Jeg satte meg et mål om å lære noe nytt om Guds skapelse hver dag – i dag ble læreren min en sjøku.

I dag så jeg en video av en sjøku. Jeg visste ikke engang at et slikt dyr fantes i havet. Det fikk meg til å undre: Finnes det “kopier” av alle landdyr i havet? Jeg vet om sjøhester – og nå altså sjøkyr.

Så jeg spurte Gud:
Hva kan jeg lære av dette dyret?

Jeg oppdaget at sjøkyr (manater) lever i varme, grunne kystområder og elver – særlig i deler av Amerika og Vest-Afrika. De tilbringer nesten hele livet i vannet. De tåler dårlig kulde. Blir vannet for kaldt, kan de bli syke. Derfor holder de seg i varme områder eller søker mot varmere kilder om vinteren.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det fikk meg til å smile litt. For jeg og sjøkyr har faktisk noe til felles. Kroppen min liker også varme bedre enn kulde – jeg fungerer ikke helt på topp om vinteren.

Det står at de tilbringer nesten hele livet i vannet. Det meste av tiden går faktisk med til å spise.

Hvordan lever de?

De beveger seg rolig og sakte gjennom vannet.
De hviler mye – ofte svevende stille under overflaten.
De må opp til overflaten for å puste omtrent hvert tredje til femte minutt (selv om de kan holde pusten lenger når de hviler).

Og her begynte tankene mine å vandre.

I kristenlivet er vannet for oss Guds ord. Som kristne bør vi tilbringe det meste av livet vårt i Ordet – i “vannet” – og bruke tid på å spise av det.

Ikke i hastverk.
Ikke to minutter her og fem minutter der.
Men langsomt. Bevisst. Nærværende.

Sjøkyrene beveger seg sakte.
Slik bør vi også bevege oss gjennom Guds ord – ikke stresse oss gjennom kapitler bare for å bli ferdige.

De hviler mye, stille i vannet.
Slik bør vi også hvile i Guds ord. Være stille. La det bære oss.

Og slik sjøkyr må opp til overflaten for å puste, må vi også “puste” – trekke inn Guds fred, Guds kjærlighet, Hans nåde og Hans liv.

Sjøkyr er fredelige og nysgjerrige dyr. De lever enten alene eller i små, løse grupper. Kanskje det også sier noe om kristenlivet – fredelig, men nysgjerrig. Åpen for å lære. Åpen for andre mennesker. Åpen for det Gud gjør rundt oss.

De viser også omsorg for ungene sine, slik vi mennesker gjør – selv om vi vet at ikke alle foreldre klarer det ansvaret.

Sjøkyr er planteetere. De beiter på sjøgress, alger og vannplanter. Kanskje vegetarianere har lært noe av dem?  I alle fall vet vi at vi mennesker også har godt av å spise mer grønt enn rødt kjøtt.

Det er utrolig hvor mye man kan lære når man studerer Guds skapelse.
Og i dag var det dette jeg lærte.

Bønn

Kjære Gud,
takk for lærdommen gjennom sjøkuene.

Hjelp oss å bruke tiden i “vannet” – i Ordet – til å hvile i det og spise av det daglig. Lær oss å bevege oss sakte gjennom Dine ord, uten hastverk.

Hjelp oss å alltid huske å puste inn Din fred, Din kjærlighet, Din glede og livet Du gir oss.

Takk for visdommen Du åpenbarer gjennom alt Du har skapt.

I Jesu navn, Amen.

Vet du noe om sjøku?

Noen ganger er jeg i “Hva skal jeg gjøre-modus” med ingrediensene jeg har hjemme. Jeg fikk “coconut pudding flour” for en liten stund siden fra en asiatisk butikk. Og jeg vil prøve å lage noe av den. Så her er oppkriften:

 Ingredienser (4 porsjoner)

• 4 dl kokosmelk (fullfett gir mest smak)

• 2 ss hvetemel

• 3–4 ss sukker (juster etter smak)

  Annonsørinnhold

  

  Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• 1/4 ts salt

• 1/2 ts vaniljeekstrakt eller vaniljesukker

• 1 ss smør (valgfritt, for ekstra fylde)

 Slik gjør du:

1. Bland det tørre først
   Ha mel, sukker og salt i en kjele. Bland godt så du unngår klumper.

2. Tilsett kokosmelken gradvis
   Spe med litt og litt kokosmelk mens du visper.

3. Varm opp forsiktig
   Sett kjelen på middels varme og rør hele tiden. Etter noen minutter begynner den å tykne.

4. Smak til
   Når puddingen er tykk og glatt, ta kjelen av platen og rør inn vanilje og eventuelt smør.

5. Avkjøl
   Hell i skåler og la den avkjøles. Den tykner mer når den blir kald.

Jeg skal strø på mango på toppen når den har stivnet.

