Refleksjon: Når jeg tenker over om dette verset, tenkte jeg på hvordan verden har blitt. Det er mye fokusert på seg selv. Selfie er ordet. Verden er blitt egoister og de fleste vil bli sett. Se meg, like meg og følge meg. Man setter seg selv i pidestall. Vel, jeg kan jo skjønne at det er blitt slik det fordi det ser ut at man kan måle verdien av seg selv på hvor mange man får likes i media. Selv om det er jo ikke sant.

Det er jo ikke slik det skal være. Guds ord sier at vi skal leve sammen hånd i hånd fordi vi trenger hverandre. Det betyr at vi skal se viktigheten av andre, ikke for å få godkjennelse, fordi det er det rette ting å gjøre. Vi bør tenke på hvordan vi kan bidra på en positiv måte til andre. Og dessuten, om hele verden ikke like eller godkjenne oss, Gud elsker oss som vi er. Og så lenge vi går den veien Gud leder oss til, kommer vi til å vandre i lyset og livets vei.

Vi må huske på at alt vi gjør påvirker ikke bare oss. Men påvirker andre også på godt og vondt. Selv om man synder i det skjulte. Og omvendt, hvis vi har bare gode tanker om andre, gjenspeiler det i  oss ord og gjerninger.

Man kan kanskje si at det man gjør er ikke andre manns sak så lenge man ikke skader noen. Men det er jo ikke sant. Hvis vi spiser og spiser junk food og blir syk av det, påvirker det andre når vi blir syke osv.

Når vi synder, blir relasjonene våre til Gud og andre dårligere og det kan hindre Guds kraft til å virke hundre prosent i oss.

Men takk og pris. Vi trenger bare å komme tilbake til Gud. Bekjenne våre synder og begynn å  leve i godt felleskap med Gud og andre. Spre Guds kjærlighet. En ofrende kjærlighet. Det er mye lykke i det fordi når vi gjør andre glad, smitter det også på oss.

Bønn: Gud, jeg ber for hver og en.  At isteden av å være selv- fokusert, ber jeg at vi skal isteden være felleskap fokusert og leve et Gud-sentret liv. Jeg ber i Jesu navn. Amen

Setter du pris på å bygge relasjon med andre folk? Hvorfor tror du det er viktig?