Fortsettelsen av forrige innlegg: Vegatrappen

Da var vi i gang med å gå opp trappen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Vi tok mange pauser på vei oppover og det fleste turgåere gjorde også det. Vi pratet med turgåere og vi heiet på hverandre.

Det var flere benker å sitte på underveis og vi benyttet hver eneste en. Jeg hvilte jo nesten hver tiende trinn.

Selv om det var veldig tøft, vi var fast bestemte til å klare det. Koste hva det koste.

Sitteplasser underveis. Her under store steiner. Skremmende. Vi satt utenfor isteden.

Store steiner å se overalt. Og ulike dyr

Snart i mål!

Og endelig:  Like før toppen.

Info om Vegatrappen: Vanskelighetsgrad: Middels.
Avstand én vei: 950 m
Høydemeter én vei: 310 m
Tidsbruk én vei: 30 – 60 minutter ( Vi brukte en og halv time)

Etter 2000 trappetrinn kan vi endelig puste ut på toppen av Ravnfloget, og ta inn over oss panoramautsikten til storhavet og øyene langs Helgelandskysten.

Takk og pris, vi overlevde oppover turen. Gapahuk på toppen.

Utsiktene på toppen

Mr og Mrs Happy var stolte fordi de klarte oppover turen. Men det som var mer imponerende var 3 åringen som gikk opp sammen med moren og søskene på 9 og 12 år. Sitter oppå ørnen bak oss.

Lunsjen ( baguetter kjøpt på ferje) ble spist på en av benkene rundt gapahuken.

Og da var det nedoverbakke igjen. Skremmende!

Jeg har høydeskrekk og måtte bare se ett trinn om gangen. Jeg trodde at det blir lettere nedover. Men jeg tok feil. Greit at jeg ikke fikk vondt i brystet som oppover. Men jeg skalv i knærne og bare så vidt jeg klarte nedover turen. Måtte holde på rekkverket for å klare å stå på føttene.

Heldigvis gikk det bedre med Mr. Happy. Da vi endelig nådd bunnen av trappen, hentet Mr Happy bilen i parkeringsplassen for jeg klarte ikke å gå en meter mer. Da var det ikke mer snakk om å gå annet sted etterpå. Vi bare kjørte litt rundt og etterpå ventet to timer til neste ferje som skulle bringe oss tilbake til Holm. Vi kjørte videre til hotellet som vi overnattet natten før. Og gjett om jeg var helt kaputt!  Bare dusjet etter litt kveldsmat og sovnet med en gang uten sove medisin.

Eventyret fortsetter videre og vi lever enda…så vidt:)