Abbey Ruins

God morgen til deg. Håper du fikk en god natt søvn. Jeg fikk faktisk det. I dag er det bare grått og det var meldt regn. Hr Happy hadde startet varmepumpen fordi det er kaldt inne huset.

Vi kom fra England sist torsdag og fredagen ble brukt til husvask og klesvask og hvile. Jeg har tenkt egentlig å handle matvarer i dag så derfor håper jeg at kroppen min vil samarbeide. Dårlig vær gir mye smerter osv…

Ellers hadde jeg mye igjen å dele fra Englandsturen vår blant annet om dette stedet som har mye triste historier. Jeg googlet litt i Wikipedia slik at jeg får det på norsk:)

Reading Abbey er et stort engelsk kloster som nå ligger i ruiner i sentrum av byen Reading i grevskapet Berkshire. Det ble grunnlagt av kong Henrik I av England i 1121 «for min sjels frelse, og sjelene til kong Vilhelm, min far, og kong Vilhelm, min bror, og dronning Maud, min hustru, og alle mine forgjengere og etterfølgere»

Inngangen

Som en følge av den kongelige grunnleggelse ble klosteret etablert av en gruppe munker fra det franske Cluny-klosteret sammen med munker fra det kluniske nonneklosteret Lewes Priory i Sussex. Reading Abbeys første abbed i 1123 var Hugh av Amiens.[3

(Det sto på en av plakatene av munkene sover ikke i pyjamas, bare sov i det klærne de hadde på kroppene. Men underbuksene er så store derfor slapp dem å fryse) Det eneste jobben det gjorde var å be, sove, be, spise og be.

Mer bilder av ruinene

I henhold til kronikøren William av Malmesbury ble klosteret bygd på en grusforgrening «mellom elvene Kennet og Thames på det sted som var beregnet for mottakelsen av bortimot alle som kunne ha anledning til å reise til de mer populære byene i England». De tilstøtende elvene ga hendig transport for reisende og klosteret konstruerte en brygge til elven Kennet. Den samme elven ga også vannkraft til klosterets vannmøller; de fleste ble etablert på vannkanalen Holy Brook.[2]

Slik så det ut før på bildet

Da kong Henrik I døde i Normandie i 1135 ble hans lik fraktet til Reading og gravlagt foran alteret av det da ennå ikke ferdige klosteret. Andre kongelige personer som er gravlagt i klosteret inkluderer keiserinne Maud (Matilda), William, greve av PoitiersConstance av York, og andre.

På grunn av klosterets kongelige beskyttelse ble det et av sentrene for pilegrimsferder i middelalderens England, og et av de rikeste og viktigste religiøse husene med eiendommer så langt unna som Herefordshire og Skottland. Klosteret hadde også mer 230 relikvier, blant annet hånden til Apostelen Jakob. En skrukket hånd ble funnet i ruinene i løpet av nedrivningsarbeidet i 1786 og er nå i kirken St Peter’s i Marlow. Sangen «Sumer Is Icumen In», som først ble skrevet ned i klosteret en gang rundt 1240, er det tidligste kjente harmonisang i fire deler fra England. Det opprinnelige dokumentet er i dag bevart i British Library.

Klosteret ble bortimot totalt ødelagt i 1538 under kong Henrik VIII av Englands prosess med oppløsningen av Englands klostre. Den siste abbed, Hugh Cook Faringdon, ble deretter tiltalt og dømt for høyforræderi, og henrettet ved hengning, trekking og kvartering foran klosterkirken. Etter dette ble klosterets bygninger omfattende plyndret, og bly, glass og fasadestein ble fjernet for bruk andre steder.[2]

De indre steinblokkene av veggene i de betydeligste bygningene til klosteret står fortsatt, og har i de siste årene blitt konservert og stabilisert. De er opptegnet som «Grad I» hos Bygningsvern i Storbritannia, og disse er nå offentlig tilgjengelig som en del av parkanlegget. Andre deler av det tidligere klosteret er nå beliggende under fengselet.

