Sist søndag ble jeg spurt å dele ord i menigheten ( Sentrumkirken) og jeg deler også her for likesinnede:)

Kanske det finnes noen i bloggverden som ville gi tid til å lese om vi alle gjør til hverdag. Å VENTE!

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Julekalender

Ja, vi er kommet til første advent og advent betyr ventetiden har jeg hørt. Hva er det egentlig vi venter på? Hvis vi spør ungene, så de kommer til å si at de venter på å åpne julekalendere. Og ikke bare barna som har julekalendere. Til og med meg og min mann har det. Han bruker å kjøpe skrapekalender som vi skraper frem til jul for å se om vi får den store gevinsten.

Han kjøper også til datteren vår selv om hun er 30 år.

Jeg har hørt også noen voksne som kjøper til seg selv julekalender som te julekalender eller sjokoladejulekalender slik at de har noe å glede seg til hverdag frem til den store dagen hvor de kan åpne presangene som de har fått fra familie og venner. Er det noen her som gjør det slik?

 Noen igjen har verken familie eller venner og da hater dem denne ventetiden og juletiden. Dess mer det nærmer seg julen, dess mer blir de tristere.

Noen venter på julen fordi det betyr julegaver, god mat, ferie, treffe venner og familie blant annet. Er det noen her som glede seg til Jul fordi det er Jesus fødselsdag eller feirer hvertfall bursdagen til Jesus.

Hva betyr egentlig Advent eller ventetiden?  

I følge Hr. Google, selve ordet advent kommer fra «Adventus Domini», som er latin og betyr Herrens komme. I denne tiden forbereder man seg til julen og feiringen av Jesu fødsel på jorden. Herrens komme vil i adventstiden inneholde tre aspekter. Den første er at Jesus blir født her på jorden, som barnet i krybben. Det andre er at han kommer i nærhet med den kristne kirken og de troendes hjerter. Til slutt handler det om hans retur til jorden ved jordens ende.

 Og hva er adventsfarge?

Og adventsfarge er lilla. Lilla ifølge google, er symbolet for bot, anger, alvor og ånd. De sier at fargen lilla er valgt til advent utfra at en skulle gjøre bot og faste i denne tiden. Sjel og ånd skulle forberedes til å ta imot julebudskapet.

 Men jeg vet ikke om faste praktiseres nå for tiden fordi adventstiden er også tiden for julebord her og der for det fleste. Man blir som lei av juleribben før juleaften er kommet. Og ikke nok med det,  vi skal selvfølgelig smake på julebakstene som er best å spise før jul:)

På Filipinene

Da jeg var på Filippinene, snakket jeg og min datter der om julen og om å glede seg til den fordi det er Jesus ankomst eller vi feirer at han kom til verden. Men da sa hun sa til meg; “hvorfor vi skal vente til jul for å feire hans ankomst.” Han er allerede kommet. Hvorfor ikke feire nå? Man bør jo feire hverdag at Jesus kom, sa hun. Hun har jo rett! Men det er lettere sagt enn gjort fordi livet er en kamp. Det hagler av utfordringer og ulike gjøremål hverdag.

Jeg husker en film om en mann som ønsket at det er juleaften hverdag fordi han syntes det var så artig. Han fikk ønsket oppfylt, og dag etter dag ble julen repetert og han ble så lei av det og angret på at han ønsket det.

Tålmodighets prøve

Ventetiden er for mange en tålmodighets prøve. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel. Jeg skrev denne andakten i ett tiden natt til mandag. Hvorfor? For jeg våknet etter å ha sovet i to timer og ventet og ventet til å få sove igjen. Men til ingen nytte. Og for å slippe å irritere seg enda mer fordi søvnen uteble natt etter natt, fant jeg ut at jeg kunne bruke tiden til å ha en andakt med Gud. Fienden plager meg om natten og da fant jeg ut at jeg skal plage han også med å lese Guds ord.

Men tro meg eller ikke … det er tøft å gjøre det også når hjernen er tåkete.

Juletiden

I juletiden er mye som skal ordnes. Gave som skal kjøpes med penger man kanskje ikke har. Mange som venter på å få gave eller spør om donasjoner når man kanskje trenger selv hjelp med å betale regningene. Huset som skulle rundt vaskes, men man bare har så vidt ha tid eller helsa til vanlig helgevask.

Hva med de som ennå går på skolen? Kanskje de blir stresset med å gjøre leksene fordi de har lyst til å gå ut med venner og de lengter etter juleferie? Eller man holder på med reparasjoner i huset og måtte spør naboene om de kunne bruke deres bad for å dusje eller deres kjøkken for å kunne lage mat?

Hva med om man venter på å bli frisk? Jeg venter til å bli frisk for eksempel slik at jeg kan gjøre noe for samfunnet, for familie og for Gud. Jeg vil ikke være en byrde for noen. Kanskje dere er ikke syk selv, men en av deres nærmeste? De ber og ber for at de blir kurert, men det ser ut som Gud vil at de skal vente. Jeg for eksempel venter også på at min mann skal tisse ut nyresteinen fordi han har mye smerter på grunn av det. 

