Noen ord bærer en egen tyngde.
Dette sitatet fra Lucille Ball traff meg midt i hjertet en dag jeg satt med kaffekoppen og tenkte på alt jeg ikke hadde gjort. Alle de gangene jeg har nølt, tenkt for lenge, eller latt frykten få siste ordet.
For sannheten er jo at livet ikke kommer med “angreknapp”. Vi får bare ett forsøk, én vei fremover – og underveis blir det både latter, tårer, feilskjær og dans på stuegulvet. Men heller det enn å sitte igjen og lure på hvordan det kunne ha vært, ikke sant?
Jeg tror Gud ønsker at vi skal leve med mot – ikke dumdristighet, men et hjerteslag av tillit.
Tillit til at Han er med oss, selv når vi tar sjanser, prøver noe nytt, eller går utenfor komfortsonen. Vi lærer mest når vi tør, og vokser når vi feiler med åpne øyne og et åpent hjerte.
Så jeg minner meg selv på dette:
Si ja litt oftere.
Le litt høyere.
Ta den turen, ring den personen, skriv den meldingen.
Og når jeg ser tilbake, vil jeg heller le av alle de rare, vakre og klønete forsøkene – enn å tenke: “Hva om jeg bare hadde prøvd?”
✨ Dagen spørsmål:
Hva er én ting du lenge har hatt lyst til å gjøre, men som du stadig utsetter? Kanskje dette er uken du faktisk gjør det.
