Brød smuler!

 

I dag jeg skal snakke om brød. Alle sammen er oppatt av det. Vi er jo avhengige av å spise brød. I hvart fall de fleste. Og helst grov brød.

Det finnes ulike sorter brød for enhver smak.  F.eks Grov brød, havre brød, hvit brød osv.  De som ikke tåler mel spiser knekke brød i forskjellige varianter.

 

I bibelen snakket også Jesus om brød. Matteus 4: 4

 

Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket  lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

 

Hva gjorde Jesus med Guds ord?

 

I følge bibelen var Jesus  avhengig av Guds ord hver dag.  Og han forkynte det. Jeg er også avhengig av å spise Guds ord hver dag. Jeg føler at det er noe som mangler i hverdagen min hvis jeg ikke har lest og hørt noe fra Guds ord den dagen.  Det blir som insulin sprøyte for de som har diabetes på en måte, eller alkohol for dem som er alkoholikere, men mye bedre.  Jeg lurer på om noen der ute er som meg? For det et vel ikke vanlig i disse dager. De fleste er avhengig av å lese dagens avis første ting om morgenen. Ville vite hva som er dårlig eller gode nyheter i det siste. Det er det  som er bra med Gud’s ord. Det er bare gode nyheter  og ny inspirasjon å få hver dag.

 

I det siste har jeg hørt mye rart om meg fordi jeg deler Guds ord. De sier at jeg er ikke utdannet prest engang. I tillegg, snakker jeg gebrokken norsk.  Hvilken rett har jeg da som er bare en vanlig kvinne? Men, jeg lurer bare på om Jesus og disiplene gikk på bibelskole? Gjorde de det? De har vel lært om skriften i synaggogene. Men de var jo vanlig menige mann. Jesus var jo en snekker og de andre var fiskere.Men de forkynte jo Guds ord. De var inspiret av Gud og  ble ledet hele veien.  I tillegg,  hadde de kommunikasjon med Gud hver dag i form av bønn.





Har bare lyst til å si at jeg deler Guds ord fordi det inspirerer meg og hjelper meg å gå den rette veien. Det gir meg fred, glede og råd i vanskelige stunder.  Jeg deler jo bare mine opplevelser med Gud og hans ord. Og jeg  håper at noen andre også skal få inspirasjon og styrke fra den levende Guds ord i deres hverdag.

 

 

I Norge er vi så heldig  at vi har tilgang til bibelen og kan fritt lese det. Noen land, har ikke  tilgang til bibelen i det hele tatt og det er forbudt å lese det. Og de risikerer deres liv hvis de leser eller deler innholdet til andre. I tillegg  finnes det fortsatt folk som er analfabeter som ikke kunne lese i det hele tatt. Heldigvis, ikke i Norge.

 

Bibelen er jo gitt til oss som ord fra himmelen. Og da bør vi  egentlig lese den og ikke bruke  som en pynt på hyllen for å  samle støv. Den skal egentlig mediteres, for å lede oss til den rette stier og for å bygge troen vår og som inspirasjons kilde. Man bør jo ikke lese det for å finne noe man kan dømme sin neste eller for å tjene penger, som kanskje noen andre gjør.  I tillegg, å lese Guds ord er den eneste måten  vi kan bli kjent med livets kilde. Da blir livene våre mer levende også. Det opplever jeg i hvert fall.

 

Ja, ja. Tilbake til det vanlige brød. Det er greit å spise brød, men er det noen som vil ha brødsmuler?

Kanskje fuglene, men vi er da ikke fugler! Vi har ikke hverken nebb eller vinger.

 

Jeg vil ikke ha brødsmuler jeg heller før  jeg leste om en  kvinne som ville ha det.

 

Lese i Matteus: 15: 22

 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre du Davids sønn, miskunn deg over meg. Min datter er hardt plaget av en ond ånd.

 

Det var en mor som ropte til Jesus og ba om miskunnhet fordi hennes datter var plaget av en ond ånd.

