Inlegget var laget etter at jeg ble inspirert av Vibbedille som er nettopp blitt mormor og Kjerringtanker som skrevet om fødsler inspirert av innlegget fra Vibbedille:)
Fra tenåringsbabyer til norske superbabyer og filippinsk “rice is life” – mine fødsler har hatt alt unntatt normalitet.
La oss være ærlige: ingen fødsel er lik, men mine fire? De var alle små katastrofer pakket inn i kjærlighet.
Fødsel #1: Jeg var 15, underernært og trodde jeg hadde funnet min “livredder”. Han elsket vin, kvinner og sang – og meg som verbal punching bag. Før fødselen hadde puppen min hovnet opp. Naboene mente det bare var morsmelk. Nei. Det var en fontene av smerte. Legen konkluderte: det var en betennelse og derfor du kan ikke amme. Resultat: babyen min var liten, men søt. Jeg tenkte: “Vel, noen må være søt, siden jeg knapt fikk næring!”
Fødsel #2: Elleve måneder senere, fortsatt uten søvn, fikk jeg rier midt på natta. Transporten? Først Jeepney, så taxi, med en baby som tydelig hadde dårlig tid. Vi rakk akkurat sykehuset. Babyen min var tidlig ute, på alle måter.
Fødsel #3: Tre år senere, lærte vi. Jordmor kom hjem – og alt gikk glatt. Livet med samboeren? Tja… jeg fikk tre barn, men han fikk også barn med en annen. Livet hadde andre planer.
Fødsel #4: Norge. Ny mann, snill og stabil. Babyen nesten fire kilo! På Filippinene måtte mødre ligge i ro i 14 dager. Her i Norge: dusj rett etter fødsel. Jeg hoppet i dusjen, assistanse like ved – moderne mamma, check! Babyen var perfekt. Faren så henne først i lokalavisen. Ja, kjærlighet ved første blikk finnes også i papirformat.
Fire fødsler, fire historier, fire måter å overleve livet på. Kaos, tårer, latter – og kjærlighet i store doser. Jeg hadde kanskje ikke kontroll på alt, men på én ting hadde jeg full kontroll: å elske disse små menneskene til månen og tilbake.
Husker den tiden da du fikk barn /barna?
Glad du fant deg en snill mann 🥰🐰
Jeg også:)