Hei, og velkommen hit! 💛
Jeg heter Happy, og jeg bor ved sjøen her i vakre Norge – et sted hvor naturen stadig minner meg om Guds godhet og det vakre i livet. Gjennom denne bloggen deler jeg tanker om tro, hverdagsglede, naturens rytmer og små øyeblikk som gir håp. Jeg har alltid hatt et ønske om å spre lys og varme, og tror på kraften i takknemlighet, et smil, og det å se det gode – også når livet er utfordrende. Jeg håper du finner ro og inspirasjon her, og kanskje noe som treffer deg midt i hjertet. Dette er mitt lille digitale pusterom, og jeg er så glad du tok turen innom. Velkommen skal du være 🌿
– Happy
As human we have all kinds of cross to bear, both seen and unseen.
-It can be a husband or wife that is unfaithful
– Death of someone that is near
– Children that are going astray
– poverty
– being jobless
-persecuted
-being handicapped
– sickness
– unhappy marriage
– being alone
The list is endless. Each and everyone has a burden or a cross to bear. But it is up to us how we carry them. We can either carry our burdens alone or seek help. Be joyful or be bitter. It is up to us.
I wonder what Jesus felt when he carried the cross for us! Was he lonely? Did it hurt so much? I am sure that no one of us can do the same deed. But still, His last word was ” Father, forgive them, for they do not know what they are doing.” It only means that He really understand us and he really cares.
So whatever cross that we are carrying, we don’t have to carry it alone. Jesus carried our sins on the cross for us and He said:
Ja, første juledag er svigermorens dag. Det betyr at middagen inntas hos henne. Jeg har ikke imot det. Hun er veldig flink til å lage mat og hjemme hos henne er det alltid åpen for besøkende. Har alltid følt at jeg er velkommen dit til tross for at jeg kom fra et fremmed land. E land som er ukjent for henne. Men gjennom meg, fikk hun innblikk av mitt land og hvordan vi er som mennesker. Håper at hun er fornøyd med svigerdatteren for jeg føler meg som en nordmann nå:)
Etter å ha spist julefrokosten, vasket jeg bad og toalett . Det er kanskje bare meg som tar fatt på rengjøring første juledag, men jeg fikk vaskelyst. Hi hi. Etterpå ble det å skrive innlegg til bloggen min. Til slutt, dro vi til svigermoren.
Første juledagen har vært en dag uten regn eller snø. Slik ser solnedgangen ut da vi ankom hos min svigermor.
Nydelig utsikt som får en til å være takknemlig for at man får oppleve å se himmelske farger. Blir minnet hvem skaperen er bak det flotte synet.
Neimen, her er det nissen som ønsker folk velkommen. Lyser inngangen for oss besøkende, selv om vi vet veien til døren:)
Og her er juletre pikene: meg og min yngste datter.
Men, se under juletreet! Nisse kjerring som jeg har laget til min svigermor som hun fikk som julegave fra meg:) Hun passer akkurat hjemme her.
Hun har pyntet huset til jul også:)
nydelig blomster
Endelig, maten ble klar til servering:) Svigermoren tilberedt stekt lammelår, kokt potet, gulrøtter og rosenkål. Brunsaus og kjøtt kraft at åt.
Etterpå, karamel pudding til dessert. Hun må selvfølgelig bidta med litt kalorier i dag også.
Til kaffe, mente svigermor at vi må smake på julebaksten hennes og kaffe likøren. Selv om vi var søte nok fra før, takket vi ikke nei. Eller kan svigermoren bli skuffet:)
Mens vi inntar kalorie bombene, nytet vi freden…. jeg mener tveen…
Og jeg heklet et par grykluter. Bruker man å gjøre det til første juledag? Ja, ja, Dere må unnskylde meg, fordi jeg er en utlending. Jeg gjør så mye utradisjonelt:)
Soloppgang i dag. Herlig!
Ja, ja, Alt ser vidunderlig ut, men bak kulissene kan det være at noen har det tøft. Så jeg avlutter denne posten med denne bønn.
Jesus, takk for at selv om det stormer på vei til himmelen,
Ja, vi hadde ventet, forberedt, var spente, stresset og så frem for denne vindunderlig dagen. Vi hadde ønsket venner og familie god jul på facebook, bloggverden, skype, telefon, skrevet kort og sendt og endelig…
Mens gubben var opptatt med å tilberede julemiddagen, jeg og datteren tok bilder av hverandre for å forevige dagen. Svigermoren og mannen i huset ville bare stå bak kulissene.
