I was truly impressed and surprised while looking at these 17 behind the scenes photos that was perfectly created by veteran producers, who uses latest technologies to catch the attention of the viewers.
Man sier at a ha en blogg er å ha en plass hvor man kunne kunne skrive sine tanker og opplevelser. Så jeg er blir med i trenden. Håper du også.
Dagbok
Været :
I dag regnet det, men nå skinner sola utenfor vinduet. Det er elleve grader. Det er ikke akkurat sommer temperatur de.
Jeg tenker:
At jeg er heldig som overlevd fallet fra vinduskarmen i dag på arbeid da jeg skulle henge gardiner på vinduet. Jeg var dum nok til å klatre over vinduskarmen, men heldigvis hadde jeg ikke bruket bein og hodet fungerer fortsatt selv om jeg har slått meg på betong golvet.
På kjøkkenet:
Var alt ryddet etter middagen. Min mann har laget fiskekaker til middag med kokte poteter for ham og ris til meg.
Jeg har på meg:
en svart topp og en gammel pyjamas som jeg tok på meg etter arbeid.
Jeg lager:
hekler for tiden en kjøle for min dokke
Jeg lurer:
på om jeg skal lage smoothie i kveld. Ideen er fra rubriks.blogg.no
Jeg leser:
fortsatt kompedium nr 2. Snart ferdig:)
Jeg ber: for min datter og en søster som har det tøft akkurat nå.
Jeg lærer:
å skrive og skrive
Rundt i huset:
Jeg skulle egentlig luke ugress igjen, men det har regnet i de siste dagene…så da får det vente litt
Jeg funderer:
hvordan jeg skal få tiden til å strekke til med alt jeg har lyst til å gjøre.
Dagens ord:
En av mine favoritt ting: Min samsung note
Planer resten av uken: Lese ferdig ” Fjellroser nr 23 i bokserien.
<img style="display: block; margin-left: auto; margin-right: auto;" src="https://fbcdn-sphotos-h-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xpa1/t1.0-9/p526x296/10384306_759713187406458_3326012154022652396_n.jpg" alt="Bilde: Perfectly imperfect Febz of Pause & Appreciate Similar pages you'll surely like: Start from the Heart, Kid's World & Maybe One Day
Gud, jeg ber for at vi skal gå den rettferdighetens vei. Til å være rettferdig i tankene, med ord og handlingene våre. Hjelp oss til å vandre med deg i tide og utide. Når det er fred og når vi er i krig. Når det er godt vær og når det stormer. I tøffe tider som i gode tider.
Jeg ber for at vi ikke skal ta det for gitt din godhet og nåde. Isteden, la det bli et mål for oss å gi ære til ditt navn. Å ta vare på det navnet du har gitt oss. Være lydig hvor en du leder oss.
Tilbakeblikk fra mine ferier fra Filippinne. Innlegget er fra min engelske blogg: joysnotepad.blogspot.com
Being at the beach makes one hungry. So after refreshing up, we decided to go out and try the Palawan’s cuisines.
Bilao at Palayok Restaurant
We went to this native restaurant so that we can taste their specialties there.
As you can see, the restaurant was made of small nipa huts sorrounded by native plants.
This little bridge and the posts were made of bamboos. Under this bridge swims different kinds of fishes.
There are also smaller huts inside to dine for two or four persons.
They sell souvenirs too! Not me, but souvenirs behind me!
We choose a long table because we were many!
And their specialties. Nam, nam
Seafoods with coconut milk and vegetables
Clams and squids with coconut milk
Fried crabs in butter and garlic
And a picture together with my mother as a souvenir.
And now, back in the city of Manila. This is my is my eldest sister in her little store. We are going to visit our mother before I leave to Norway again.
My mother lives outside the city. She loves to plant as you can see in the picture.
Inside the house! My grandchildren were with us.
Ethan, my youngest grandchild that time is waving goodbye to me!
And breakfast together with my mother! And with that I say ” You mean so much to me mother:)
Bye Philippines and until next time again.
Sometimes I have to be apart from the people I love, but that doesn’t mean I love them less.
