En trist dag

Dagen i går var en trist dag. 19 februar 2019 døde min mor. Jeg skulle ønske at hun er fortsatt i live.

Og da jeg tente lys for henne, ble jeg påminnet om faren vår som også har gått bort for mange år siden om min datter også som døde i 2020. Kombinert med mange  søvnløse netter, utmattelser, kroppssmerter og svimmelheten var dagen litt trist synes jeg. Heldigvis har jeg Hr. Happy som oppmuntrer og trøster meg og gi meg en grunn til å smile. Han lager te til meg, ordner frokost og middag og ellers lot meg hvile.

I dag er det en ny dag med å kjempe til å finne noen livsgleder i hverdagen slik at jeg kommer meg opp i den mørke kjelleren.

Vel, jeg er i hvert fall  takknemlig for at jeg sov bra i natt uten sovemedisin.

Jeg kan være takknemlig for at  jeg i det hele tatt klarer å stelle meg selv enda og klarer å lese og skrive når hjernen er ikke tåkete. Av og til får jeg til å hekle litt også.

Jeg har egentlig tenkt å handle i dag de tingene vi mangler i huset, men svimmelheten vil ikke gi slipp på meg. Kanskje jeg blir bedre i morgen. Hvis ikke, sender jeg Hr. Happy til butikken.

Fikk faktisk ufør pensjon i dag og da det blir litt penger å disponere resten av måned også. Jeg er sjeleglad for at jeg bor i Norge. Selv om jeg ikke klarer å jobbe lenger, mottar jeg penger fra staten for livets opphold.

Og for å ikke snakke om våren som nærmer seg. Solen gjør underverker i kroppen og den friske luften. Har mye å glede seg i hvert fall fremover:)

Og sist, men ikke minst, jeg har Gud å klamre meg til 🙂

Hvordan var dagen din i går?

Søndagsmat og nyttårsmat

Skullle egentlig  faste etter mye spising i julen for klærne begynte å bli trange, men….

set er alltid mye mat når vi har søndagsmøte i menigheten. Og mat er jo kos.

I dag midt på dagen hadde Hr. Happy allerede tilberedt lunsj/ middag til oss. Halve av kalkunen fra Nyttårsaften. Ikke waldorf salat, men vanlig salat:)

Brunsaus

Og kokt potet og gulrot. 

Lørdag var det woket asiatiske grønnsaker.

I morgen er det planlagt rak ørret.  Da må jeg snart skifte hele garderoben. Eller faste i de kommende dagene:)

Men…det er en velsignelse å ha mat på border og jeg bør jo være takknemlig.

Bruker du å faste etter jul eller før påske?

The importance of today!

 

Bedre sent enn aldri!

Det var mye jeg skulle gjøre i går, men ble utsatt i dag på grunn av ulike årsaker. Vi fikk plutselig en koselig besøk av min svigerinne som skulle ordne et nytt pass.  Etterpå dro jeg  til årsmøte i menigheten. Og da jeg kom hjem var jeg klar til å legge meg i senga.

Men i dag legger jeg ut dette innlegget som burde vært publisert i går. Men det er vel ikke så farlig ettersom jeg er ikke en ettersøkt blogger:)

Sist onsdag på Valentinsdagen skinte solen på formiddagen og ettersom min mann skulle en tur til båtbrygge for å ordne noe, ble jeg med ham for å trekke inn frisk luft og ta noen bilder.

Solen og den sterke vinden konkurrerte med hverandre  for å få mest oppmerksomheten. Vel jeg følte den kalde vinden gjennom marg og ben, mens øynene mine ble fylt av solens skjønnhet i horisonten.

Jeg lar bildene tale;)

 Dagen før var jeg i Trondheim by til mammografien ledsaget av Hr. Happy. Det blåste da også, men ikke noe sol. Vinden og kulden fikk alt den oppmerksomheten…nesten. For vi traff en venninnene av meg som har vært en arbeidskollega og turen til byen med hurtigbåten ble veldig koselig. Og jeg ble distrahert at jeg glemte å være sjøsyk. Før timen min til mammografien, dro vi til Dromedar for å varme opp litt av skrottene.

Etter det gikk jeg og Hr. Happy til sykehuset for mammografien.  Jeg tok noen bilder med grå bakgrunn gjennom turen fram og tilbake.

Forresten, vi spiste ikke ut i Valentinsdagen som vi har gjort før. Jeg laget “squid with coconut milk.” Filippinsks oppskrift som min mann likte veldig godt etter at han fikk smake det for mange år siden på Filippinene tilberedt av min mor. Kjærligheten trenger ikke å koste mye. Og den viser vi til hverandre hver dag.

Hvordan var dagen din i går?

Folk liker ikke!

Jeg liker ikke de gråhårene!

Mine tanker:
Jeg skammer meg nesten fordi ærlig talt, jeg liker ikke de grå hårene som pryder hodet mitt. Og jeg skjuler det på grunn av det viser at jeg begynner å bli gammel og med  grått hår ser jeg jo veldig gammel ut. Men….i bibelen står det at det er en ære.
Når jeg tenker meg om så er det egentlig fint at man blir gammel … for det betyr at man lever lenger og ikke  har død for tidlig. Jeg skulle tro at nærværet mitt er fortsatt ønsket av mine nærmeste selv om kreften svinner hen.
Så, ja. Takk Fader Gud for de hårene selv om jeg farger dem for skjønnheten sin skyld. En påminnelse at jeg fortsatt lever.  I Jesu navn. Amen