Den indre porthvelvingen av klosteret har blitt bevart intakt, skjønt meget ble restaurert eller ombygd i viktoriatiden, og står nå tilstøtende til den kongelige rettssal i Reading og en stor kommersiell kontorbygning med utsikt over Forbury Gardens. Tilsvarende har også klosterhospitalets sovesal overlevd, og etter ulik bruk i ulike tider har det nå blitt inkorporert i et nyere kontorutviklingsprosjekt. Klosterskolen, som ble grunnlagt i 1125, har overlevd som et statlig gymnas kalt Reading School, dog i en annen bygning på et annet sted. Noen levninger av den tidligere klostermøllen er fortsatt å se langs Holy Brook på sørsiden av klosteret.

Mitt reisefølger

En romersk-katolsk kirke, St James, ble bygget mellom 1837 og 1840 på deler av stedet hvor klosteret en gang lå. Kirkens grunnlegger var James Whebble som eide landområder i området på den tiden. Fengselet Reading Gaol ble bygget i 1844 på den østlige delen av klosterområdet, og erstattet et lite fengsel på samme sted. James Whebble solgte resten av sin andel av klosteret til Reading Corporation for å skape parkanlegget Forbury Gardens som ble åpnet i 1861.

Håper du fikk med deg historien. Mye triste greier altså om Englands historie.

Takk for titten:)

 

Why do we judge?

A sinner or saint

Am I a sinner or a saint? What about you?

This thought came to my mind this morning after reading this phrase in the bible.

The Parable of the Pharisee and the Tax Collector

To some who were confident of their own righteousness and looked down on everyone else, Jesus told this parable: 10 “Two men went up to the temple to pray, one a Pharisee and the other a tax collector. 11 The Pharisee stood by himself and prayed: ‘God, I thank you that I am not like other people—robbers, evildoers, adulterers—or even like this tax collector. 12 I fast twice a week and give a tenth of all I get.’

13 “But the tax collector stood at a distance. He would not even look up to heaven, but beat his breast and said, ‘God, have mercy on me, a sinner.’

14 “I tell you that this man, rather than the other, went home justified before God. All those who exalt themselves will be humbled, and those who humble themselves will be exalted.”  Luke 18: 9-14

Two people with different lifestyles, who can be easily judged by their outward appearances and by their deeds.  One looks holy and does holy things, the other looks like a sinner and does sinful things. Which would we prefer? Or whom we could compare us with?  I didn’t want to be either of them, but……..

The difference:

The holy one was boastful and judgmental. He thought that he was blessed enough and did not need forgiveness. He trusted his sacred works to save him. He was boastful. In addition, he looked down on those who were not doing holy things as he thought he did.

The tax collector was humble and had a repentant heart. He knows that he sinned against God and asked for mercy. To be forgiven. I couldn’t even look at God.

Lord, how about me? I asked.  How about you?  I am asking. Are we like the Pharisees or the tax collectors? Because, as much as we denied it, I think we can be both.

How, you might ask?

Well, how do we feel for those who deny God’s existence, curse him, and blame him for all the troubles of this world?

How do we feel for those people who commit adultery? Evildoers who abuse small children or exploit them? Those corrupt leaders who steal from the people. How about the murderer? Those who kill to gain power and so on. Liars and robbers?

To be honest, I do not agree with those people. Questions like “ How could they do such a thing?” Judging them. But, I think that I am not alone who feels that way. How about you? Maybe we are like the Pharisees too? Looking down on those bad people in our eyes. Hating them at the most.  Disgusted. Perhaps we want to make them suffer too in our minds or do some dramatic things to take revenge.