Igjen, deler jeg en av mine ferier med min familie på Filippinene. Skrevet på engelsk hentet fra min engelskebloggen: joysnotepad.blogspot.com.
Her hadde jeg krøllete hår:)
Well, vacation won’t be complete without swimming in the beach. So we are on the way to explore the islands.
And me, enjoying the ride!
First stop: Snake island. But believe me we haven’t seen any snake there. My daughter in-law in the picture.
But before anything else, we have to eat. My second daughter ordered ready made food, so all we needed to do was to enjoy the meal.
But the kids couldn’t wait. And here they are having fun! For them who lives in the city, it is heaven being at the beach.
My youngest grandchild that time, learning how to swim!
And look what they saw in the water! Small fishes!
Next stop was Starfish Island. But we didn’t bother to go there because we were not so interested to see the starfish because if we want to, we must know how to swim because they are in the deep water. And the kids couldn’t swim and so are we.
Then, we decided to stay in Isla Pandan resort to enjoy the rest of the day.
Now, we are in the water!
And my son too!
My second daughter with me! She is my carbon copy…well almost:)
Now, time to say goodbye again!
My mother and my daughter and her family!
But taking picture as a souvenir is a must!
That is all for today and see you next time !
“Thought for the day”
How good and pleasant it is for brethren to dwell in unity. Psalm 133:1
<img src="https://fbcdn-sphotos-g-a.akamaihd.net/hphotos-ak-xfa1/t1.0-9/s403x403/10273550_480279132071597_4641958114429307509_n.jpg" alt="Bilde: When we are able to have compassion for others we become wise enough to gain an understanding about them.. With understanding, fear fades away and with fear gone we will gain acceptance. With acceptance love will likely follow.. Everything and everyone, needs a little understanding and a lot of love.. April Peerless — — — — — — Welcome to Spiritual Quotes and meditations… This page is a little bit of all faiths. I believe we are all on a Spiritual journey and that we each play a part for the greater good, all of us learning as we go along. If we can take away the labeling that separate us there is so much to learn from one another. This is why I created this page in hopes to be a part of higher understanding for us all. May we open our minds and our hearts while in this beautiful Era, 'this time of spiritual awakening,' and embrace each other for our differences rather than just our similarities. I started this page to give of myself to others. I did not know it was you who would give to me. I want to thank you for your continued comments, likes and shares, all of which inspire me to carry on… I love your light! April
I vårt samfunn , bruker vi å sette menneske i forskjellige båser selv om man prøver å likestille alle, som er et mål for de fleste:
Rike
fattige
syke
kjendiser
tiggere
alkoholikere
narkomane
arbeidsledige
ansatte
handikappede
prostituerte osv.
Egentlig, det er litt vanskelig å skille disse betegnelse, fordi en kan både være rik og alkoholiker samtidig. Handikappet, men i full jobb . Man trenger ikke å være prostituert for å leve som et hor osv. Men uansett hvilken type mennesker man er, så tilhører det en gruppe eller har en betegnelse.
Hver og en av oss tilhører en av disse gruppene. Mitt spørsmål er: Hvor er vi i disse båsene? Hvor har vi lyst til å være, men ikke har mulighet? Hvorfor velger vi å tilhøre en gruppe som vi har kanskje mulighet til å avstå?
Eller er vi fornøyd hvor vi er nå?
I menneskelig synspunkt, ønsker vi alle å tilhøre de som er rike eller kanskje berømte, ikke de som er syke og de som er arbeidsledige. Vi ønsker ikke å være en utstøtt. Men noen er ikke så heldige, og de endte opp som en del av de ikke så populære gruppe mennesker. Hvem liker vel å være syke eller uten arbeid? For å snakke om å være handikappet? Å tigge for mat?
Men, hvordan behandler vi de mindre heldige enn oss? Hvordan takler vi hvis vi havner i en elendig situasjon. Hva med Gud? Hva ville Jesus ha gjort?
La oss lese om det i bibelen? Håper at du er fortsatt med. Ordet bibel skremmer hvis noen eller et kjedelig tema for noen. Det kan jo være interessant for de som søker sannheten da.
