Dokkene

 

Jeg jobber som aktivitør på et sykehjem.  På grunn av det har jeg mulighet til å kunne finne på å lage mye artige ting sammen med de eldre. Jeg husket da jeg begynte å jobbe der for en del år siden, fant jeg en del strikkede lapper som de eldre hadde strikket. Så jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe med dem. Det jeg gjorde var å sy sammen strikkede lapper til dokker.

(bildene er litt tåkete. Tok bilder av dokkene fra min engelske bloggboken)

 

   

Så heklet jeg kjoler til hver og en av dem. Hadde også sydd ansiktene til dem som varierte fra et smilende, surt eller sovende fjes.  Hver og en har fått sin egen personlighet gjennom ansiktene.

 

 

 

Disse dokkene fremkalte ulike følelser hos kjøpere og mottakere. Jentene som fikk dem ble glade har jeg hørt, men ikke den jenta som fikk dokken med surt fjes. Den ble kjøpt på aktivitetssenteret for å gi til en jente som skulle ha bursdag. Men hun kastet dokken da hun fikk den fordi hun ville ikke ha en dokke med et surt fjes. Kjøperen kom tilbake med den og spurte meg om jeg kunne forandre ansiktet, men jeg sa at dokken var laget slik og hun blir slik. Det er en sjarm med det fordi som mennesker er vi også forskjellige. Ikke alle ser smilende ut hele tiden heller. Til slutt beholdt kjøperen  dokken isteden. Det gjenspeiler kanskje kjøperens personlighet fordi hun er en dame som sjelden smiler.

Når jeg lager disse dokkene, bestemmer jeg hvordan de skal se ut. De kunne ikke klage til meg og si fra at de ikke ville ha det ansiktet jeg lager til dem. Hvis jeg lager et blidt fjes, da blir dokken slik. Hvis jeg lager et trist fjes, blir den trist hele tiden. Og de ikke kunne røre hendene og føttene heller. De er avhengig av hvem som vil eie dem. Enten blir de liggende på en boks eller hylla eller blir lekt og pratet med.

Jeg tenker at det er jeg som skaperen av dokkene. Men jeg også ble skapt av noen. Jeg ble skapt av Allmektig Gud. Heldigvis, hadde ikke Gud laget meg akkurat som jeg hadde laget dokkene. Dokkene hadde ikke annet valg. Jeg derimot fikk et valg eller flere. Gud hadde gitt med mulighet til å kunne smile eller le når jeg er lykkelig, gråte eller være sur når jeg er trist og når livet er for tøft. Han har gitt meg hender til å kunne skape ting og gjøre mye.  Trøste noen. Føttene til å kunne gå der jeg ville. Jeg er hans skaperverk og han elsker meg med ubetinget kjærlighet. Den følelsen hadde jeg ikke til mine dokker. Jeg blir jo selvfølgelig glad når jeg klarer å lage en dokke, men jeg kunne ikke gi liv til dem og elsker dem ikke med ubetinget kjærlighet. Gud derimot ga meg liv og gjorde det levende for meg.

source av bilde med bibelvers

Og det er ikke bare meg Gud har skapt.  Han har skapt hver og en av oss. Unike til og med og ga oss liv. Han har skapt oss med hensikt og ikke bare for oss selv.  Vi er her for hverandre😊

Og det viktigste er at han døde for hver og en av oss slik at vi kan bli tilgitt for syndene vi hadde gjort for de er sikkert mye. Han vil at vil skal være sammen med ham en dag i paradiset. Og der tror jeg finnes bare blide fjes😊

Bønn: Kjære Gud, takk for at Du har skapt oss unike slik at vi kunne utfylle hverandre. Jeg ber for at vi skal se hverandre gjennom Dine øyne. Se nøden rundt oss og gjøre noe med hendene og ressursene du har gitt oss. Til å høre Din stemme hverdag slik at vi blir ledet til rette stedene vi bør gå. Til å spre glede og lysstrålene. Og til å velge å smile og ha et positivt sinn uansett hva vi måtte gå gjennom. Takk for at du sa:

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Matteus 11:28

Med ønske om nydelig dag for alle!