On the other hand, I feel like the tax collector too. A sinner. I say things that I should not be saying. Not being careful with my words is one of the things that I might be doing that is not right in the eyes of God. God sees my heart and knows what kind of sin I am capable of doing. Being judgmental like the Pharisee. God calls it sin.  Not only do I judge others, but I judge myself too. Feeling that I am not good enough. Maybe you feel the way I do? And that shouldn’t be.

We can just admit that we too sin against God, not only once, but many times. Sins that do not show in our outward appearances. The sin that lurks in our minds and our hearts, just waiting for the right opportunity to strike? Maybe some steal time from their employers? Doing facebooking, texting messages, or blogging when one is at work? How about driving faster than the law requires in some areas?  How about laughing at someone’s handicaps? Saying white lies? Gossiping? Murmuring? Cursing? Lusting?   If we do some of these things, we don’t have the right to judge. And if we are not doing some of these things, we don’t have the right to judge either. Am I right?

God said: “Why do you look at the speck of sawdust in your brother’s eye and pay no attention to the plank in your own eye? Matthew 7:3

So who are we? A sinner or a saint? Probably, your wish is like mine. To be a saint. But…..

Thought to consider: Sin is easy to point out- except when it’s our own.

 

Blikkfang

Når man er ut i verden finner man mye som fanger blikket. Og dem har jeg fanget med kamera:)

Jeg er ikke sikkert hva hun selger…

Den største slipper jeg hadde sett

En gammel piano på togstasjonen i Reading

Jeg husker ikke hva hun forestille seg…

Sau eller ku?

Hesten laget av halm eller kvister?

Fugleskremsel

Eller den forestiller

Liker du å ta bilder av rare ting?

Når du er opp i luften…

Ser du ned på skyene:)

Jeg sitter sjelden ved vinduet når jeg tar fly, men denne gangen gjorde jeg det og jeg fikk ta fine bilder ovenfra:)

Og landskapet:)

Likefør landing i Norge:)

Liker du å ta bilde i fugleperspektiv?

Goodbye England

I skrivende stund er vi kommet hjem. Deler noen bilder fra siste dagen i Reading.

Takk for i kveld:) Det kommer flere innlegg fra England:)

London Street Brasserie

Man trenger ikke å dra til London for å spise på dette stedet. Min manns niese inviterte oss til middag dagen etter bryllupet for å samle de nærmeste. Vi var 15 stykker som var samlet den dagen. Og maten var så gode.

Her er stedet

Inngangen

Første etasje. Vi gikk opp til andre etasje.

Hr Happy og meg:) En del av gjengen.

Jeg fikk ta gruppe bildet,  men ettersom noen ikke kan publiseres, ble det bare meg og min elskede mann.

Det ble satt opp et lang bord for oss.

Ettersom det var brudeparet som bestilte lokalet, fikk dem champagne til å begynne med. Jeg rakk ikke å ta bildet:)

Og vi fikk starters. Olivene som var marinert i en slags olje med sitron   var så gode og jeg spiste mye:)

En slags type flatbrød

Her var det den pakken som vi bestilte: Brasserie Sunday. Det var sist søndag vi var der.

Meny:

An assortment of roasts, including  sirloin of Berkshire beef, 1/2 Glastonbury free range chicken, slow roasted pork belly, 1/2 roasted duck, and a vegetarian option.

Det var så mye mat og vi klarte ikke å spise all maten. Og det var synd. Vi ble spurt om vi ville ta med oss rester hjem, men vi takket nei. Vi kunne ikke ta med rester til hotellet og de som bor her ville ikke ta med noe hjem heller.

Til slutt fikk brudeparet dette:) Resten av gjengen bestilte ikke dessert for magen var stappfulle:)

Det var en hyggelig avslutning på bryllupet som skjedde dagen før:)

Stedet er vel verdt besøket, men ta med stor pengboka:)

Jeg ble fortalt at den store brødet som var i maten var “Yorkshire pudding.” Den var veldig god og jeg spiste alt. Har du smakt Yorkshire pudding før?