Et ærlig og hjertevarmt reisebrev skrevet midt på natta i et svensk hotellrom. Om regn, kjærlighet, sjokoladefabrikker som ikke finnes – og en stor takk til Gud for alt det lille og store vi deler på veien hjem.

God morgen, kjære Gud – eller skal jeg si god natt, kanskje?
Klokka er bare 01:19, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg våknet. Hr. Happy snorker ikke engang. Hotellsenga er bred og god, og vi har hver vår dyne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ute høljer det ned. Himmelen har åpnet sine sluser – hurra for plantene som har tørstet lenge!

I går forlot vi solskinnet i Sundsvall, men jo nærmere vi kom hjem, jo mer regnet det. Vi hadde tenkt å stoppe i Åre for å besøke sjokoladefabrikken, men Google Maps ville visst bare tulle med oss – så vi fant den aldri. Det ble lydbok på øret og rett videre. Jeg lyttet, og Hr. Happy kjørte. Snille, tålmodige mannen.

Vi ankom Storlien og bestemte oss for å overnatte her. Jeg prøvde å bestille over nettet, men hotellets hjemmeside ba meg ringe eller sende e-post i stedet. Le Ski Lodge heter hotellet.

Jaja, vi tok sjansen på å bare stikke innom resepsjonen – og det gikk helt fint! Prisen var den samme som på nettsiden. Noen hotell tar faktisk ikke ekstra for å hjelpe deg i resepsjonen – bare for rommet. Det er ganske hyggelig, egentlig.

Vi rakk også dagens buffet nede i restauranten. Den kostet bare 140 kr per person, men ettersom vi kom en halvtime før den stengte, var det ikke så mye igjen. Mette ble vi uansett 😊

Men… det er alltid et men, ikke sant? Hotellet hadde ikke heis, så Hr. Happy måtte bære koffertene våre opp i andre etasje. Takk, Gud, for min sterke mann. Rommet var heldigvis romslig og senga bred – vi hadde god plass både til koffertene og oss selv.

I dusjen fant jeg både body wash, shampoo og balsam! Men… balsampumpen virket ikke. Ikke en dråpe kom ut. Dusjhodet nektet også å holde seg oppe, så jeg måtte stå og holde det over hodet hele tiden. Hr. Happy sa: “Det er et gammelt hotell – hva forventer du? Slutt å klage og si noe fint i stedet.” Jeg svarte at det er jo bra å si ifra, så de kan fikse det. Men det fantes ikke telefon på rommet, så det var ikke bare-bare.

Det som derimot var veldig positivt: vannkoker på rommet! Med te, kaffe og kakao. Det har vi savnet på de to forrige hotellene. Kveldsmaten min ble kakao og Marie-kjeks. Hr. Happy var fortsatt stappmett etter buffeten tidligere på dagen.

Jeg spurte Hr. Happy om han hadde hatt det hyggelig de siste dagene. Han svarte: “Jeg har hatt det hyggelig sammen med deg.”
Wow. Så romantisk han kan være, Gud. Takk for ham. Takk for dagene vi har delt – både de gode og de små frustrerende.

Nå er det en ny dag. Jeg gleder meg til å komme hjem.

Håper jeg ikke bli fristet av å kjøpe masse goodies før det:)

Har du handlet goodies i Sverige?

Når livet ditt ser ut som en skrukkete skjorte, har Gud fortsatt planen klar.

✨ En krøllete åpenbaring

Jeg stryker klær i ny og ne. Ikke fordi det er livsnødvendig, men fordi jeg ikke klarer å gå rundt og se ut som en menneskelig rosin. Her i Norge bryr ikke folk seg nevneverdig om skrukker, men jeg? Jeg og strykejernet mitt har et nært forhold.

Og en dag – midt i strykingen, mens dampen steg og stoffet ble glatt og pent – fikk jeg en liten åpenbaring:

“Denne skjorta er deg.”

🧺 Sjelelig klesvask

Hva slags liv hadde jeg egentlig før jeg kom til Norge? Ja, det var fullt av skrukker – på innsiden. Jeg bar på skam, bitterhet, sorg, frykt og synd. Jeg hadde mistet troen på folk, og trodde egentlig ikke at Gud brydde seg om meg i det hele tatt.

Jeg hadde pakket hjertet mitt inn som en dårlig brettet t-skjorte: sur, sammenkrøllet og stappet langt ned i bunnen av livets bagasje.

🙏 Da Gud strøk på nytt

Men så skjedde det. Min søster tok meg med til et møte hvor Guds kjærlighet ble delt, og mennesker tilba Gud med hele hjertet.

Og der – midt blant sang og bønn – kjente jeg det. En byrde som hadde ligget på skuldrene mine hele livet ble løftet. Hjertet mitt ble varmt. Tårene trillet, ikke av sorg, men av takknemlighet. Jeg oppdaget at Gud ikke hadde glemt meg – Han hadde bare ventet på at jeg skulle si: “Her er jeg.”

Og da begynte Han sitt arbeid. Ikke med nål og tråd, men med sin nåde.

🪡 36 år senere: Nypresset sjel

Nå, 36 år senere, er jeg ikke perfekt. Men jeg er forandret.
Gud har strøket ut mange skrukker i livet mitt – og de som fortsatt kommer, tar vi sammen.