Ligaya

 

 

 

 

Dorull kunst

Hei! God morgen:) Det er lørdag og her skinner solen og lokker til uteaktiviteter.

Men for noen kan det være fint med inne aktiviteter hvis det regner akkurat der du bor.

Her er en type aktivitet hvor alle kan gjøre.

Dorull kunst. Ja, det går an fortsatt å bruke dorullene. Denne gangen som et redskap for å lage kunst.

Klippe dem slik

Dype i maling som er spredd på et fat

og stemple dem på et ark flere ganger

Jeg brukte disse fargene en i gangen. Stemple oppi hverandre

Her brukte jeg gult, oransje og grønn. Man kan variere farger etter ønske.

Ideen fant jeg på Pinterest. Jeg tenkte at de eldre

der jeg jobber kan også lage kunst med dorullene. Enkelt men sjarmerende:)

Dagens ord i dag i min journal

Følgende bilder er ekte kunst. Guds skaperverk:)

Avslutter innlegget med dagens bønn for alle og ønsker dere en god dag:)

Kjære Gud, takk for at vi kan vandre sammen med Deg gjennom livet. Du gir oss rettledninger gjennom Dine ord, i ulike situasjoner og mennesker Du sender i våre liv.

Når vanskelighetene kommer, er Du alltid der?sender oppmuntring?nytt håp og minner oss på å sette våre lit til Deg.

La oss alltid høre  på Din røst når Du kaller på oss uansett hvor vi er, hvor opptatt vi er og hvem vi er sammen med. I gode eller dårlige tider. 

Jeg ber for at vi skal alltid stå til rådighet til å være Ditt redskap til å formidle Din kjærlighet til verden. Takk for hjelp til å ta et skritt om gangen.

Til å reise opp igjen når vi faller.

Takk for Dine velsignelser som gjør oss også i stand til å velsigne andre.

Til å gi vår tid, kjærlighet, forståelse, tilgivelse og tålmodighet til andre som Du også viser til hver og en av oss.

Hjelp oss Herre til å være trofaste under stormene i våre liv og når vi har overflod av velsignelser.

Jeg ber for hver og en i Jesu navn. Amen

 

Kongeriket

 

Source of the picture

See the source image

 

En dag da jeg holdt på med å gjøre rent huset, hørte jeg plutselig en stemme som snakker til meg. «Søk først Guds rike,» hvisket stemmen. Hva var det?» tenkte jeg.  Da jeg fortsatte med det jeg holdt på med, hørte jeg det igjen i mitt indre: «Søk først Guds rike.» Da spurte jeg, «var det du Herre som snakker til meg?» Ordene var kjent for meg for dem hadde jeg lest i bibelen. Kanskje Gud hadde lyst til å fortelle meg noe…tenkte jeg. Da tok jeg bibelen og begynte å blad om sidene. Jeg visste at ordene var i Det Nye Testamente.

Jeg har funnet ordene i Matteus 6:33. Jeg leste til vers 24. Det står:» Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Hva er det Gud vil fortelle meg om disse ordene? Da begynte jeg å snakke med Gud. «Hvorfor forteller du meg disse ordene? Jeg har da funnet Ditt rike. Hva mer vil Du at jeg skal gjøre?» Da hørte jeg en stemme inne meg som sa:» Har Du virkelig funnet mitt rike?» «Jeg tror det Herre» svarte jeg.  «Viste Du alt om mitt rike? Vet Du alt om meg?» spurte han meg. Der og da kunne ikke svare ja Herre. For jeg visste for lite. Så minnet Gud meg den gangen jeg skulle til Norge.