En gang han var i en av byene, kom det en spedalsk mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren. Jesus rakte ut hånden og rørte ved han. « Jeg vil,» sa han., « bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte. Luke 5:12-13
Se på det! Jesus trengte ikke egentlig å røre denne mannen med spedalskhet. Han kunne bare si et ord , og han kunne bli helbredet . Men han viste omsorg ved å røre ham . Det har ikke vært noen som hadde gjort det mot denne mannen pga. hans sykdom. Han trengte sårt å bli berørt. Jesus ga det han trengte mest, pluss leget han.
Kan du forestille deg følelsen av den utstøtte? Å være spedalsk førte til at ingen ville ha noe med ham å gjøre. Redd for å bli smittet. Men Jesus , som er Gud , gjorde og helbredet ham . Og jeg tror at fra da av ble mannen overveldet av Guds kjærlighet. Tårene strømmet på hans en gang sårede ansikt . Plutselig var han ikke en utstøtt lenger. Han fikk tilbake livet sitt . For en forandring! Og tenk hvor glade vi kan også bli, hvis vi kan være et verktøy for en utstøtt å få hans eller hennes liv tilbake .
Å skrive dette innlegget fikk meg til å gråte fordi jeg har vært en gang en utstøtt i samfunnet . Jeg var før en av de som var uheldige . Jesus rakte ut en hånd til meg og løfte meg opp fra den gjørmete gropen jeg var inne og hadde gitt meg et nytt liv . Det er derfor, jeg skriver dette innlegget . For å fortelle at Jesus virkelig kan forandre liv . Og nå er det min tur til å nå ut og gi en hjelpende hånd .
I disse tider er det ikke naturlig å møte en med spedalskhet på gata, fordi sykdommen kan nå kureres. Men de prostituerte, tiggere, hjemløse, alkoholikere, narkomane er overalt. Folk som kanskje bare trenger noen til å lytte til dem og gi en trøst. Et varm gi dem et varm måltid. En som kunne berøre dem uansett hvor skitten de er. Folk som er utstøtte. Jesus viste et eksempel. En utfordring til oss å nå ut og tilby en hjelpende hånd. Et snev av kjærlighet. Guds kjærlighet gjennom oss. Og se andre gjennom øynene til vår kjærlige Gud.
Husk :
Så i dag oppfordrer jeg hver og en inkludert meg selv til å nå ut og tilbyr en hjelpende hånd. Gjør det som Jesus hadde gjort! Se andre med nådefulle øyne og ikke fordømmelse. Bare hjelpe. Løfter opp og være en velsignelse.
Et besøkt til et ” Crocodile farm” på Filippinene. Innlegget er fra min engelske bloggen: Joysnotepad.blogspot.com. Dette er fra en del år tilbake.
The farm is found near the heart of Puerto Princesa City, about 20 to 30 minutes away by tricycle or minicab. Apart from its conservation role, the farm operates commercially by breeding and raising crocodiles, and eventually harvesting them for their meat and skin. Crocodile skin can be used for producing leather, while crocodile meat, often described to taste like chicken meat, is considered a delicacy. There are actually famous restaurants in Puerto Princesa City, like Kinabuch, that serve dishes out of crocodile meat.
The guided tour starts at the museum where one has to sign up and pay the entrance fee of P25 before entering. Among others, the museum features the skeletal remains of the largest crocodile caught in the Philippines. It has a length of about 5 meters from the nose to the tip of the tail, and was discovered to have eaten half the body of a human. One can also see dioramas and portraits showing how Filipinos deal with these creatures then and now.
So here are the the living, scaring crocodiles…
There are also different kinds of animals there!
Like this bird:)
I believe this is an ostrich…
turtles which my grandchildren loved….
another kind of animal creatures which I forgot the name!
And here are my sweet crocodiles!
old and young sweet crocodiles:)
They are a couple:)
And my youngest grandchild that time whom his father had to carry all the way. Afraid of crocodiles:)
We are all smiling, but scary inside. Luckily, the mouth of the crocodile was tied with an unseen string.