✨ Tips

• Strø over ristede kokosflak på toppen.

• Server med mango eller ananas for tropisk vri.

• Vil du ha den mer fast? Tilsett 1 ts maisenna ekstra.

• Ønsker du glutenfri versjon, bruk maisenna eller rismel i stedet for hvetemel.

Resultatet blir vel slik:

Dagens tekst: Markus 8,14–21
Den farlige surdeigen

Refleksjon

Da jeg leste tittelen, tenkte jeg plutselig på surdeigsbrød.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva er fordelene ved å spise surdeigsbrød?

Jeg har funnet ut at de med sensitiv mage ofte opplever at de tåler surdeigsbrød bedre enn vanlig brød. Det kan forbedre næringsopptaket, gi jevnere energi og være et bedre valg for personer som ønsker stabilt blodsukker. Det inneholder ikke vanlig gjær eller tilsetningsstoffer – bare naturlig heving. I tillegg har det lengre holdbarhet og holder seg ferskt lenger uten tilsetningsstoffer.

Men surdeigsbrød er ikke glutenfritt (med mindre det er laget av glutenfrie råvarer). Personer med cøliaki må derfor fortsatt unngå vanlig surdeigsbrød.

I teksten advarte Jesus disiplene mot fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig. Herodes-tilhengerne var en gruppe jøder som støttet kong Herodes, og mange av dem var saddukeere.

Dette fikk meg til å tenke på religiøse ledere eller predikanter i dag som bare velger å forkynne de delene av Bibelen som passer deres egen agenda. Slik arbeider også den onde. Han bruker Guds ord til sin egen agenda. Han fordreier Guds ord for å lokke Guds folk bort fra sannheten. Derfor må også vi, som Jesu disipler, passe oss for den «surdeigen» verden tilbyr. Vi bør lese Guds ord og be Den hellige ånd om å åpenbare sannheten for oss.

Gjæren i dette avsnittet symboliserer ondskap. Akkurat som en liten mengde gjær kan få en hel deig til å heve, kan hardhjertethet gjennomsyre og påvirke et helt samfunn og få det til å vende seg bort fra Jesus. Verden er slik også i dag – den kan føre mennesker til undergang.

Slik er det også med synd. En liten synd kan vokse og bli stor dersom vi ikke tar den på alvor, eller dersom vi tenker at den ikke betyr noe.

Disiplene hadde sett at Jesus mettet flere tusen, men de tvilte fortsatt på hans evne til å ta vare på dem. Kan det være slik med oss i dag? Vi har kanskje lest mange ganger om miraklene Gud har gjort i Bibelen, men likevel tviler vi når vi møter vanskeligheter.

Jesus spurte disiplene om de ennå ikke forsto. Vi bør også spørre oss selv: Forstår vi ikke at Gud kan ta vare på oss uansett omstendigheter?

Som det står i Romerbrevet 8,38–39:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Dette er skrevet av apostelen Paulus og er en utrolig sterk bekreftelse på at Guds kjærlighet er urokkelig – uansett hva vi møter i livet.

Så om det er surdeig eller finbrød spiller ingen rolle – så lenge vi har Jesus med oss.

Bønn

Jesus, takk for lærdommen i dag fra Ditt ord – om surdeigen, om tro og om verden. Jeg ber om at vi må velge det rette brødet å spise hver dag – brødet som kommer fra himmelen. Åpne våre øyne så vi ikke blir forgiftet eller forblindet av fienden. Hjelp oss å se med Dine øyne, høre med Dine ører og kjenne med Ditt hjerte.

Ditt navn være ære, Jesus. Amen.

Noen dager trenger vi ikke mange ord – bare en stille bønn som får lande i hjertet.
Denne bønnen ble til i takknemlighet, midt i det hverdagslige og midt i nåden som bærer.

Bønn for hver og en

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Herre Jesus Kristus,
du som gav Deg selv én gang for alle –
den Rettferdige for de urettferdige –
takk for at Du åpnet veien
og fører oss hjem til Gud.

Takk for Ånden Du har sendt,
pusten fra himmelen,
ilden som tenner frimodighet i våre hjerter
og lar oss tale med glede.

Du, som alt er til ved
og alt er til for,
fant det verdig å fullføre vår frelse
og føre oss inn i herlighet.
La oss hvile i det fullbrakte.

Du er god.
Et vern på trengselens dag.
Du kjenner dem som søker ly hos Deg,
og ingen tåre er skjult for Ditt blikk.

Lær oss å samle våre sinn,
være våkne og klare,
og feste vårt håp fullt og fast
til nåden som åpenbares
i Jesu Kristi lys.

Reis oss når vi faller.
Løs oss fra syndens grav.
Omslutt oss i Din miskunnhet
og tegn våre navn i Dine hender.