Egentlig viste jeg ikke noe om Norge inntil min søster giftet seg med en nordmann.  Søsteren trengte en aupair. Hun spurte om jeg vil ta imot jobben. Det var for meg et svar fra himmelen, ettersom jeg strevde å få endene til å møtes. Jeg har tre barn som trengte penger til mat og skolegang. Det lille jeg tjente var ikke nok da.  Faren deres hadde sviktet. Men, før jeg kunne reise, måtte jeg forberede masse papirer slik at jeg kunne få arbeidstillatelse til Norge. Den tiden var det fortsatt lov å ansette en i familie som aupair, så jeg var heldig.

Norge var et ukjent land for meg den tiden. Det var 30 år siden og vi hadde ikke internett for å google om forskjellige land. Hadde ikke engang telefon hjemme.  Så det var ikke lett å finne informasjon om Norge. Og de fleste filippinere har bare øyne i Amerika og ikke Europa den tiden. Det lille jeg vet, fikk jeg vite gjennom min søster som bodde i Norge. Alt korrespondanse foregikk gjennom brevet. Da spurte jeg Gud hva han mente om min første reise til Norge.  Han sa at den tiden, da jeg skulle reise til Norge hadde jeg masse spørsmål som:

Hvordan reiser jeg dit?
Hva måtte jeg forberede?

Hva slags land er Norge?

Hva slags språk snakker folket der?

Hva slags type mennesker bor der?

Hva slags klima har landet?

Ønske dem velkomne utlendinger til landet?

 Og når jeg er kommet til landet, burde jeg selvfølgelig lære språket og bli kjent med nordmennene, kultur, klima, lover og regler og hvordan å bli integrert i samfunnet.

Og nå etter å ha bodd i Norge i mange år, har jeg fortsatt mye å lære. Og jeg lærer fortsatt norske språket, kultur, lover og regler. Har ikke sett hele Norge heller. Og det er jo drømmen min. For det er et vakkert land.

Da sa Gud: «Slik er det å søke mitt rike.»

Du trenger å:

Utforske det

Forstå mer av mitt ord gjennom Bibelen.

Lære hvordan jeg gjorde og gjør ting.

Forstå min vilje og være lydig.

Lære lovene og reglene i mitt rike.

Lære hvordan jeg jobber med deg og andre mennesker.

Å være oppmerksom på mitt skaperverk.

Til å lære meg som Din Far, frelser, venn, forsørger, lege og trøst, veileder, kilder av liv og visdom osv.

Jeg vil at du skal søke mer av mitt rike fordi det er stort og uendelig og du er en del av det. Det er en skatt. Og dess mer du vet om meg og hvordan jeg opererer, dess mer kommer du til å forstå meg. Og hvis du gjør det, da vil du ha fred uansett hva som skjer i ditt liv, din familie, og rundt deg. Og da trenger du ikke å bekymre deg for morgendagen fordi Jeg skal være der for deg. I tillegg kan du se andre med mine øyne. Barmhjertig og tilgivende.

Da tenkte jeg at Gud virkelig elsker meg. Han har omsorg for meg. Han vil at jeg skal «søke hans rike først» for min del og jeg tror det er det han ønsker for hver og en. For Guds kjærlighet dekker alle.

 

Ligaya

 

En ny dag

En ny dag for skapningen her

En ny vei til å ferdes

En ny dag til å møte

En ny verden til å betrakte.

Ha en fin dag alle sammen.

Dagens ord: 
Everything on earth has a purpose, every disease has a herb to cure it. and every person has a mission.

Mourning Dove

Ligaya

 

Slutten

Da er snart slutten på dagen og i dag har det vært en herlig og begivenhetsrikdag. Ettersom solen kom med sin strålende glans i dag, fikk jeg og min mann lyst til å dra en tur til sentrum for å se på folketoget. Jeg tok noen bilder…men vet ikke om jeg kunne publisere dem uten tillatelse, så jeg publiserer bare dem som det går an som bildet av meg og hunden:)

Og bilene til utstilling

Ettersom vi bor bare i et lite sted, tok det  bare en time til å se ferdig toget.

