Hei, og velkommen hit! 💛
Jeg heter Happy, og jeg bor ved sjøen her i vakre Norge – et sted hvor naturen stadig minner meg om Guds godhet og det vakre i livet. Gjennom denne bloggen deler jeg tanker om tro, hverdagsglede, naturens rytmer og små øyeblikk som gir håp. Jeg har alltid hatt et ønske om å spre lys og varme, og tror på kraften i takknemlighet, et smil, og det å se det gode – også når livet er utfordrende. Jeg håper du finner ro og inspirasjon her, og kanskje noe som treffer deg midt i hjertet. Dette er mitt lille digitale pusterom, og jeg er så glad du tok turen innom. Velkommen skal du være 🌿
– Happy
Let our lives counts. Our life span here on earth is very short. So let us focus to what lies behind after death.
‘
Thank you because we can dwell in your presence. Safest haven to be. Let not our sins hinder us to seek you, but cling to you to you even more. To be cleansed and purified by your words.
Thank you for your compassion. For satisfying us every morning with your unfailing love. Your loves that makes us joyful in all our days.
Let us see your mighty works and proclaim them. Thank you for the favor you give to your children…
With enormous informations we acquire daily that we have to chew and understand, different ways to gain satisfaction and happiness, we can be easily tricked by the enemy. Then when we became aware of it, we already gone a long way…..
Father God, help us not to be deceieved by the smooth talk and flattery of people that leads to our destruction. Help us to discern what lies behind their persuading. Let us be wise about what is good and innocent about what is evil.
Reveal to us the truth and the mystery of your words so that we will not fall to the prey of the enemy…
God is not human, that he should lie, not a human being, that he should change his mind. Does he speak and then not act? Does he promise and not fulfill? Numbers 23:19
Father, you said that you are not a man that you should lie. You promise and you fulfills.
God, many times, we get tired of waiting for your promised answers. Sometimes we doubt. But thank you for the reminder that you do what you promised.
You said that if we believed, we and households will be saved. You promised to forgive our sins and heals all our diseases. That if we obey and believe, we will lack no good thing.
Thank you for your promises. There is no God like you. Your promises are the best promises we could ever get.
You keep your love to us who wholeheartedly comtinue in your way. As you fulfill your promises, let us do ours. To aspire to be like you in thoughts and in deed.
I don’t know if it is my age that gave me a reason to think of my legacy. What I could leave to my descendants? I am not rich. I am not a famous person either. But I am what God created me to be and that is what matters the most.
I told my youngest daughter of mine that I don’t have riches that she can inherit from me, but I have boxes of prayer journals and my diaries. Those things are my treasure. I do hope that she one day will appreciate those words from me.
Anyway, how about what my descendants? It is the desire of my heart that I can leave them a legacy. A life that is lived in obedience to God. So that I can inspire them too to put their faith in God.
I believe that most of us like to leave a legacy to our descendants that they can be proud of. But to make it possible, we need help from above.
Father God, let us put aside our own agenda for your greater plan. You said in your words that no eye has seen, no ear has heard and no mind has imagine what you prepared for those who love you.
1 Corinthians 2:9
So if we want to see great things to happen in our lives that we couldn’t imagine, a legacy to leave behind, then we ought to love God and obey him.
Thank you Oh God for your word is near us. It is in our mouth and our heart. We just need to confess it and believe that it will come to pass. Thank you that everyone who put their trust in you will never be put to shame.
For en gang skyld, kan jeg kalle meg en rosa blogger. Det er på grunn av drakten og kofferten og at jeg er en blogger, ikke på grunn av at jeg er kjendis, for det er ikke jeg. Låner bare tittelen fra kjendisene:)
Det var meldt storm den dagen og det kom mye snø, men det hindret ikke meg til å reise. Jeg både gledet og gruet med denne dagen. Gruet pga. dårlig vær og at jeg måtte dra fra katten min som var nødt til å være ute i minus grader. Heldigvis har jeg snille naboer som kunne mate mitt kjæledyret mens jeg var borte. Og hun overlevde:) Samtidig, gledet jeg meg for å være sammen med familien.
Ja, den rosa bloggeren skulle til Kragerø. Hun var blitt invitert av niesen sin som heter Lindsey, som bor der med familien sin. Hennes yngste sønn skulle dåpes den helga.
Her bor dem.
Som sagt, var det storm den dagen og det var mye forsinkelser. Vi ( søsteren og svogeren) ventet på flyplassen fra klokka 12:30 til klokka 18.00 før flyet gikk. Men vi kom frem til slutt. Ble hentet av mannen til niesen min og ble kjørt til Villa Bergland Hotel etter at vi hilste på familien og fikk mat.
Her er hovedhuset til hotellet
Vi bodde på nr 11
Dagen ettterpå gikk vi en tur for å se oss om. Det var ikke snø og det var nydelig vær faktisk.
