Hvordan bygger du opp tilliten?
Er du en person som ikke har noe problem å stå opp på et podium og holde tale? Eller skrive et referat?
Nesten analfabet
For mange år siden ble jeg valgt som en sekretær i foreldregruppen på skolen der mine barn gikk på Filipinene. Ingen visste at jeg var ikke engang ferdig med barneskole og kunne ikke skrive referater og slik. Jeg var veldig flau da jeg ble spurt om å stå foran og skrive hva skolelederen hadde sagt. Hadde lyst til å forsvinne under jorden. Jeg var svett og så sikkert ut som en kokt hummer.
Hvorfor ble jeg valgt? Jeg visste ikke. Mulig de andre likte personligheten min. Hvem vel tro at jeg har nesten ingen skolegang. Men etterpå, ba jeg om å få et møte med foreldrelederen. Jeg fortalte henne om min manglende evne til å være sekretær. Hun forsto det, og hun ba meg ikke skrive flere oppgaver. Hun gjorde selv alt skrivingen.
Der og da bestemte jeg meg at jeg skal skaffe meg en utdannelse uansett hva det måtte koste slik at jeg kunne håndtere slike situasjoner. Og etter mange år, klarte jeg det. Og nå kan jeg holde tale foran en forsamling hvis det er nødvendig eller hvis jeg blir spurt. Jeg ville være nervøs, men det er vel normalt for alle som vil holde tale?
Jeg bygget opp selvtilliten ved å lære språket. Jeg har lært faktisk flere språk både muntlig og skriftlig og skaffet med en utdannelse. Leste mange bøker. Kunnskapen ga selvtillit.
Ekstrem forvandling
Det var engang et program på TV om « Eksterm forvandling» hvor en person som ble valgt gjennomgår skjønnhets operasjoner slik at den stygge andungen blir den fine svanen. Forvandlingen av utseende gir personen selvtillit. Det var i hvert fall målet. Slekt og venner jubler. En ulempe med det er at utseende forandrer seg etter hvert dess gamle man blir. Kommer den personen å miste selvtillit igjen da?
Jeg tror at der er mer viktig å bygge opp selvtilliten innenfra slik at man blir stabilt og ikke å ha som en jojo liv.
Jeg har også fått bygget selvtillit gjennom å ha mitt fundament hos Gud. Være obs på hvordan han ser meg. Jeg har lært at i Guds øyne er vi alle verdifulle.
Gud er der for å oppmuntre oss, heie på oss, gå sammen med oss, gi oss styrke og frimodighet. En selvtillit bygd på tillit til Jesu kjærlighet, tåler livets kamp. For den er bygd på fast grunn som aldri rokkes.
Gammel
Jeg er ikke ung lenger. Rynkene er kommet for å bli. Øyenposer under øynene følger tyngdekraften og styrken likeså. Pensjonist tilværelsen kommer nærmere og nærmere, men fortsatt vet jeg at så lenge jeg går med Gud, han kan fortsatt bruke meg til noe.
David takket Gud for han var underfulle laget.
Jeg takker deg for at jeg er så underfulle laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Sal. 139:14
Du er skapt av Gud og du er mer enn bra nok!
Vær den du er, ikke den som andre vil at du skal være.
Du er unik, og du kan gjøre noe som andre ikke kan.
Skap og bygg kunnskap. Det er håp for hver og en.
Å frykte Herren er begynnelsen av visdom, og kjenne den Hellige er forstand. Ord.9:10
Har du selvtillit? Er du redd for å holde tale?
Er du fornøyd med deg selv?
Det står en enorm respekt av det du har vært gjennom, det du har tatt tak og alle de utfordringer du har beseiret. Imponerende. 👏💐🤗
Tusen takk Jan for hjertevarme ord. Du berører alltid mitt hjerte med dine ord. Du er en snill mann.❤
Jeg er beintøff på noen områder, mens jeg er fullstendig ubrukelig på andre. Jeg har liksom ikke noen mellomting! F.eks koster det meg ingenting å holde taler, ta ordet i forsamlinger, og jeg går ut med hva jeg mener om det er aldri så kontroversielt og mange motstandere. Ei heller lar jeg meg affisere av nettroll, da folk kan si hva som helst i kommentarfeltet uten at det bryr meg.
– Men jeg må ha med psykolog eller annen støtte for sånt som å henvende meg på NAV, forstå det den som kan!.. Jeg fikser nemlig ikke slike typ underlegne settinger, der en skal be om noe, samtidig som det ligger et stigma der.. Om en i en mindre grad, er dette også et problem ved sånt som å søke jobb o.l.
Skulle likt å vite hva som er grunnen til at jeg som er typ as tuff as it gets i de førstnevnte tilfeller brått går til motsatt ytterlighet på andre områder..
Jeg tror jeg forstår deg Gry. For jeg har vært slik. Ville ikke spørre om hjelp fra andre. For vi vil ikke bli fremstilt som svake og stakkarslige.
For min del, ville jeg ikke spørre om hjelp for det minner meg om den tiden jeg var fattige. Den tiden hvor jeg levde på alsmisser.
Så jeg prøver å stå på egne ben og klarer selv. Men i det siste jeg har innsett det at jeg trenger også hjelp fra andre folk. Faktisk har jeg oppdaget at det er ikke noe i veien i å spørre om hjelp. Folk forstår. Bedre det enn å lide i stillhet.
Lykke til med deg. En god morgen til deg forresten:)