Jeg og min sussebass besøkte Reins Klosteret en dag. Ordet klosteret minner meg og nonner. Min mann hadde sagt engang at jeg passet i slike klosteret for jeg ber så mye akkurat som nonnene. Ja, ja, jeg lever ikke akkurat som dem for jeg er jo gift og lever ikke heller isolat fra samfunnet. Ikke engang i disse korona tider:) Men jeg har ikke imot dem. Jeg beundrer dem for deres arbeid og solidaritet. 

Da vi var der, så det ut som det var ingen i bygningene. Mulig det var på grunn av coronaviruset det også.

Info om Rein klosteret.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Hovedbygningen ved Rein kloster er særpreget og monumental.

Historien forteller at Harald Hårfagre tok gården til odel og eie da han la under seg Trøndelag på 870-tallet. Beliggenheten tyder på at stedet for den tid hadde vært sete for bygdas høvdinger. Gården rein kan være over tusen år gammel.

Den mest iøynefallende bygningen ved Reins kloster i dag er den gamle hovedbygningen, som ble oppført i 1866. Den er sammenbygd med ruinene etter klosterkirken. Hovedbygningen er for tiden under restaurering. Arbeidet foregår etter de strengeste prinsipper for antikvarisk istandsetting.

Tilbake til nonnene: Nonneklosteret på Rien ble grunnlagt på slutten av 1220-tallet av Skule Bårdsøn. Det var kloster her i 300 år, og nonene tilhørte trolig Augustinordenen. Den mest kjente personen som bodde på klosteret, er dronning Margrete Skulesdatter. Hun flyttet tilbake til sitt fødested Rein etter at hennes mann kong Håkon Håkonsøn døde i 1260. 

For øvrig er det romanfiguren Kristin Lavransdatter som har brakt kunnskapen om Reins kloster lengst ut i verden. Sigrid Undset lar Kristin leve sine siste år ved klosteret, hvor hun dr som offer for svartedauden.

En av husene nederst (øverste bildene) er Haugestua. Opprinnelig vært et lysthus, og var plassert ved ” Kirkegårdsplanken i skråningen ned mot Botn. 

Thomas E, Horneman( 1819-1899) flyttet stua opp til kirkegårdsgjerdet. Halve stua ble brukt som prestekontor og den andre halvparten var barnerom for dem som skulle ha barnedåp. 

Bygningen ble tatt ned i 1905 og flyttet hit opp til Haugen. Her hadde den funksjon som lekestua for Hornemanfamiliens barn i flere år før museet påtok seg ansvaret for bygningen. Haugestua ble restaurert i 1993. Så mye som mulig av det gamle panelet er bevart. Alle detaljer er utført så lik det originale som mulig.

Nederst bildene er Alleburet. Det har også levd en omflakkende tilværelse. Buret fungerte opprinnelig som militært telthus og stod plassert ved ekserserplassen på Langsand. 

Buret ble flyttet til alleen ved Reins kloster og i 1813 tatt i bruk som kornmagasin i Rissa. Magasinet skulle ha tilstrekkelig lager av godt såkorn til utlån i tilfelle dårlige høster med mangelfull modning,

I 1860-årene opphørte ordningen, og kornbeholdningen ble solgt. Midlene fra salget ble brukt til grunnfond for dannelsen av lokal sparebank. Fram til 1950-årene fungerte buret som kornbur for gården Reins kloster før museet etter hvert tok ansvar for buret, og flyttet til haugen.

Etter reformasjonen ble Reins Kloster igjen kongsgård. Men da kongen sist på 1600-tallet hadde behov for økte inntekter, ble eiendommen først pantsatt og senere solgt på private marked. Familien Hornemann overtok Reins kloster i 1704, og helt siden da har gården vært i denne familiens eie. Gården drives i dag med melkeproduksjon, og er en av de største gårdene i Trøndelag.

Borggården omgitt av hovedhuset, kirkeruinene, borgstua og og meieriet utgjør et intimt rom, godt egnet til teaterforestillinger, konserter og gudstjenester. Hver sommer arrangeres det Klosterdag ved Reins kloster, der stedets historie presenteres i tablåer og skuespill.

Forfatteren Johan Bojer vokste opp på en husmannsplass under Reins Kloster, og hans diktning er sterkt kynnet til dette stedet. Noen av Bojers mest kjente romaner (bl.a, “Den siste viking” og ” Folk ved sjøen”) beskriver folket og miljøet på plassene under storgodset Lindegård ( Rein kloster). I 1932 ga Johan Bojer penger til gjenoppbygging av den gamle tømmerkirken på Rein.

Parkanlegget som omkranser gården ble restaurert på 1990-tallet, Parken i Reinshaugen er åpen for publikum hele året, og det er lagt vekt på å gi besøkende natur-og kulturhistorisk informasjon underveis. 

En hyggelig tur til stedet. Liker du å besøke slike steder?