Hva med dem som venter til døden? Blir de mer glad for at de snart dør slik at de slipper å lide og endelig komme til himmelen eller de er veldig trist fordi de er kanskje ikke gammel ennå?

Når vi venter på noe, føles det av og til som vi har lyst til å fortelle til Gud at Han må kanskje skynde seg litt fordi vi har jammen ikke tid til å vente.  Og da kan vi miste tålmodigheten og kanskje bare gi opp?

Jeg bare lurer på hvor mye Gud hadde ventet på oss?

Når vi skal omvende oss? Når skal vi stole på Han? Når vi skal adlyde? Når vi skal slutte å gå vår egne veier eller ta de rette valgene? Når vi skal gi våre liv til Han?

Han forteller oss kanskje å lese hans ord … men vi bare sier i morgen Far. Man sier at man har ikke tid. Man må jobbe og passe på barna eller gjøre husarbeid. Eller be for noen, men vi føler at det ikke nytter? Eller at vi er avhengig av noe som Gud vil at vi skal kutte ut fordi det gjør oss syke. Det kan bare at vi er veldige i mat, brus eller søte saker? Eller vi er avhengig av røyk, snus eller alkohol.

 For damene, det kan være shopping selv om vi har ikke nok penger til det? Hva vi mobiltelfoner som vi kunne ikke være foruten? Gud venter på at vi skal heller bruke tid sammen med han slik at vi ikke går i fordervelse. Eller blir lurt eller slukket av fienden.

Orker ikke mer av smertene

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt til Gud at jeg orker ikke mer å vente. Orker ikke mer av smertene, orker ikke å være energiløs. Noen ganger, mister jeg nesten lyst il å be fordi det er så lang ventetid og jeg er veldig utålmodig person. Men det er som er så bra med Gud at han er veldig glad og tålmodig med oss. Han bare minner meg at jeg har ingenting jeg skulle klage for hvis jeg begynner å telle alle mine velsignelser og alt jeg har fått fra han og alt han gir meg til daglig. Og da tenket jeg at  bør jeg skamme meg.  Og han forventer ikke egentlig at jeg skal gjøre dit og dat som han ikke kalte meg til. Jeg må bare stole på Ham og ta et skritt om gangen. Og kanskje en centimeter om gangen.

Ikke uunnværlig

 Og hvorfor det må bare meg som skal gjøre ditten og datten? Gud minner meg at Han har flere barn enn meg.  Han kan til og med bruke en stein eller et esel til å snakke hvis jeg ikke kan. Og Gud har vist meg at Han kan. Han trengte å sette meg til side slik at andre kan gå frem. Og at jeg må være stille slik at jeg kunne høre fra han. Og han kunne ikke gjøre det når jeg er opptatt 24/7 med all ting jeg synes jeg bør gjøre. Jeg har sett at når jeg er endelig utilgjengelig eller uvirksomt, da dukket det flere som Gud har kalt til å fremme Hans rike.

Og når sorg, frykt, eller følelsene tynger som verst, prøver jeg bare å gå en centimeter om gangen eller gå til siden. Og det viktigste, søke Guds rike først og stole på at Gud gjør noe bak kulissene når det angår meg.

I Hebreerne 12:11 står det “Alt tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.

Har dere noen gang prøvd å satse på å spise sunnere mat for helsa sin skyld, men etter noen dager ga opp fordi du ikke ser noe forandring i helsa? Men for å oppnå den vekta eller den helsa man satser etter krever mer enn noen dager. Det krever faktisk hele livet😊 Og det gjelder også å tjene Gud eller å bygge tro og tjene Gud. Det gjelder hele livet og med hele oss uansett alder, utseendet og skavanker.

Men vi mennesker nå for tiden er vant til at alt skal gå fort. Instant dit og instant dat. Vi blir irritert når internett er tregt. Når vi ringer til en instans og vi bare hører at det er kø i linjen blir vi så utålmodig. Eller som meg, når jeg lytter på en bok eller ser på en serie. Jeg måtte nesten bare lytte eller se ferdig alt på en dag.

Hvis vi tenker oss om på alle oppfinnelser som for eksempler lyspære, telefon eller datamaskiner. Det tok vel tid, energi og tålmodighet før disse tingene kunne brukes som de er i dag.

For å oppnå noe, krever det disiplin og vilje. Vi måtte gå på vanlig skole og livets skole. Livet består av ventetiden og på grunn av det, vi kan heller velge å nyte ventetiden og lære noe gjennom det. Vi må bare ta små eller et skritt om gangen, gå til siden, eller stoppe hvis vi må.

Husk:

Jesaja 41:10 Vær ikke redd for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring for Jeg er din Gud.! Jeg gjøre deg sterk og hjelper deg. Jeg holder deg oppe med min frelseshånd.