En tøff og en hektisk dag

I dag gikk det rundt i hodet på denne kjerringa….føler at jeg begynner å bli gammel.

Treninga hos fysioterapeut gjorde ikke under. Ettersom jeg har fibromyalgi, skulle jeg egentlig ikke trene hardt og ikke mer en halv time. Men det har vært hardt trening hos fysioterapeuten og isteden å bli sterkere, ble jeg bare enda mer utmattet og smertene i kroppen forverret seg. Fant ut at jeg må bare slutte med det og bruker heller kreften min til å klare jobben min og heller trene på min måte.

Det var tøft å være på arbeid når man føler seg som en 80 åring. Men jeg takker Gud for hjelp til å klare dagen.

Påskehønen smiler til tross for smerter og utmattelser. Føler meg som en klovn. Skal gjøre andre glad selv om innvendig gråter jeg. Bra at jeg er veldig glad i de eldre slik at jeg klarte å holde ut.

Klarte faktisk å bake muffins til dem til kaffe. Så ble det også sittedans, bingo, allsang og grublespill.

Middagen som jeg serverte til de eldre kom fra storkjøkken.

Jeg takker Gud for styrke til å klare jobben og for alle hjelpere på jobb:)

Hjem fikk mannen min oppskrift til middagen vår. Fra Hjemmet blad.

Og han laget det med kjærlighet til sin kone:)

Godt med salat at åt:)

Etter middagen fikk jeg hvile litt før jeg måtte på et møte i jobb sammenheng.

Så dagen har vært både tøft og hektisk. Likevel, er jeg takknemlig for at jeg klarte å bidra noe i samfunnet i dag.

Ny dag i morgen og ny muligheter:)

Enn du? Hva har du gjort I dag?

 

ALLE DISSE TINGENE

For jeg kan gjøre alt ved Kristus, som gir meg styrke. Filipperne 4:13

Alt! Hva er det vi kan gjøre? Sove, spise, kommunisere, arbeide, lære, lese, lytte, være kreative, trene, leke, tenke, blogge blant annet. Det står at vi kan gjøre alt ved Kristus som gir oss styrke.

Men etter min forståelse, ikke alt vi gjør er Kristus med. Hvis vi sladrer, er det ikke gjennom Kristus vi gjør disse tingene. Hvis vi spiser for mye mat som gjør oss syke, hvis vi bare jobber for egen vinning, hvis vi er kreative for å lure andre mennesker, hvis vi trener for mye som går utover helsa, spiller 24/7 eller tenker dårlige tanker, så gjør vi ikke disse tingene gjennom Kristus. Fordi Jesus Kristus ikke vil gjøre disse tingene fordi han er rettferdig og hellig.

Gud sa at vi kan gjøre alt gjennom Kristus som gir oss styrke. Det betyr at selv om vi automatisk kan gjøre alle de gode tingene jeg skrev ovenfor, men det er ikke med vår egen innsats at vi kan fungere i disse områdene, men gjennom Kristus.

Æren er ikke vår, men til Kristus. Så husk at det ikke er vi, men gjennom Kristus.

 Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved tro på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Galaterbrevet 2:20

Bønn:

Kjære Gud, jeg takker deg for at du gir oss styrke til å kunne gjøre mange ting. La oss ikke ta alt for gitt fordi alle disse tingene kan være borte på et øyeblikk. Men når vi erkjenner at alt kommer fra deg, vil vi være sikre på at du også kan forsørge oss i tider når det er mangel. Når vi erkjenner Ditt nærvær i våre liv, kommer vi til å gjøre de rette tingene. Jeg priser og takker deg. I Jesu navn ber jeg. Amen

 

Det var ikke jeg som gjorde

Ikke mitt sitat ..men “alledisseordene” på Instagram.

Ikke min tegning, men mitt eldste barnebarn.

Ikke mitt råd…men fra et “Hjemmeblad”

Men det er vel lov å låne og dele videre? Navnet av de som laget står på bildene. Så, de får æren av hva de har laget:)

Låner du sitater fra andre eller lager du selv?

Ha en fin dag:)

The pain

Hadde nevnt i forrige innlegg om regnet i dag. Jeg vet ikke hvorfor, men når det er dårlig vær, blir kroniske smerter jeg opplever enda verre. Men tenkte at jeg må prøve likevel å gjøre noe.

Først en treningstime med fysioterapeut. Etter treningstimen med fysioterapeut, var jeg allerede veldig sliten og kroppen vil helst finne senga. Men jeg bet tennene sammen og dro til jobben. Tenkte at jeg kunne jo fortsatt prøve. Skulle bare jobbe 3 og halv time og kanskje jeg kunne fortsatt bidra til livsglede for de eldre. Uansett, å være sammen med dem gir gjensidige glede og verdt å prøve.