Mors kjærlighet!  Har dere hørt om det? Det er den ekte kjærligheten vi har til ungene våre. Kjærligheten som vil gjøre alt for  å beskytte eller berge barna våre mot alt ondt. Og det er typisk for oss mødrene å gjøre alt vi kan for å hjelpe våre barn. Man kan til og med gjøre uvanlige ting, utfordrende eller farlige avgjørelser bare for å berge sitt barn.

 Som denne kvinnen har gjort og mange andre kvinner hadde gjort.

 Hun ropte til Jesus, som kanskje på den tiden  ikke er vanlig for kvinner  å rope på gaten ,særlig til mannfolkene. Men hun brydde seg ikke om det.  Kjærligheten til hennes datter var for sterke at hun brydde seg ikke om utfallet, bare hun får svar fra Jesus.

 Matteus  15: 23 Men han ( Jesus) svarte henne  ikke et ord. 

 ( Jesus lot henne rope, han ble hverken irritert eller fornærmet)

  Tenkt dere selv hvis noen vil rope og rope navnet deres på gaten for å få deres oppmerksomhet. Det ville være flaut. Hvis de er ikke kjendiser, selvfølgelig.

 Disiplene vendte seg til ham og bad: Gjør deg ferdig med henne, hun roper etter oss.

 Det var disiplene som reagerte. De  klarte ikke lenger å høre på kvinnens rop og ba derfor Jesus å gjøre noe med det. Apostlene hadde ikke medlidenhet til kvinnen. De ville bare kvitte seg med henne.

 Det fikk meg til å tenke om meg selv? Jeg er en opptatt kvinne.  De fleste er jo vel det. Har bestandig mye på gang og 24 timer i døgnet er ikke nok for meg. Så  min bønn er at jeg ikke skal være fokusere på meg selv, men at jeg også skal ha tida til å høre på andres rop om hjelp rundt meg og gjøre noe med  det. Kan ikke hjelpe alle, men i hvert fall den som Gud sender i mitt liv.

 Hva med dere? Noen ganger liker vi ikke å bli forstyrret og ville bare  lukke både øynene og ørene for andre manns nød. Man har liksom mere nok med seg selv. Men Gud sier til oss: «Gi så skal du få». Det betyr at vi skal få belønning for alt det vi gir.  Om det er et smil, tid, penger eller et lyttende øre, en berøring har vi mulighet til å gi. Mange har prøvd det og fant ut at man får  rikelig tilbake velsignelser når man gir.

 Tilbake til historien om moren som ropte til Jesus om hjelp.

 Matteus 15: 24 Men han ( Jesus) svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk. ( Jesus oppgave var først  å lede Guds utvalgte folk til Guds rike. )

 Hva tror dere denne moren har følt da Jesus sa at han ikke var sendt til å hjelpe henne? Det må være forferdelig. Å bli nektet om hjelp.  Men hun ga seg ikke.

Matteus  15:25-26: Da kom hun og kastet seg ned for ham  og sa: «Herre, hjelp meg!» Nå ba hun på sine knær og bønnfalt Jesus. Prøvde å vekke hans medlidenhet. Hun vet at Jesus kan gjøre noe.

  Men Jesus  svarte:« Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. ( Jesus understreket hva som var rett å gjøre)

 Nederlag igjen for kvinnen. Men kvinnen ga seg ikke  og hun svarte . Vers 27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, « men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres. ( Kvinnen var  jo klok. Hun argumenterte med Jesus om brødsmulene. Hun hadde ikke spurt om ei skive eller skalken på brødet. Men bare brødsmulene som hundene også får.

 Matteus 15: 28  Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil. Og datteren ble frisk i samme stund.

 Hva tror dere denne kvinnen følte denne gangen etter at Jesus hørte på henne og datteren bli helbredet? Glede og takknemlighet selvfølgelig! Hun ble enda mer bevist på Guds nåde er for alle som spør og tror.