Vi hadde ventet og ventet på maten..
Endelig ble da mat. Ribbe, julemør og medister kaker, ble spist sammen med kokt poteter, gulrot. rosenkål, svisker, rød kål og surkål, brunsaus og tyttebær.
Datteren i huset mens hun skenker drikke til alle. Vi hadde julebrus, juleøl, vin og akevitt.
Vinen som de andre likte, men ikke jeg. Det er vel noe galt med tungen min:)
Før vi spiste middagen, ønsket jeg Jesus ” Gratulerer med dagen” . Så ble da riskrem til dessert.
Etter maten koste vi oss med kaffe og sjokolade. Jeg har kaker , men ingen som hadde plass til magen, så det ble ikke servert.
Vi spilte scrabble og Fosengeni spillet før vi åpnet gavene. Hjernene ble forfrisket.
Her er gavene jeg har fått. Takk til alle som ga meg disse gavene:)
Kakefat
Hårføner som jeg ønsket meg, fordi den jeg bruker fungerer ikke som den skulle.
Tykke strømpebukser
Masse garn. Det var også et ønske fra meg. Nå er det bare å begynne å hekle.
smykke
telys beholdere
Trenings drakt. Inspirasjon til å trene enda mer.
Min favorit. Grunnen tll at vi feirer jul. Jesus barnet med foreldre og de tre visemenn.
Til slutt, det vi alle trenger:)
Det var vår juleaften? Hva med dere? Hvordan feiret dere juleaften? Hva spiste dere? Fikk dere fine gaver som de hadde øsnket?
Svogeren min har laget denne krybben som vi brukte som pynt på bordet for å markere julen.
Juletreet er pyntet av meg. Det er her jeg jobber som aktivitør midt i uke.
Min søster ordnet denne flotte beholderen med dekorasjon for adventslysene.
Jeg bakte sjokolade kake.
og Camillas oste kake som vi serverte til de eldre.
Min søster bakte dette julebrødet med en baby Jesus inne. Den som fikk babyen fikk en ekstra gave.
Svogeren og søsteren min har jobbet iherdig for å kunne servere juletapas til alle sammen.
Dadler innpakket i skinke, kjøttboller, ribbe, pølser og små poteter
‘
lakse rullade, brød, eggerøre
klar til servering
Geir Yngve leste juleevangeliet. Det ble delt Gud’s ord og vi har sunget julesanger til glede for de eldre.
Til slutt delte vi ut gaver til dem. Gavebollene med sjokolader inne var laget av Claudia fra Mexico ( til venstre) Hun og mannen hennes har brukt 14 dager for å lage 40 stykker . En tradisjon hun har fra Mexico. Anca til høyre er fra Romania. Hun var også med og hjalp oss den dagen.
De eldre var i hvert fall så glade for gavene:) Her er noen av dem.
Vi fikk masse klemmer og takk for innsatsen.
I disse tider, bruker vi mye penger til alt mulig som vi bare gjemmer i skuffer. Her brukte vi tid og penger til å bringe glede til de eldre og det var en gjerning vi foretrekker å gjøre fordi å se det smilende ansiktene gir oss så mye glede. Vi fikk masse klemmer og takk for innsatsen. De eldre ble så rørt og noen felte tårer. Vi ble også rørt.
Men det som rørte meg mest var da en hundre åring spurte oss til slutt om å ta et bilde av henne ved siden av Jesu krybben. Det var artig.
Jeg jobber jo ellers med de eldre midt i uke, men jeg synes det er alltid koselig å være sammen med dem.
Takk for denne gangen og God Jul til alle sammen:)
Carry each other?s burdens, and in this way, you will fulfill the law of Christ?
Sounds difficult for me to understand or put into practice because I am a type of person who does not want to put my burdens on other people because I think that each and everyone has their own burdens to carry. In addition, I too feel many times that I have more than enough of my own burdens that I couldn?t carry more of others. Don?t you feel the same?
But then God says:
1. Peter 5:7
Give all your worries and cares to God, for he cares about you.