Til middag hadde mannen min tilberedt stekt lammelår og fløtegratinert potet og jeg bakte pavlova kake til dessert. Vi spiste oss til maten tittet nesten ut av ørene 🙂

Etter middagen tok vi en velfortjent middagshvil og da vi våknet,  spiste vi igjen den nydelig kaken. Men vi måtte forbrenne kalorier og bestemte derfor til en liten fjelltur. Halv time kjøring fra der vi bor, en kilometer gåing og  opp til fredsengelen 400meter over havet.

Nydelig utsikt på toppen

Så nå er det bare å ta kveld etter en varm dusj:)

Hvordan gikk dagen din?

Ligaya

Magda Ugle

God morgen og  gratulerer med dagen til alle.

Det er hilsen fra meg og Uglen Magda. Magda fikk se dagens lys i går før 17.mai. Det tok litt tid før hun bli født fordi matmoren har det travelt og vonde armer. Men nå endelig kan hun nyte sommeren i fulle høyder.

Og å sette på et tre er det beste hun vet.

Eller huske litt på en gammel huske

 

Men matmoren er redd for at Magda flyr av sted, så hun må flytte inn på stua

Eller ligge seg i to store puter

Og endelig blomster kirkebærtreet mitt

Avslutter innlegget med dagens bønn:

Takk Gud for inspirasjon jeg får fra Dine ord og fra andre som Du hadde inspirert til å skrive ned ordene Du gir til dem. Takk for at jeg blir tent som et lys. Jeg får nytt tilskudd av energi og mot. Jeg får den kraften jeg trenger til å møte utforingene i livet mitt: åndelig kraft, intellektuell kraft, følelsesmessig kraft og mye mer.

Herre, når jeg leser, hjelp meg alltid til å huske detaljene som jeg kanskje ikke får med noen ganger fordi jeg leser ukonsentrert eller har det travelt. La meg se helheten og de viktige budskapene.

Jeg ber også at jeg skal lese mennesker som jeg leser bøker.  La meg se det hele mennesket, ikke bare fra en vinkel eller en handling som kanskje ikke har vært bra i mine øyne. La meg se andre som Du ser dem.  Med kjærlighet og forståelse. Lær meg kunsten å be for dem isteden og overlate resten til Deg. Hjelp meg alltid til å være god mot min neste uansett hvem de er og hvordan de er mot meg.

Jeg ber i Jesu navn.

Amen

 

 

En mann til eie

LAGET PAPIRMENN
Dagens kunstaktivitet på aktivitetssenteret der jeg jobber besto av å lage papirmenn. Damene mener at de kan heller lage en mann til seg selv. Papirmannen er i hvert fall trofast og stikker ikke av. Så det ble en papirmann på hver. 

 

Den første ser trist ut

En blid en. Ferdig resultat

Fire papirmennene til utstilling:)

Avslutter med en vits:

Mannen sa til kona si: “Jeg må ærlig talt si at jeg liker din svigermor bedre enn min”.

Ligaya

Pingviller National Park ( Island)

Tilbakeblikk:

Har delt en del innlegg om Island hvor en ev mine døtre  og hennes sønnen hennes var med. 

Kusinen min og hennes mann som bor der kjørte oss rundt og en av plassene vi besøkte var “Pingviller National Park. Den er en veldig stor park og det tok litt tid å se alt, men verdt turen. Det var så mange turister. De kom med busser. Vi kom jo litt tidlig og det var ikke akkurat mye folk ennå. Det var overskyet derfor bildene var ikke helt fine. Men vakker nok for meg:)

Her er skiltet om plassen

Fjell av steiner. Det har rikelig av det i Island

Vi så en foss og gikk først dit

Fossen var nydelig

Det var mange små fossene rundt omkring

F

Også vann områder

På vei til toppen

Min datter og mitt barnebarn

Toppen på den ene siden

En ting er sikkert. Når filippinske folk er på tur, har vi alltid med oss mye mat. Kusinen min våknet om natta bare for å tilberede alt maten. Hun er snill med oss besøkende:)

Det var den turen!

