Noen ganger føles livet som en evig nedtelling.
Vi teller dager til helg, lønning, ferie, eller – for oss nordboere – til sola faktisk viser seg igjen.
Men plutselig har uka gått, og vi har brukt halve livet på å vente på resten.
Så kom jeg over dette sitatet fra Muhammad Ali:
“Don’t count the days, make the days count.”
Og jeg må innrømme – det stakk litt. For jeg er jo ekspert på å telle ned. Men kanskje poenget ikke er å overleve dagene, men å leve dem?
Det handler ikke om å ha store, spektakulære dager.
Det handler om å gjøre denne dagen verdt å huske.
Kanskje det betyr å ta en ekstra kopp kaffe (te)og faktisk nyte den.
Eller si «hei» til naboen i stedet for å late som man ikke ser ham bak hekken som jeg pleier å gjøre:)
Eller endelig bruke det fine garnet man har spart til «en spesiell anledning» ?
Livet blir litt rikere når vi slutter å telle og begynner å leve.
Så i dag teller jeg ikke timer, plikter eller “ting jeg burde gjort”.
Jeg teller smil, latter, små øyeblikk – og, ja, tekopper.
Dagens tanke:
Kanskje den beste måten å få dagene til å telle, er å gi rom for det som virkelig betyr noe.
Og om dagen likevel blir grå, vinden blåser sidelengs, og kaffefilteret går tomt akkurat i det du trenger det mest – ja, da er det bare å trekke på skuldrene, finne fram ullsokkene og huske at morgendagen også kan telles… om ikke annet, så i kopper kaffe.