Tok sjansen å ta noen bilder for å fange de dyrebare øyeblikkene
Det fleste utlendinger sier at nordmennene er kalde og ikke kunne vise frem følelser. Men etter å ha bodd lenge i Norge, fant jeg ut at det er ikke det egentlig. Min mann er norsk og han er i hvert fall et varmt menneske som viser omsorg til familie. Han hjelper stadig noen som spør om hjelp. Jeg har opplevd at norske folk viser sine følelser i mange tilfeller og er omsogsfulle mennesker.
I det siste, opplevde Filippinene, hjemlandet mitt den verste stormen noen gang hadde rammet landet. Norge hadde sendt hjelp med en gang. Det var en handling som ikke kunne gjøres av kalde mennesker. Og flere lag og organisasjoner arrangerte innsamling overalt. Og det ble også gjort her på Brekstad, hvor jeg bor. Folket hadde bare et mål. Å hjelpe!
Ordføreren vår reagerte straks da han så de hjerteskjærende bilder fra Filippinene. Han snakket med han som hadde ansvaret på kulturhuset om han kunne sy sammen en konsert for å kunne samle inn penger til de som var rammet av katastrofen på Filippinenne. Man kunne ikke hjelpe alle, men i hvert fall noen, sa han. Jeg at det var godt gjort allikevel.
Etter en uke, var alt i boks
Her viste de frem blider fra Filippinene både det som var bra i Filippinske kultur og de som var fælt som dere ser på bildene.
Bildene fikk oss til å gråte innvendig. Jeg tror mange ble berørt.
Etter å ha sett på bildene, begynte konserten. En orkestra kom fra Rissa for å spille gratis som hjelp til innsamlingen. Jeg må si at de ikke bare har gode hjerter, men at de har virkelig talenter. Musikken vi hørte på var så vakker at vi både hørte og følte. Man får jo gåsehud av å høre på dem.
Så ble det etterfulgt av en ung man som sang som Pavarotti. Da reiste nesten alle sammen opp for å klappe. Det var så nydelig. Synd at jeg ikke fikk med meg navnet. kanskje noen som kjenner han igjen på bildet?
Etterpå viste de en intervju som CNN gjorde med Erlend Johannessen. Han har vært mye i media i det siste og er den store helten som har berget livene av de ungene han hadde på barnahjemmet
” Streetlight” på Filippinene. Men nå trenger de virkelig hjelp til å begynne på nytt igjen. Inntektene fra konserten går til dem.
noen av ungene på barnahjemmet
Så fortsatte konserten. De kom en gruppe av fem gutter og en ung jenta. Guttene spilte veldig livlig musik og jenta har sunget ” Opps, I did it again av Britney Spears. Da så jeg at det fleste sang med og føttene begynte å trampe. Jeg fikk lyst til å danse til og med. Et avbrekk fra de triste stemningen i salen.
Vår kulturskolelærerinne bidro med en sang og spilte piano. Sangen hennes handlet om himmelen som faller ned. Jeg følte at jeg ble gynget opp og ned mens hun sang. Denne damen har en vakker stemme som hun også bruker til å synge til de eldre på sykehjemmet der jeg jobber. Imponerende.
så ble da tid til auksjon. Mange lokale kunstnere bidro med deres verk til inntekt til Streetlight. Fine malerier som dere ser.
Alle sammen ble solgt. Jeg kjøpte det siste bildet. Jeg likte det og samtidig bidro jeg litt til innsamlingen.
Det var mange andre også som bidro med penger og annet som Fagforbundet, Ørland Sparebank og Hovde Hønseri .
Etter auksjonen, ble det underholdningen igjen. Denne gangen, var det Kristoffer, en ung og begavet mann som sang og spilt på piano. Han er halv norsk og halv filippinsk.
Etterfulgt av Mary Ann, som er også halv norsk og halv filippinsk. Hun oversatt en kjent filippinsk sang til norske språket og sang den for oss. Det betyr mye synes jeg. Og nydelig stemme , har hun også.
Så ble det en gruppe musikkere. Sangen handlet om lys. Passet perfekt for Streetlight.
Den siste opptreden var fra den berømte Lisa Olden som skal snart reise til America og Canada på turne.
Etter konserten, ble det mat å få. Vi filippinske damer har laget mat. Jeg har laget kylling karri.
Min søster Lourdes, riskake
Jeg fikk ikke mulighet til å ta bilder av matbordet pga masse folk som sto i kø. Håper de likte maten.
Har bare lyst til å takke alle som gjorde denne konserten mulig. Gode hjerter av varme folk. Uforglemmelig konsert for oss alle sammen. Vi filippinske som bor her er så takknemlig for all hjelpen fra nordmennene. Norge er et vakkert land med snille mennesker.
Takker også de andre damene som har laget maten.
Til høyre, Anca er fra Romania, men hun har virkelig stått på og hjalp. Fin dame med et godt hjerte.
Lourdes, Doreen, Jessa og Maries
Letecia ga pengene som hun fikk som gaver fra hennes bursdag til Filippinene.
søte damer med søte smil
De andre som også bidro med sitt som Jolly, Cristina og Lilet var ikke med på bildene, men takk for støtten girls:)