Avslutter med dagens ord:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til å gode gjerninger,

som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Efeserne 2:10

Ligaya

Mitt livshistorie

Dette er fortsettelsen av historien om mitt liv fra barndommen av og i voksen alder før jeg kom til Norge.  Jeg har sagt det før (forrige innleggene) at jeg skriver denne historien for å inspirere andre som har det vanskelig. Det går an å komme seg ut av elendigheten uansett hva den måtte være med hardt arbeid og med troen til Guds hjelp. De som har vært slem mot meg har bare vært brukt av Gud til å forme meg til en kvinne som jeg er nå. Jeg har tilgitt dem og ønsker dem vel. Jeg har det bra nå og er lykkelig.

Å kunne skrive om det som har vært vond og som har ligget i mine tanker i mange år er terapi for meg. I tillegg, utvikler jeg norske ferdigheten min og det trengs.

 Jeg har delt denne historien på min engelske blogg, men nå skriver jeg den på norsk. Har nettopp begynt med å skrive og derfor det er mye igjen. Mye å fordøye og smerter at jeg trenger en pause av og til og heller skrive om nåtiden min som er mer lystbetont.

 source
Fattigdommen spredte oss som sauer, som trengte en hyrde. Farmoren fant ut at det ville være bedre for oss å bo hos noen av våre slektninger, som hadde bedre liv enn vi hadde, slik at vi kunne få skolegang. Så ble jeg sendt til en av mine tanter mot min egen vilje. Foreldre mine hadde vel ikke noe valg heller, når de ikke klarer å brødfø oss alle sammen. Faren som var blind og det var bare moren som forsørget oss. Men jeg var redd for å forlate hjemmet og var veldig engstelig. Jeg visste ikke hvordan disse slektningene ville behandle meg. Ville jeg ha en bedre fremtid i deres varetekt? Mange spørsmål som surret i mitt unge sin. Min to år eldre søster var allerede hos dem fra før og det ga meg litt mot til å være borte fra mor og far og yngre søsken.

                                      
Min tante og hennes mann eide to hus. Den første brukte de som verksted i tillegg som leilighet og den andre som et permanent bosted. Min søster bodde i det første huset, gikk på skole der mens jeg bodde i det andre huset. Hver helg kommer min søster hjem sammen med dem. Da ble jeg så glad hver gang vi kunne være sammen. Å ha noen jeg kunne betro meg med og bli trøstet. Å føle at man er ikke alene i verden ga meg styrke.
 Tanten vår (søsteren til faren vår) var ikke slem i det hele tatt. Hun slo ikke oss, men gjorde ikke noe for å gjøre livet bedre for oss, som er da hennes nieser.  Kanskje fordi hun selv ikke hadde noe jobb og ble bare forsørget av hennes mann. Ja, vi ble sendt til skole, men ble behandlet som hushjelper. Jeg forsto selvfølgelig at vi måtte betale for hva vi spiser og for skolegang. Jeg hadde ikke noe imot å jobbe selv heller. Var vant til det, men jeg følte at det ikke var riktig fordi vi spiste ikke sammen med dem, men etter  at de var ferdig. Uansett hvor sultne vi var, måtte vi vente til alle var ferdig med å spise. Naboene visste ikke engang at vi er slektninger av husets eier. Vi fikk ikke lov til å snakke med dem.

   

 

Mannen til min tante var en meget streng mann . Han likte ikke at vi gjør ingen ting.  Jeg skalv inni meg hver gang han var hjemme. Jeg var så redd for at han skulle se meg sittende, selv om alt arbeid var unnagjort. Han kunne bli sint. Hvis det ikke finnes noe mer arbeid for meg å gjøre, finner han alltid noe å sysselsette meg med som for eksempel å vaske toalettene to ganger i samme dag. Han likte ikke at vi tok oss en pause.