 Tenkt  dere det? Jesus ble ikke rørt av kvinnens rop om hjelp, men han reagerte på hennes tro. Og det forteller meg hvor sterk troen kan være. Det stor jo i bibelen at hvis vi har tro så stor som  et senneps frø, vil vi kunne si til et fjel å flytte seg, og den skal adlyde. 

 Så for å bevege Gud:

 Vi trenger å tro at han hjelper dem som roper om hjelp.

 For å bevege Gud:

Vi trenger å tro at det han sier skal skje.

 For å bevege Gud:

 Vi trenger å tro at hans kjærlighet til oss er virkelig.

   Jesus ønsker at vil ikke  skal gi opp å be og vi må tro, vise medlidenhet og gjøre noe med det.

 Så fortsatt å be og tro. Mirakel skjer til dem som tror!

Bønn

 Takk kjære Gud for dine ord som er livet for oss. Vårt daglige brød. For åpenbaringer fra dine ord. La  oss sulte etter dine ord hver dag som vi sulter etter mat. La oss være ditt levende budskap til alle rundt oss med våre ord og gjerninger.

 Gi oss forståelse på dine ord og gjøre det levende for oss.  La oss også være en velsignelse for hverandre som du velsigner oss. La oss se andre med dine øyne. For du har barmhjertig øyne. La din kjærlighet strømme til oss og til andre. La oss være takknemlig for hverdagen vår. La oss gi deg ære for alt ting vi gjør.

 I Jesu navn. Amen



 

JOY

 

 

 

Hvem snakker vi om?

 

    Hvem snakker vi om?

 

Jeg  leste dette verset en morgen…… og det fikk meg til å tenke…..

 

Filipperne 3:1 For øvrig brødre gled dere i Herren.

 

Hvor er min glede ?

 

Med ærlighet kan jeg si at jeg finner glede i mange ting.

 

Jeg finner glede fra alle ting jeg klarer å gjøre og skape.

 

Jeg finner glede ved å lese en god bok.

 

Jeg finner glede ved å være sammen med familien.

 

Jeg finner glede av å se på den fine naturen, soloppganger og solnedganger

 

Jeg finner glede i maten og drikke.

 

Hva med dere?

 



 

Jeg tror at dere er jo nesten akkurat som meg. Finner glede i alle disse ting. Men hvor er Gud i alle disse ting som gleder oss?

 

Blir vi glad ved å snakke om andre? For det er normalt at vi prater om hverandre på godt og vondt. Dømmer og priser andre for hva en gjør. Vi er jo alle skyldige fordi noen ganger gjør vi det bevist eller ubevist. Vi snakker om urettferdigheten som blir gjort av andre.  Vi har vår egen kriteria hvordan en person bør leve. Men av og til glemmer at vi ikke er perfekt heller. I tillegg er det ikke vi som skal dømme, men Gud.

 

 

Det står i Guds ord: Gled dere i Herren.

 

Men hvordan skal man gjøre det? Skal vi snakke om Gud hele dagen? Skal vi glemme alle våre forpliktelser og bare være sammen med Gud i bønn? Jeg tror alle blir enige med meg at det er ikke slik Gud mente med de ordene.

 

Alle sammen er opptatt på hver sin kant. Om man er pensjonist, har man fortsatt mye å gjøre . Dagen går så fort at vi ikke merker at vi blir eldre til vi feirer bursdag. Men det er jo bra at vi blir gamle, det betyr at vi fortsatt lever.  Det fleste har kanskje vondt mange steder i kroppen, både de som er fortsatt unge eller de eldre. Men, fortsatt vi vil leve og se at det spirer og gror rundt oss.

 

Å glede seg i Herren tror jeg at uansett hva vi gjør, hvor vi er, hva vi tenker, skal vi være obs på Guds nærvær hele tiden. Egentlig er det en betryggende tanke at Gud er med oss hele tiden. For vi trenger ikke å være redde når vi står i en farlig situasjon, for den som er sterkeste går sammen med oss. Når vi er i mørke, Guds lys skal skinne igjennom og tvinger bort mørke til å forsvinne.

