Når Hr. Happy og fibromyalgien møtes midt i gåseprosjektet, kan alt skje. Men mellom fjær, gryterett og hekletøy finnes både latter, kjærlighet — og varme føtter.

En søndag da jeg og Hr. Happy skulle hente en venninne, fikk vi øye på noe høyst uvanlig i boden deres:
Der hang det – tre gjess! Ikke som pynt, men som ekte, fjærkledde bevis på at mannen hennes hadde vært på jakt tidlig den morgenen.

Jeg tenkte med en gang på julen og sa spøkefullt: «Kanskje vi skal ha stekt gås til jul i år?»
Venninnen min smilte, spurte mannen sin – og vips, så hadde jeg kjøpt meg en gås. For en billig penge til og med!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hr. Happy så litt skeptisk ut.
«Det er ikke lett å fjerne fjærene på en gås,» sa han alvorlig.
Jeg lo litt selvsikkert og svarte: «Pøh! Jeg flådde høner da jeg var barn, det går helt fint.»

Ja, optimismen lever godt hos meg. Helt til dagen etter… da fibromyalgien bestemte seg for å komme på uanmeldt besøk. Jeg var kaputt.
Så jeg måtte be Hr. Happy om litt nåde — jeg mener, hjelp.

Og heldigvis, Hr. Happy viste både nåde og tålmodighet. Men å fjerne fjær var visst ikke for pyser! Jeg foreslo å dyppe gåsa i kokende vann, slik jeg gjorde med høner før i tiden.
Men Hr. Happy mente bestemt at det «ikke fungerer på gås».

Etter mye slit, og med fjær over halve gårdsplassen, fikk han likevel av både fjær og skinn. Julens hovedrett ble dermed reddet — hvis vi nå faktisk tør å servere den til jul!

Etter fjær-episoden trengte vi noe enklere.
Så gårsdagens middag ble en hjortegryte — kjøtt vi hadde fått fra søsteren til Hr. Happy. Det luktet himmelsk, og smaken… vel, la oss si det slik: vi vurderte å skrive en takkemelding til hjorten….jeg mener søsteren:)

Mellom gryta og hvilen fikk jeg også heklet litt. Et par myke, varme tøfler i en blanding av lila  og rosa garn.
Jeg tenkte at de kanskje kunne bli en julegave til noen som fryser på føttene. Det føles fint å lage noe som kan varme både tær og hjerte.

Og søndagen ble avrundet på beste måte — på møte i kirken.
Et godt måltid for sjelen, som alltid.

På vei til møte

Gjengen

Så ja – fjær overalt, varme gryter, myke tøfler og et snev av himmel i hjertet. En ganske vanlig, men egentlig ganske fantastisk søndag. 💛

Refleksjon og bønn:

Noen ganger minner Gud oss om at livet ikke alltid går etter planen — men det kan fortsatt bli godt. Selv i fjærkaos, smertefulle dager og små frustrasjoner kan vi finne grunner til å smile, takke og se Hans hånd i alt.

Hverdagene våre trenger ikke være perfekte for å være velsignet. De trenger bare litt humor, tålmodighet, og en porsjon nåde — både fra Gud og fra hverandre.

🕊️
Kjære Gud,
takk for hverdagene våre, for latteren midt i slitet og for de små gledene som lyser opp dagen.
Hjelp oss å se velsignelsene som skjuler seg i det enkle — i en gryte som putrer, i et par heklede tøfler, og i de menneskene som står ved vår side.
Gi oss styrke når kroppen sier stopp, og takk for nåden som bærer oss videre.
I Jesu navn, amen.