En dag, hadde jeg et uhell og brakk toppen av en cisterne på toalettet. Da ble jeg så redd. Redd for hva mannen til min tante skulle gjøre for å straffe meg. Der og da hadde jeg bare lyst til å forsvinne enn å møte hans vrede. Søsteren min, som var hjemme den tiden kunne ikke gjøre noe heller. Jeg gråt og gråt og ba til Gud om hjelp til å få slippe straffen, som jeg visste at jeg kommer til å få. Da min onkel kom hjem og fant ut hva som skjedde, slo han meg så hardt på ansiktet. Jeg var så sjokkert og jeg ble nesten lamme av frykt foran ham. Tårene ville ikke komme ut av redsel at han ville slå meg engang til hvis jeg gråt mens han kikket sint på meg. Han var en stor og sterk mann og jeg var en liten ni år gammel jente. Men hva kunne jeg gjøre? Gråt stille da han forlot meg og lettet over at han bare slo meg en gang. Jeg trodde han skulle straffe med mer enn det. Uansett ville jeg ikke være der lenger. Jeg ville hjem til mine foreldre for å få trøst. Jeg lurte på om hvis de bare viste hvordan jeg hadde det, hvordan ville de reagert da? De kunne kanskje ikke gjøre noe heller ettersom faren min er blind og moren min kom bare fra et fattig vilkår. Det vil kanskje bare knuse deres hjerte og jeg ville bli enda mer trist.
 Ikke nok med det, noen av mine fettere var ikke snille mot meg heller. Det virket som de har arvet farens væremåte å behandle meg. En eldre kusine slo meg bare pga. jeg hadde skåret en sitron på feil måte, ifølge henne. Hvordan kunne jeg vite hvordan hun ville ha det? Hun fortalte meg ikke fra begynnelsen. Forresten, hun trengte bare saften av det og sitronen ville bare bli presset sammen allikevel.  Hvem bryr seg da hvordan jeg deler dem i to? Men det gjorde hun. Fra da av, hatet jeg også henne.

source

 

En av hennes bror elsket å få meg til å gråte. Nå og da brukte han hodeputen min som dørmatte for å tørke bort støvet fra føttene hans. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn gråte. Hvem ville trøste meg? Ingen! I tillegg var de som små sjefer også. Gjør dit og dat.  Hent dit og dat. Klø meg på foten eller massere ryggen min. Det virket som de alltid finner på noe som jeg måtte gjøre for dem. Jeg hatet dem, og jeg gråt mye . Tårene var min venn. Jeg skulle ønske at vi ikke var fattige. Jeg skulle ønske jeg kunne endre på det elendig livet mitt . “Hvor er du Gud ? ” Det var ropet fra mitt hjerte . Jeg gråt og ba, men jeg trodde at Gud hadde problemer med å høre min bønn om hjelp. Kanskje en dag ville han lytte . Lytte til min bønn om hjelp . Høre ropet fra den som er undertrykt . Jeg følte meg så alene. Ville det være bedre å be til den onde  isteden? Tanken skremte meg, men kanskje han kunne hjelpe meg . Men han var ikke tilstede. Kanskje det var han som var med meg da derfor  livet mitt så vanskelig. Jeg flyktet da til eventyr verden hvor jeg kunne være en prinsesse og har alt jeg kunne ønske meg…….der kunne jeg i hvert fall smile. I den virkelig verden har det bare vært kun hat og smerter som bodde i mitt hjerte og lykken og smil var fremmed for meg.

 

Jeremia: 29:11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker  og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

JOY

Hvis dere har lyst, kan dere lese begynnelsen her:

1.http://happy.blogg.no/1367953872_askepottjeg.html

2.http://happy.blogg.no/1370973630_det_var_en_gangmin_hi.html

3.http://happy.blogg.no/1371970951_kjrlighet_ved_frste_b.html

4.http://happy.blogg.no/1373087161_hva_forandret_livet_m.html