Når vi har det vondt, finner vi lindring og hjelp fra Gud gjennom ulike måter. Går vi gjennom ild og vann, er han sammen med oss. Når vi tenker sammen med ham, tenker vi bare gode tanker om vår neste. Når vi ser med hans øyne, dømmer vi ikke oss selv og andre. Når vi føler med hans hjerte, kan vi elske våre fiender. Han gjør oss oppmerksomt på velsignelsene han gir oss hver dag og hvordan kan vi være en velsignelse til andre. Og når vi ser på hans skaperverk, kan vi også se skaperen bak det. Faktisk, når vi er opplever hans kjærlighet til oss, kommer det automatisk at vi søker han i bønn og lengte etter å lese hans ord. Fordi i Gud’s ord  finner vi  styrke, liv og trøst. Vi trenger ikke å være prester for å lese bibel. Det er fritt for oss alle til å lese det. Og det er som en skattkammer for den som finner sannheten i det.

 

Jeg for min del henter inn styrke og inspirasjon fra Guds ord hverdag. Jeg er avhengig av å høre hva han sier til meg i alle områder i mitt liv og hvilken vei jeg bør gå. Og hvordan jeg skal være mot min neste. Jeg kan si at jeg klarer det ikke alene uten Gud. Og jeg tror det er et ønske fra Gud at vi skal være avhengig av ham. Ikke for å gjøre oss svake, men for å gjøre oss sterke.

 



 

Paul sa i Filipperne 3:8- Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir. Men den rettferdighet jeg får ved tro på Jesus.

 

Det høres fælt ut. Vi skal tape alt for Jesus skyld. Men egentlig, er det beste som kunne ha skjedd med et menneske. Fordi når vi har Jesus, da har vi alt og kan vi seire over fienden og trenger ikke å frykte for fremtiden fordi Gud skal være der også.

 

Så gled dere i Herren for alltid.

 



 

Min bønn for oss alle:

 

Far, la oss ønske dine ønsker.

 

La oss drømme dine drømmer.

 

La oss elske som du har elsket.

 

La oss bringe ære til ditt navn.

 

La oss bli fylt av din visdom.

 

La ditt lys lyse veien foran oss.

 

La dine ord vanne vår lengtende hjerter.

 

La oss se skjønnheten i ditt skaperverk.

 

La oss være ydmyk i alt ting vi gjør.

 

La oss se med dine øyne.

 

La oss være barmhjertige mot andre som du har vært mot oss.

 

La oss tilgi de utilgivelige.

 

La oss elske de uelskelige.

 

La oss tro de umulige.

 

La oss stole på deg i ukjente steder.

 

L a oss gi med giverglede hjerte.

 

Og Far, la oss ble helbredet kropp, sjel og ånd og

 

 blir fylt av din stryke og kraft.

 

Slik vi kan være til hjelp til vår neste.


JOY

 

La meg se, høre, føle og sanse!



 

Gud, jeg har lyst til å se, høre, føle, sanse og leve…..

 

 

 La meg smake av din herlighet.

 

La meg se ditt verk gjennom denne fargerike blomster.

 



 

La meg se deg gjennom skyene…

 

 

 La meg vokse og trives som dette tre…..

 

 

La ditt lys trenge igjennom mitt livs mørke sider…….

 

 

 La meg blomstre og dufte deilig som denne rosen…….

 



 

 

Hjelpe meg til  ikke bli kald

 

 

 

 

Hjelp meg  til å fly i horisonten og være fri .

 

 

La meg se dine henders verk……..

 



 

La meg svømme i din hellighet.

 



 

Og Herre, la meg føle, se og sanse ditt nærvær i alle omrader i mitt liv.

 

JOY