Begynte med å gi velværestell til en mannlig beboer på sykehjemmet. Klippet neglene hans både på hender og føtter og han fikk fotbad og massasje.  Under pleie, hørte vi på gamle norskesanger på Spotify. Beboeren sang med og sa at det var fine sanger. Etter stell, sa han at det var godt. Hans lykke ble min lykke og ga meg styrke til å jobbe videre. Samlet sammen andre beboere på stua og det ble sittetrim, quiz. allsang og dans med noen.

I går jobbet jeg for hjemmeboende( aktivitetssenter) og der kunne jeg bruke kjole. Så i går var jeg  en påskehøne. Tenkte på Frodith som har fredagskjole dag. Og jeg i mandagskjole.

Da jeg var endelig ferdig med arbeidet, kom jeg hjem til  sussebasen med ferdig laget middag. Stekt torsk, ris og stekt løk med purreløk. Det var godt og jeg har som plommen i egget.

Etter middagen var jeg segneferdig og sovnet på sofaen. Det var deilig. Nå kan jeg skrive litt:)

Jeg så dette sitatet på Pinterest laget av min datter og jeg lånte det. Jeg synes det passer til min dag i dag og kanskje din?

 

Mette bruker å si ” Lag deg en fin dag”. Så hvorfor ikke?

Og Solliv finner lykke overalt. Jeg fant min lykke i dag blant annet hos Kjerringtanker  da hun nevnte at jeg blant en av de bloggere hun leser:) 

Hvordan gikk dagen din?

My battles

God morgen til deg. Jeg hører regner øser ned mot taket og vinden uler ute.

Yes! Det blir en deilig dag med masse vann og drikke:)

Håper jeg får skinne som en sol I dag for de eldre I hver fall:)

Men først jeg må kjempe….min daglig kamp.

Sitater lånt fra min datter:)

Kjemper du akkurat som meg?

Usynlig fiender?

Ønsker deg en solskinnende dag:)

What we should wear

 

Don’t make me mad!

I disse koronatider…la meg dyrke hobbyen min:)

He he. Lånt bilde fra min datter på Filippinene. Hun liker å shoppe online:)

Brødsmuler

Det ble mye brød snakk hos meg i det siste. Men det er faktisk den vi alle trenger hverdag. Men det er greit å spise brød, men er det noen som vil ha BRØDSMULER?

Kanskje fuglene eller høner,  men vi er da verken høner eller fugler? Vi har heller ikke nebb eller vinger? Vel, noen ganger synes jeg at jeg er som fugler når jeg spiser mye frø blandet i brødet. Jeg  synger med det nebbet jeg har, selv om min mann ikke ville høre på meg.

I virkeligheten, føles det av og til at vi bare får bare brødsmuler fra andre. I bloggverden,  ser det ut som man får bare brødsmuler fra toppbloggere….vi som ligger i bunnen av blogglisten. Vi ville gjerne ha det samme brødet toppbloggere har…men det er ikke plass til alle på toppen. Ja, det er alltid forskjell på folk. Er det bra at det er forskjell på folk? Det er sikkert ulike mening om det.

For de som lever alene….kanskje de vil si at de ikke får brødsmuler engang av kjærlighet fra en dame eller mann? Vel, kanskje de trives med å være alene? 

Jeg synes i det siste at jeg får bare brødsmuler av varmen fra solen.

I min barndom hadde vi bare fått brødsmuler fra andre. Brukte klær, almisser, litt penger for mye jobb, lite mat osv. Jeg ville ha nye klær og rikelig med gaver. Julegaver, bursdagsgaver osv. Ikke jobbe i hjel for en liten sum av penger. Jeg ville ha rikelig med mat og ikke matrester fra andre.

Jeg husker at min mor og jeg jobbet for en risplantasje som var eid av andre. Jeg var omtrent 11 eller 12 år gammel tror jeg den tiden. Plantet ris hele dagen i solens hete og med igler som sugd blod fra føttene våre. Jeg var livredd, helt utslitt og lei meg, men hadde ikke noe andre valg. Vi måtte ha mat. Vi fikk  2 pesos hver for jobben. Det vil si at nå veksler vi 1 krone  med 5 pesos.  Så, vi tjente noen ører for heldagsjobb som den gang var nok til å kjøpe ett kilo ris. Jeg hatet det livet. Jeg har svarte negler både på føtter og hender på grunn av gjørmen jeg badet i i plantetiden. Og huden min var svidd av solen. I høstetiden hadde jeg såre føtter og hender. Og da jeg fikk mulighet til å dra derifra, lovet jeg meg selv at jeg skal aldri i hele mitt liv plante  eller høste ris igjen. Takk og pris for de som fortsatt gjør det…for jeg vil fortsatt spise ris. Men det var ikke bedre å jobbe som hushjelp heller. 

Helst ville jeg ikke ha brødsmuler og jeg tror ingen menneske vil ha det. Vi foretrekker å ha ting i overflod og ikke mangle noe. Men det eneste vi får rikelig nå er coronaviruset og vi får bare brødsmuler av frihet og vi klager. Lei av det hele.