Strid for oss, Herre,
når vi ikke har krefter igjen.
Lær oss den stille tillit
som hviler i at Du handler.

Du er nådig –
og vi får komme når som helst,
midt på natten eller i dagens lys.
Som en mor aldri glemmer sitt barn,
glemmer heller ikke Du oss.

Gi oss vår daglige næring,
brød for kroppen
og liv for sjelen.
Når vi glemmer Deg,
hold Du fast ved oss.

For Du er barmhjertig,
rik på miskunn,
trofast gjennom alle tider.

I Jesu navn.
Amen.

Kanskje kan den også få være en hvileplass for deg i dag.

Refleksjon / spørsmål

Kanskje finnes det noe i denne bønnen som traff deg spesielt.
Et ord. En setning. En påminnelse.

Hva trenger du å overgi til Gud akkurat nå?
Og hvor i livet ditt lengter du etter å hvile mer i Hans nåde?

Du er ikke alene. 

Den lille reisende predikanten

Langt inne i vinterlandet vandret en liten gutt med blå hatt og varme, heklede klær. Snøen knirket under støvlene hans, og den grønne vesken hang trygt over skulderen.

I vesken bar han sin største skatt – en liten bibel.

Han het Elias.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Elias var en reisende predikant. Ikke høy og voksen, men liten og modig. Han gikk fra gård til gård, fra hytte til hytte, gjennom snødekte skoger og over islagte stier. Der kulden var sterkest, ville han bringe varme ord.

En kveld kom han til en enslig hytte med lys i vinduet. Han banket forsiktig på døren.

En gammel mann åpnet. Øynene hans var slitne.

“Jeg har med meg en historie,” sa Elias og smilte.

De satte seg ved peisen. Elias tok frem den lille bibelen, åpnet den forsiktig, og leste om håp. Om lys i mørket. Om fred midt i vinterstormer.

Flammene danset i peisen. Utenfor blåste vinden. Men inne ble det stille.

Da Elias gikk videre neste morgen, var mannen ved døren og vinket farvel – med et smil han ikke hadde hatt på lenge.

Elias vandret videre gjennom snøen, med blå hatt og varm tro. For han visste noe viktig:

Selv den minste kan bære et stort budskap.

Elias er mitt syvende hekleprosjekt i år:)

Hittill hadde jeg laget:

Hadde laget to tøfler

Hadde også prøvd meg på akvarellmaling

og laget masse kort

«Try not to become a man of success, but rather become a man of value.»
– Albert Einstein

I en verden som stadig måler oss i resultater, titler, følgere og lønnsslipper, minner dette sitatet oss om noe dypere. Suksess er ofte det som synes. Verdi er det som merkes.

Suksess kan komme og gå. Den kan være avhengig av timing, flaks, nettverk og ytre anerkjennelse. Men verdi – den bygges innenfra. Den formes av holdningene våre, valgene våre og måten vi møter andre mennesker på.

Å bli et menneske av verdi handler ikke om å være perfekt.
Det handler om å være ekte.
Å stå for noe.
Å bidra.
Å løfte andre frem, selv når ingen ser det.

Et menneske av verdi:

• Holder ord

• Viser integritet når det koster

• Behandler andre med respekt

• Deler kunnskap

• Velger rett fremfor lett

Når vi fokuserer på verdi, skjer det noe interessant: Suksessen kommer ofte som en naturlig konsekvens. Ikke fordi vi jaget den – men fordi vi bygget noe som betyr noe.

Spørsmålet er derfor ikke:
“Hvordan kan jeg bli mer vellykket?”

Men heller:
“Hvordan kan jeg være til nytte?”
“Hvem kan jeg gjøre en forskjell for i dag?”
“Hva slags fotavtrykk vil jeg etterlate?”

Ekte storhet måles ikke i applaus, men i påvirkning.
Ikke i berømmelse, men i betydning.

Velg å bli et menneske av verdi.
Resten vil følge.

Med dette, ønsker jeg deg en god onsdag:)

I går hadde jeg en skikkelig “voksenpoeng-dag”.

Det var nydelig vintervær –føltes som jeg skal ha vintertferie:)  Jeg tok båten til Trondheim for mammografi. Ikke akkurat det man setter på ønskelista, men viktig er det!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På båten traff jeg flere kjente – tydeligvis var det “ærend- og sykehustur-dag” for halve bygda. Alltid hyggelig med kjentfolk, selv når destinasjonen ikke er kafé, men sykehus.

Jeg gikk til og fra sykehuset, en halvtimes tur hver vei. Frisk luft, vinterlys og små fotostopp underveis – man må jo dokumentere at man faktisk er ute og går!

