Det har alltid vært min drøm å kunne gjøre noe for de mest trengende. Til å være en del av en gruppe som har samme mål som meg. Sjansen fikk jeg da jeg begynte med blogging. Jeg ble kjent meg mange utrolig godhjertede  mennesker.  I fjor, startet noen bloggere en gruppe som de kalte for ” Pinoy Bloggers Outreach”. Det består av filippinske bloggere som bor på Filippinene og overalt i verden. Jeg ble med i gruppen. Og da  gruppen skulle feire ett år ” anniversary”, fikk jeg være med fordi da jeg var på Filippinene akkurat da.

Gruppen valgte å feire dagen i ” Kanlungan ni Maria” . Et hjem for de eldre. Det var 60 bloggere  ( ikke alle er på bildet)  som var med og bidro med både tid, mat, penger og ressursene til det eldre som bor der.

Shopping

Endelig Black Week: Sjekk dagens beste kupp!

For more information of Kanlungan ni Maria please visit http://pinoybloggersoutreach.blogspot.no/

Presten Fr. Dari Dioquino, som driver institusjonen tok oss imot med åpne armer og var så takknemlig for alle gavene de fikk fra oss. De lever nemlig av donasjoner og gaver som  besøkende gir dem. Og hittil hadde de ikke  manglet noe. Han gir en stor takk til alle og til Gud som har sørger for dem hver dag.

På bildet er Arline Og Cristian. . Sammen med andre bloggere på filippinene, jobbet de iherdig for å få det til. Handlet mat, klær, toalett saker, medisiner for de eldre. 

De var to sykepleiere i gruppen som målte blodtrykket , kolesterolet og blodsukkeret i blodet av de eldre 

Maskotten fra Jollibee fikk alle til å smile både de unge og de voksne:)

Det var også forskjellige leker hvor gruppen deltok ettersom de eldre kunne ikke gjøre det, men det var mye latter å få høre fra dem.

                                                      De eldre ble også underholdt med sang og gitar spill!

Men en eldre dame fanget min interesse. Damen til venstre. Hun har nemlig samme navn som min mor. Hun er 85 år, men fortsatt leser dikt, synger sanger og danser til trost for at hun går med krykke.

Hun ba meg å bli med hvor hun hadde sengen sin for å vise meg sløyfene hun lager og selger. Synd at hun hadde ikke noe ferdig pga alt var utsolgt. 

Som dere ser, ligger de sengene hvor de eldre sover tett i tett med hverandre. Men de klager ikke. De er jo bare glad å få bo der fordi de har ikke familie som kunne ta vare på dem lenger.

Oppe på nattbordet, sto det et fint bilde av henne. Hun hadde nemlig fått premie for å ha det beste smilet av dem alle:)

Og jeg er synes hun fortjente det.. Hun er nemlig veldig søt.

Etterpå, ble vi også tildelt en annen eldre dame hvor vi skulle gi blomster og gave som ligger i posen. Posen inneholder toalett saker, sjokolader , tøfler og en kjole. Kjolen likte hun veldig godt. Sjokoladen kom fra Norge:) 

Jeg ble rørt da den eldre damen fortalte at hun har aldri hatt en mann eller barn fordi hun var snobbete da hun var yngre. Da rådet jeg Yccos, den andre unge damen på bildet å ikke følge den eldre damens fotspor. Og vi lo av det hele.

Men det som fikk oss til å gråte var da Yccos spurte hvor den eldre damen ble født. Den eldre damen husket ingen ting. Men da Yccos sa et ord fra hennes hjemplass, forsto den eldre damen det. Da fant vi ut at hun kom fra samme plassen, hvor jeg også ble født.   Da fikk oss tårer i øynene.

Vel, uansett sammenkomst, maten må være med. Og her er gjengen som tilberedt all maten. Jeg var også sulten og de ga meg mat:)

Før jeg dro avgårde, fikk jeg andre til å ta bilde av meg og en forfatter på Filippinene som er også medlem av gruppen. Hans navn er Glenn Tabajeros og skrevet en bok som heter ” Unang Putok.”

Avslutter dette innlegget med et bildet av de eldre og presten. De har gjort mitt liv enda rikere.