Jeg er:

• Glad (bokstavelig talt – det er navnet mitt 😄)
• Velsignet (så jeg kan være en velsignelse)
• Tilgivende (fordi jeg selv har blitt tilgitt)
• Og trygg på at Gud er med – i hver livssituasjon, hver vaskedag og hver storm.

💬 Hva med deg?

Føler du at livet ditt er krøllete?
At hjertet er fullt av ting du helst vil skjule?
Hør her: Gud har strykejernet klart.

Han er ikke redd for rotet ditt. Han vet hvordan man glatter ut det som er bulkete. Og Han gjør det med kjærlighet, ikke fordømmelse.

📖 Bibelvers til ettertanke:

“Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.”
– Matteus 11:28

🌱 Dagens tanke:

“Alder rynker kroppen, men det å gi opp rynker sjelen.”
– Douglas MacArthur

Så ikke gi opp. Gud har ikke gitt deg opp. Han har bare ikke sluppet deg av strykebrettet enda. 😉

🙌 En liten bønn:

Kjære Gud,
Takk for at Du elsker meg, selv når livet mitt er krøllete. Takk for at Du er tålmodig og full av nåde. Hjelp meg å stole på at Du vet hva Du gjør, og la meg kjenne din fred mens du stryker ut det jeg ikke klarer å rette opp selv. Bruk meg som et vitnesbyrd om Din godhet – og gi meg mot til å dele det med andre.
Amen.

Jeg kaller det gylne vei ettersom det er mye gule farger rundt omkring…fortsettelsen av innlegget: “Når ord blir fattige”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Håper du koset deg med Norges vakre natur:)

Ja, på nyhetene var det meldt bare dårlig vær rundt omkring,  men i går på Sundsvall ( Sverige) var vi velsignet med solen og bildene blir fine…synes jeg i hverfall. Hvis du ikke har vært her ennå, så lan du få en gratis omvisning:)

Her bodde vi…

Sentrum

Takk for titten. Nå kjører vi hjemover til dårligere vær…

Det kryr av dem i byen Sundsvall i Sverige.

Ikke levende dyr

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Levende dyr

Levende insekter

Blomster

Liker du å ta spesielle bilder?

Når ord blir fattige, jeg lar bildene tale. “On the road again”.

Vakre Norge

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– En hodepine, en trang seng og regn på solferie

Akkurat nå sitter jeg her, midt i natta, og skriver mine tanker til Deg, Gud. Ikke fordi jeg plutselig ble åndelig inspirert, men fordi jeg våknet i tretiden med en hodepine som hadde meldt permanent adresse i hodet mitt siden i går. Jeg orket ikke lide mer i stillhet, så jeg sto opp og tok smertestillende som en helt. Etter hvert begynte pillene å virke, og jeg følte meg nesten som et menneske igjen. Søvnen prøvde jeg å finne igjen, men den hadde reist videre uten meg. Typisk.

Og her ligger jeg. På en hotellseng som er 140 cm bred. Altså – det er knapt plass til én person, og her ligger vi som to sild i boks og later som det er romantisk.

Vi fant dette hotellet etter å ha kjørt rundt i en fremmed by som to forvirrede turister uten plan og med sviktende dekning. Valget stod mellom en suite til prisen av et flygel eller dette lille rommet. Gjett hva Hr. Happy valgte?

Joda, han gikk for det “rimelige alternativet.” Han mente: “Vi skal jo bare sove.”

Ja da. Bare sove. Og dytte albuer. Og dele dyne. Og prøve å late som vi ikke irriterer oss over hverandres pusting. Sengen er så smal at om én snur seg, må den andre automatisk gjøre det samme – som to synkronsvømmere i søvne.

Og billig var det jo ikke akkurat. Hadde vi bestilt på nettet, ville rommet kostet 1400 kr. Men vi slang oss rett inn i resepsjonen som noen 90-talls-eventyrere uten mobil og Google, og betalte 2372 kr (med vekslingsgebyr). Vi er i Sverige, Ifølge resepsjonsdamen fikk vi faktisk rabatt, fordi rommet egentlig kostet 2700. Åja. Så vi tjent penger i natt, altså.

Notert til neste gang: Bestill på nettet. Alltid. Uansett. Også når du tror du ikke trenger det.

“Gratis parkering,” sa de også. Og ja da, det stemte. Hvis du klarte å teleportere bilen inn i en allerede opptatt plass. Vi fant til slutt en lovlig parkering flere kvartaler unna, og rullet kofferten som to slitne backpackere med kontorjobb.

Midt i alt dette traff vi noen kjente i resepsjonen – fra samme sted som oss! Det føltes plutselig litt som hjemme, bare med mindre plass og høyere pris. Koselig, da.

I dag regner det. Det REGNER. Vi som reiste hit i jakt på sol og D-vitamin og god stemning. Men i stedet fikk vi våte sko og klamme hotellgardiner. Så nå er planen klar: Vi skal spise frokost, sjekke ut, og kjøre mot bedre vær – eller i det minste et sted hvor paraplyen ikke blåser ut i horisontalen.

Ferie handler jo tross alt om opplevelser. Og vi opplever ting – mye, tett og dyrt.

Har du opplevd lignende? Betalte dyrere i resepsjonen?

Med dette ønsker jeg deg en fin dag:)