Planen i dag var enkel: ut på tur, aldri sur. Men så åpnet himmelen seg og bestemte seg for å helle ut alt den hadde samlet opp siden i går.

Turen ble dermed byttet ut med en olympisk gren jeg ikke hadde meldt meg på: støvsuging på loftet med fibromyalgi som fast reisefølge.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg må si: det føltes nesten som et realityprogram. “Klarer hun å skifte sengetøy, tørke støv OG støvsuge uten å gi opp underveis?” Svaret: ja, men med massiv innsats fra to små smertestillende som jublet “vi gjør så godt vi kan!”

Etterpå var kroppen min omtrent like samarbeidsvillig som en våt sokk. Så dagens videre program blir langt roligere: strikking og hekling. Kanskje jeg til og med designer noen mystiske små duppedingser til å henge på vesker. (Hvem vet, kanskje dette blir en ny trend: “loftsrengjørings-inspirerte accessories”?)

(Ble inspirert av Vibbedille)

Middagen? Den blir luksuriøst enkel: rester fra gårsdagen. Altså, man kan jo kalle det “resirkulert gourmet” om man vil.

Liten refleksjon og bønn

Selv om dagen ikke ble som jeg hadde planlagt, så ble den likevel fylt med noe godt. Det minner meg om Ordspråkene 16:9: «Menneskets hjerte legger planer, men Herren styrer hans gang.» Jeg la en plan om tur, men Gud hadde tydeligvis en annen plan – en som inneholdt loftsstøv, smertestillende og restemiddag. Ikke akkurat glamorøst, men likevel en påminnelse om at selv i det enkle og uforutsette kan Gud gi både styrke og glede.

Bønn:
Kjære Gud, takk for at du er med selv når planene mine drukner i regn. Gi meg styrke når kroppen er tung, og hjelp meg å finne glede i de små tingene – i håndarbeid, en ryddet seng, og en varm middag, selv om den er rester. La meg få hvile i din fred i dag. Amen.