Then it dawned on me that God understand that as humans, it will be too heavy for us to carry so much load. That is why, after taking each other?s problems on our shoulders, he said that we could give those loads to him. It is like a teamwork. He wants us to work together and afterwards, take him, the strongest one as the leader. The one who will find the solutions. Then we don?t need to be concerned. What a relief! Now, we don?t have to be troubled to take each other?s burdens. We can just give them to God later in prayer and thanksgiving and believe that He will lead us to how we can be of help to one another and to those people that He are sending into our paths that needs assistance. We can give a support not with our own strength and knowledge, but God?s strength, provisions and love.
And he said to me, My grace is sufficient for you: for my strength is made perfect in weakness. Most gladly therefore will I rather glory in my infirmities, that the power of Christ may rest on me.
For me it means that the more we became weaker, the more we will receive God?s strength and His power. Isn?t that amazing?
So what are the burdens you are carrying? Don?t you want to give those burdens unto God, so that he can carry them for you? For me, I am so glad that I don?t have to carry alone my burdens about some family members that are not surrendering their lives unto God and for those that are backsliding. In addition, friends that getting attracted more to the sparkling lights of this world than the source of light. Not to mention those that are dear to me who have difficulties in life financially and physically. And last, but not the least; my battles in everyday life. Now, it will be not my battles. It will be our battles, with God as the leader who leads us to triumph.
Thank you so much Father that you understand what we are going through and you wanted to be a part of our struggles and heartaches so that we can be joyful and be victorious in every circumstances, living our lives to the fullest.
Many many years ago, yes definitely many years ago because I am 51 years old now. It was the point in my life that tears were my companion every day because of the tough situation I was into and didn?t know how get out of it. But then, one day, my older sister invited me to a certain bible meeting. Being borne in a catholic home and learned to worship God as a catholic person would normally do and with prayers seemed unanswered, I found out that I should give it a try. Anyway, that time, I begun attending the Methodist church already because the father of my children in the Philippines which I was with before ( who made my life miserable) is a methodist. I found out that the minister there in their church shares God?s words more interesting than a catholic priest does.
Anyway, the day came and my sister fetched me and we went to this born- again bible meeting. When I entered that big conference room, I just felt that something was different, but I couldn’t explain. People were so friendly and smiling. When the worship songs begun, I just felt that I entered in the heavenly realm. Then a lady came out to preach the word of God. Strange too, because I was used to see a man preaching God?s words. But I remained seated and got hypnotized with God’s words. I didn’t realize that time went by. I just wanted to hear some more, but she already asked the people if they wanted to accept Jesus as their Lord and Savior. Somehow I got the courage to stand up and go to the front, or there was really something that pulled me to the front. The desire to know this Jesus that this lady described so beautifully. That Savior I wanted to meet too. And before I knew it, she barely touched my head, I fell backwards. Luckily, there were people behind me who supported me then. They were well prepared that this thing can happen.
Wow! My first encounter with the Holy Spirit. He drained all my strength and showed me my life like a film and let me feel the beauty of God’s love and forgiveness. Tears flowed like a river in my eyes. I felt like I was floating and afterwards felt so renewed and alive. From that day on, I was totally changed from the inside out. Hope was planted inside me and the assurance that God will always be there for me no matter what happen. And sure He was and is. I am still here and can say that God, lifted me up from the pit of destruction, restored me and given me a new life. Made me a happy woman which my name actually is.
Fant dette bildet da jeg gikk en tur til butikken i dag og jeg synes at budskapet gjelder oss alle. Vi bør velge å være lykkelig uansett hva som skjer i våre liv.
Vel, overraskelse kom da jeg holdt på å lage lunsj til meg og min elskede. Da ringte postmannen på døren for å levere denne pakken til meg. Mannen min spurte om jeg hadde bestilt noe fra internet. Men det gjorde ikke jeg, derfor lurte jeg på hva det var og hvem sendte en pakke til meg.
Inne i pakken, lå det en gave eske
med tilhørende julekort
og det står:
PBO er en gruppe Filippinske bloggere fra hele verden og Filippinene som har et mål til å gjøre noe for samfunnet. Gruppen har allerede vært på besøk og ga gaver til de eldre som bor på institusjoner, gatebarn som har funnet hejm på et barnahjem, hjelp til skolebarna og i det siste har bidratt med mye hjelp til de som ble rammet av den verste stormen som krevde mange liv og ødelagte mange hus og hjem på Filippinene.
Jeg ble veldig rørt av omtenksomheten fra Grace og denne gaven blir et godt minne som jeg skal ta vare på. Takk Grace.
