Om desember måned

 

Har du noengang lurt på hva betyr desember måned?

I hvert fall gjorde jeg det og etter undersøkelser fant jeg ut at:

«Desember» er navnet på årets tolvte og siste måned. Ordet kommer fra latin decem, som betyr «ti», fordi desember opprinnelig var den tiende måneden i den romerske kalenderen (som startet med mars).’

🌟 Symbolikk knyttet til desember

1. Avslutning og refleksjon

Som årets siste måned står desember for:

  • Slutten på en syklus

  • Ettertenksomhet og oppsummering

  • Forberedelse til et nytt år

2. Mørke og lys

I store deler av verden er desember årets mørkeste tid. Derfor symboliserer måneden:

  • Kontrasten mellom mørke og lys

  • Håp og gjenfødelse (solen «vender tilbake» etter vintersolverv)

Dette er også grunnen til at mange kulturer feirer lysfester i desember.

3. Fellesskap og tradisjoner

Desember forbindes ofte med:

  • Jul

  • Advent

  • Familie og samhold

  • Gaver og generøsitet

Symbolikken handler om varme og nærhet midt i vinteren.

4. Stillhet og vinterro

For naturen symboliserer desember:

  • Dvale

  • Hvile

  • En pause før ny vekst

5. Åndelighet og håp

I flere tradisjoner representerer desember:

  • Åpning for ettertanke og spirituell refleksjon

  • Tro, håp og fornyelse

6. Feiring og overgang

I moderne kultur symboliserer måneden også:

  • Festligheter

  • Overgangen til et nytt kapittel

  • Nye begynnelser

Til oppsummering: 

Desember er måneden der mørket senker seg som et mykt teppe,
men der hvert lys som tennes bærer løftet om at solen snart vender tilbake.
En stille avslutning, en varm omfavnelse,
og et pust mellom det som har vært
og det som skal bli.

Hva betyr desember måned for deg?

Vogtersken som tok jobben altfor alvorlig

Det hele begynte den dagen noen satte henne på kjøkkenbenken. En liten strikket figur med hatt stor nok til å skygge for halve kommunen, og øyne som stirret så intenst at selv katten nektet å gå forbi henne uten å ta en omvei via yttergangen.

De kalte henne Vogtersken, mest fordi hun så ut som hun var på vakt over noe viktig. Akkurat hva hun voktet, var det ingen som helt visste. Kanskje stillheten. Kanskje kaffetrakteren. Kanskje hemmeligheten om hvor alle sokkene egentlig forsvinner.

Men etter hvert ble det tydelig at hun tok vokterrollen sin svært seriøst.

Den overivrige nattevakten

Hver morgen var hun snudd en ny vei. Først mot vinduet. Så mot døren. En dag mot brødristeren – den dagen ble frokosten utsatt i 40 minutter, for alle var redde det foregikk noe mistenkelig med skorpen.

En natt ble hun funnet stirrende skeptisk på en potet som hadde begynt å spire. Ingen turte å spise den etterpå. Den ble kastet ut av huset, og ryktene sier at den nå lever et fritt og lykkelig liv bak komposthaugen.

Stormen og den dramatiske lyseffekten

Da stormen raste utenfor og strømmen gikk, var det mange som påsto at de så henne gløde svakt. Noen mente det var magi. Andre mente det var statisk elektrisitet fra all den overdrevne strikkingen.

Men gløden fikk én konsekvens:
Alle begynte å adlyde henne som om hun var en slags ullen sikkerhetsrådgiver.

Vogterskens advarsler

– Står hun vendt mot kjellerlemmen? Da går vi ikke ned dit.
– Ser hun på skorsteinen? Da lar vi peisen være.
– Titter hun rett på deg? Da… ja, da har du sannsynligvis glemt noe viktig, som å skru av kokeplaten.

Og så var det den dagen hun stod og stirret intenst på dørmatten.

Folk ble paniske.
Hva kunne være galt?
Noe under matten?
Noe over den?
Noe i nærheten av den?

Det viste seg at posten bare hadde kommet.

Til slutt…

Ingen vet om Vogtersken egentlig beskytter huset mot det ukjente, eller om hun bare har sterke meninger om interiør og poteter.

Men én ting er sikkert:

Hvis hun en dag vender seg mot deg –
betyr det sannsynligvis at du har smuler på genseren.

Og da er det bare én ting å gjøre:
Børst deg av før hun gir deg det blikket.

Takk for at du leste dagens eventyr fra en av figurene jeg hadde laget.

Advenstkalender: Takknemlighet for hver dag

1. desember – En myk start

Desember starter med et pust. I dag øver jeg meg på å være takknemlig for roen mellom alt som skal gjøres. For noen minutter med stillhet, en kopp som varmer, og et øyeblikk hvor jeg får lande i meg selv.

 

✨ Courtesy – det universelle språket ✨

 

 

Høflighet og omtanke krever verken hørsel, syn eller spesielle evner — bare et varmt hjerte og et ønske om å møte andre med respekt.

I en verden der tempoet øker og ordene ofte kastes ut uten ettertanke, blir vennlighet en sjelden og verdifull gave.

 

Et smil, et takk, en åpen dør eller et mildt ord kan løfte et annet menneske mer enn vi aner.

La oss derfor ikke bli «analfabeter» i dette vakre språket — men bruke det daglig, slik at vennlighet igjen blir vårt felles morsmål. 💛

Å få være som barn

Ja, adventskalendere er egentlig tenkt til barna, men nå i det siste, har også en del voksne begynt med det og vi er ikke unntak:) 

Vi fikk adventskalendere fra vår datter og Hr Happy kjøpte skrapelodd til oss.

Ulike sjokolade hver dag

Og jeg fikk engelsk te. En for hverdag til jul.

Har du en eller flere advenstkalender?

🐾 Katten min og dårlig samvittighet

                                Skyldfølelse?

Ja, katten min har gjort noe ulovlig.
Hun trodde nemlig at hun kunne bruke gangen vår som sitt private toalett – når ingen var hjemme.
Og hvem tror du kom hjem og tråkket rett oppi “beviset”?
Jo da, min yngste datter.
Gjett hvem som fikk skylda? 

Men det fikk meg til å tenke på dette med dårlig samvittighet.
Vi kjenner vel alle følelsen.
Den sniker seg inn når vi føler at vi ikke strekker til.
Når vi ikke klarer å innfri alle forventningene – verken våre egne eller andres.

Nå nærmer julen seg, og da kan samvittigheten bli ekstra tung.
Vi får dårlig samvittighet fordi vi ikke rekker å bake sju slag,
ikke får vasket hele huset,
ikke kan kjøpe gaver til alle,
eller ikke orker å delta på alle arrangementene.

Og så er det den andre typen dårlig samvittighet –
for feilene vi gjør, de små og store, som skjer selv om vi prøver å gjøre det rette.
Da hører vi gjerne en liten stemme som sier:
“Yes, you did it again.”
Og kanskje har den rett – men heldigvis, det er ikke den stemmen som bestemmer.

For vi har en Gud som er barmhjertig.
Han anklager oss ikke – Han tilgir.
Når vi kommer til Ham med et oppriktig hjerte, renser Han oss.
Det er ingen grunn til å bære skyldfølelsen alene.

Så, ja – jeg må nok tilgi katten min også. 🐱💛

Og kanskje oss selv litt også.

Julen handler jo ikke om perfeksjon,
men om fred, glede og kjærlighet.

Så kanskje det er på tide å starte litt forsiktig med julevasken?
Litt pynt her, litt bakst der, noen gaver etter hvert –
og ikke minst: huske å hvile litt i helgen. ☕✨

(repost)