dette maset om hvem som er best, penest, rikest og mest eksotisk på ferie, glemmer vi det viktigste:
Du er underfullt skapt!
Ikke perfekt. Ikke feilfri. Ikke nødvendigvis god til å bake surdeigsbrød.
Men helt unik.
Gud sier ikke: “Vær som naboen.”
Han sier: “Bare be, søk, bank på – jeg er her!”
Speil, speil… vi tar en ny vri
Neste gang du står foran speilet – bustete, i pysj, med tannkrem på haka – prøv å si dette:
“Speil, speil på veggen der – jeg er kanskje ikke den vakreste i landet her, men jeg er fantastisk laget, elsket av Gud og… jeg har faktisk en helt OK personlighet.”
Og det, kjære deg, slår både bil, botox og balanserte budsjett!


Nok et veldig bra innlegg.
Tusen hjertelig takk:)
For et flott innlegg! Tusen takk 🙂
Tusen hjertelig takk:)