Jeg vil ikke ha brødsmuler jeg heller før jeg leste om en kvinne som ville ha det.

Fant denne kvinnen Matteus: 15: 22

En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.

Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.

Mors kjærlighet. Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærlighet vi har til ungene være. Kjærlighet som vil gjøre alt for å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige ting bare for å berge sitt barn. Jeg har i hvert fall gjort det. Måtte gjøre mitt hjerte til stein. Måtte dra fra ungene mine for å jobbe i Norge slik at de kunne gå på skole og fikk en bedre fremtid. Det var veldig tøft…men jeg hadde ikke noe andre valg.

Som denne kvinnen hadde gjort.

Hun ropte til Jesus, selv på den tiden var det ikke vanlig for kvinner  å rope på gaten, særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det.  Kjærligheten til hennes datter var for sterk at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun fikk svar fra Jesus.

Matteus 15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne  ikke et ord.   Jesus lot henne rope, han ble verken irritert eller fornærmet.

Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet?  Det ville være flaut, ikke sant? Hvis de er ikke KJENDISER selvfølgelig. I Norge, bruker man ikke å rope til folk på gaten heller.

Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.

Det var disiplene som reagerte. Det klarte ikke mer å høre på kvinnes rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. De hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.

Har dere opplevd det? Rope og rope om hjelp, men ble avvist? Eller dere avviste noen som ba om hjelp? Hadde ikke tid…hadde ikke noe til overs å gi…har ikke helsa til å hjelpe osv.

Jeg har opplevd det mange ganger og det var veldig skuffende. Særlig nå når helsen min skranter.

Vi er vel alle sammen opptatt på hver sin kant. I hvert fall føler jeg det at jeg har mer enn nok å gjøre. A busy woman!  Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Men det er jo mitt valg for jeg har ikke ro i meg. Time is gold for meg. Så min bønn er at jeg skal klare å roe meg ned. At jeg må lære å prioritere a ta vare på meg selv slik at jeg kan ta vare på andre. 

Som regel, liker vi ikke å  bli forstyrret. Kanskje lukke både øyne og ører for andre manns nød? Og helst for telefontiggere? Man tenker kanskje at man har mer nok med seg selv. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir.  Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og fant ut at man får tilbake rikelig glede når man gir. Alle kan vel fortsatt gjøre  noe eller gi noe? Det er bedre det enn ingen ting?

Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.

Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.

( Den tiden, var Jesus første oppgave  var å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )

Hva tror dere denne moren måtte ha følt da Jesus sa at han var ikke sendt til å hjelpe henne? Det må være forferdelig. Å bli nektet om hjelp?  Men hun ga seg ikke. Jeg ville i hvert fall bli såret. Men så bra at kvinnen ikke ga opp. 

Matteus 15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham  og sa: «Herre, hjelp meg!»  Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste verset. Føltes som jeg var den kvinnen som spurte om hjelp. For jeg hadde gjort det mange ganger. 

Nå ba kvinnen på sine knær og bønnfalt Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun viste at Jesus kunne gjøre noe.

Men Jesus  svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. ( Jesus understreket hva som var rett å gjøre)

Nederlag igjen for kvinnen. Var hun bare en hund? Men kvinnen ga seg ikke og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres. ( Kvinnen var jo klok. Hun argumenterte ydmyk med Jesus).

Matteus 15: 28  Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.

Hva tror dere kvinnen måtte ha følt etter at Jesus hørte på henne og datteren bli helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig. Hun ble enda mer bevist på Guds nåde er for alle som tror og ikke gir opp.

Tenkt dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det står jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte seg, og den skal adlyde.

 

Så jeg har lært at for å bevege Gud, man trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp.

Trenger å tro at det han sier skal skje og at hans kjærlighet til hver og en er virkelig.

Jesus ønsker at vi ikke skal gi opp å be og vi må tro. Han viste medlidenhet og det bør vi også. 

Så jeg skal i hvert fall fortsette å prøve å be og tro. I tillegg, vise medlidenhet  til andre i ord og gjerninger. Om jeg har bare brødsmuler, kan jeg også gi det for Gud kan  forvandle det til et brød for andre.  Som han gjorde mot den kvinnen i dagens tekst.

Hva med deg? Har du bare fått brødsmuler i det siste eller gitt brødsmuler til andre?

Bønn

Takk kjære Gud for dine ord som er livet for oss. Vårt daglige brød. For åpenbaringer fra dine ord. La oss sulte etter dine ord hver dag som vi sulter etter mat. La oss være ditt levende budskap til alle rundt oss. Med våre ord og gjerninger.

Gi oss forståelse på dine ord og gjøre det levende for oss.  La oss også være en velsignelse for hverandre som du velsigner oss. La oss se andre med dine øyne. For du har barmhjertige  øyne. La din kjærlighet strømme til oss og til andre. La oss være takknemlige for hverdagen vår. La oss gi Deg ære for alt ting vi gjør.

I Jesu navn jeg ber. Amen