Før timen spiste jeg lunsj på sykehuset (salat – veldig sunn og fornuftig, følte meg nesten sporty). Og så fikk jeg komme inn 20 minutter før tiden. Effektivt! Der fikk jeg virkelig brukt voksenpoengene mine.

Selve mammografien… ja, hva skal man si? Det er en ganske spesiell opplevelse å få brystene klemt flatere enn en nystekt vaffel. Ikke direkte behagelig – men heldigvis fort overstått. Vi gjør det fordi vi bryr oss om helsa, og det er jo det viktigste.

Etterpå gikk jeg tilbake til båtterminalen og ventet en halvtime på hurtigbåten. Hjemturen tok omtrent en time, og det var godt å synke ned i setet og bare kjenne at dagens viktigste oppgave var gjort.

Vel framme ble jeg hentet av min kjære mann (hverdagshelt!). Før vi kjørte hjem, tok vi en liten runde innom apoteket for medisiner og Coop for handling. For når man først er ute på tur, kan man like gjerne gjøre unna halve to-do-lista.

Alt i alt en dag med både alvor, frisk vinterluft, kjentfolk og litt brystkompresjon på kjøpet. Livet er en fin blanding av det meste – og jeg er takknemlig for både turen, teknologien og tryggheten.

Har du vært på mammografi i år?

Dagens bønn for hver og en 

Kjære himmelske Far,
Du vår Frelser og Redningsmann,

Som Du har elsket oss med en evig kjærlighet,
lær oss å elske Deg høyere enn alt annet.
La våre hjerter bøyes i takknemlighet,
for Du alene er verdig all ære.

Du forløste oss da vi var fortapt.
Du renset oss fra skyldens mørke,
løftet oss opp fra fortapelsens vei
og førte oss hjem til Deg –
Du som er Veien,
Sannheten,
Livet,
og Lyset som skinner i mørket.

Takk for at vi får være Dine barn.
Takk for at Din hånd velsigner oss,
og at alt vi gjør kan bli til glede for Deg
når vi går i Ditt lys.

Vi priser Deg, Gud, vår lovgiver.
Dine lover er rettferdige som morgenlyset.
Du er vår Konge,
og Du råder med visdom,
med styrke
og med kjærlighet som aldri tar slutt.

Du er barmhjertig mot oss alle.
Du slipper oss ikke når vi vakler.
Du lar oss ikke gå til grunne.
Du glemmer ikke Din pakt,
ikke løftet Du ga,
ikke eden Du stadfestet.

Liv og miskunn har Du gitt oss.
Din varetekt vokter vår ånd
som en hyrde vokter sin flokk
gjennom natt og dag.

Far, la oss være bærere av Din barmhjertighet
her på jorden.
La oss være salt som bevarer,
lys som bryter mørket,
tro som flytter fjell,
og hjerter som bygger broer der avstand skiller.

For med Deg er alt mulig.
I våre ord.
I våre gjerninger.
I våre liv.

I Jesu navn.
Amen.

Bønn for hver og en

Allmektige Far,
i stillheten løfter jeg hjertet mitt til Deg.
Takk for denne hellige stunden
hvor jeg får bære hver enkelt fram for Din trone,
inspirert av Dine levende ord.

Takk for at vi gjennom Jesus
ikke lenger er fremmede,
men Dine barn –
født av nåde, kalt ved navn.
Og når Du en dag åpenbares i herlighet,
skal vi bli Deg lik,
for vi skal se Deg
slik Du er.

Du løste oss fra trelldommens lenker,
fra forgjengelighetens støv,
og førte oss inn i friheten –
barnas frihet,
herlighetens frihet.

La våre liv bli en sang om Dine nådegjerninger.
La våre lepper bære vitnesbyrd om Din trofasthet
fra slekt til slekt.

Styrk oss i troens gode strid.
Når vi blir trette, vær vår styrke.
Når vi vakler, vær vårt feste.
La oss gripe det evige liv
som vi ble kalt til,
og frimodig bekjenne Ditt navn
for mennesker.

Din nåde er nok.
Din kraft fullendes i vår skrøpelighet.
Du, rettferdige dommer,
lær oss å dømme med rettferd
og elske med barmhjertighet.
La mildhet og miskunn
flyte mellom oss.

Vi ble ikke frelst
fordi vi var rettferdige,
men fordi Du er det.
Ved troen ikler Du oss
Jesu rettferdighet –
et hellig klesplagg av nåde.

La oss kjenne kraften
i Din oppstandelse.
La oss dele fellesskapet
i Dine lidelser.
Gi oss en tro som står fast –
full visshet om det vi håper,
overbevisning om det vi ennå ikke ser.

La Dine ord bli vårt brød.
La oss spise dem,
fordøye dem,
leve dem.

For i Ditt ord er liv.
I Ditt nærvær er evighet.

Amen.