En liten tur mellom regnbygene ble et minne for livet. Snart reiser tantebarnet mitt tilbake til Filippinene, og selv om hun lengter hjem, er det vemodig å si farvel.
En dag fikk vi endelig lurt oss ut mellom regnbygene – du vet, den typen tur der man må følge med på skyene som om man er på en slags meteorologisk safari: Kommer den grå klumpen mot oss, eller rekker vi å gå en runde til?
Grunnen til at vi trosset været, var jo tantebarnet mitt. Hun skal snart reise tilbake til Filippinene etter ti måneder her i Norge. Tiden har gått fort – så fort at hun ikke har rukket å være på så mange steder, for dagene har vært fulle av skole og litt jobb ved siden av. Og nå, plutselig, er det snart tid for å si “god tur tilbake.”
Hun har hjemlengsel, det merker jeg godt. Det er jo forståelig – ris, sol og familie der hjemme er ikke helt det samme som knekkebrød, ullsokker og himmel som lekker. Men likevel er det litt trist for oss som blir igjen. Det føles alltid rart når noen drar, selv når det er “hjemover”.
På turen i dag lo vi mye. Vi tok bilder (selvsagt, man må jo dokumentere at vi faktisk var ute mellom regnbygene), og vi snakket om alt hun vil gjøre når hun kommer hjem. Jeg håper hun en dag kommer tilbake hit igjen – kanskje til mer sol og mindre paraply. Hvem vet? Norge har en merkelig evne til å trekke folk tilbake, selv de som har lovet seg selv at de aldri skal fryse på tærne igjen.
Så i dag ble det en tur med latter, regn i håret og litt klump i halsen. Det er fint å vite at minner varer lenger enn paraplyer, og at vi fikk denne dagen sammen før hun reiser.
Selv om det er trist å ta farvel, minner jeg meg selv på at verden egentlig ikke er så stor lenger. Fly, meldinger og videosamtaler gjør at avstanden krymper litt. Og så er det dette med livet – det har en snodig måte å føre folk sammen igjen, ofte når man minst venter det. Kanskje neste gang hun kommer tilbake, har vi bedre vær å by på – men helt ærlig, det er nok ikke været hun kommer for, men menneskene. ❤️
Hva slags planer har du i helga?
Jeg tenker hun har mange fine minner med seg hjem igjen, etter såpass lang tid 🙂 Lærte hun seg litt norsk? Kanskje hun kommer tilbake igjen. Og dere hadde jo en fin tur der i naturen. Vakkert <3 🙂
Ja, hun har gått på norsk kurs ang ble ferdig, men hun fikk ikke plass på skolen i Oslo fordi det er lang venteliste. hun trenger et år der for å få bli autorisert på faget hennes slik at hun kan jobbe på et sykehus. Dermed hun ikke fikk forlenget visumet:(