En synder eller en helgen?
Er jeg en synder eller en helgen? Hva med deg?
Denne tanken kom til tankene mine i morges etter å ha lest om fariseeren og skatteoppkreveren i Bibelen.
Lukas 18: 9-14
To mennesker med ulik livsstil, som lett kan bedømmes ut ifra deres ytre utseende og av deres gjerninger. Den ene ser hellig ut og gjør hellige ting. Den andre ser ut som en synder og gjør syndige ting. Hvem foretrekker vi? Eller hvem vi kunne sammenligne oss med? Jeg ville ikke være noen av dem, men ……
FORSKJELLEN
Fariseeren var skrytende og dømmende. Han trodde at han var hellig nok og ikke trengte tilgivelse. Han stolte på sine gode gjerninger for å redde ham. Han var skrytende. I tillegg så han ned på de som ikke gjorde gode ting slik han trodde han gjorde.
Skatteoppkreveren var ydmyk og hadde et angrende hjerte. Han vet at han syndet mot Gud og ba om nåde. Å bli tilgitt. Kunne ikke engang se på Gud.
Da tenkte jeg, hva med meg? Hva med deg? Mitt spørsmål. Er vi som fariseeren eller skatteoppkreveren? For uansett hvor mye vi benekter, tror jeg vi kan være begge deler.
Hvordan kan du spørre?
Vel, hva synes vi om folket som nekter Guds eksistens, forbanner ham og skylder ham for alle verdens problemer?
Hva med de som driver hor? Slemme folk som misbruker små barn eller utnytter dem? De korrupte lederne som stjeler fra folket. Hva med morderne? De som dreper for å få makt og så videre. Løgnere og røvere? Dømmer vi dem?
For å være helt ærlig liker jeg ikke hva disse menneskene gjør. Men de har sikkert ulike grunner. Vi kan fort dømme andre, ikke sant? Kanskje er vi som fariseeren også? Ser ned på de dårlige menneskene med våre øyne. Hater dem på det meste. Forferdet. Kanskje vi ønsker at de skal også lide? Særlig de som misbruker små barn eller korrupte ledere av landet.
På den annen side føler jeg meg som skatteoppkreveren også. En synder. Jeg sier ting som jeg ikke burde si. Jeg tviler noen ganger. Jeg klager. Mister tålmodigheten. Blir sint osv. Gud ser hjertet mitt og vet hva slags synd jeg er i stand til å gjøre. Å være fordømmende som fariseeren. Gud kaller det synd. Ikke bare dømmer jeg andre, men jeg dømmer også meg selv. Føler at jeg ikke er god nok. Kanskje du har det slik jeg gjør?
Vi kan bare innrømme at vi også synder mot Gud, ikke bare en gang, men mange ganger. Synder som ikke vises i andre manns øyne. Syndene som er gjemt i våre sinn og hjerter, og som bare venter på den rette muligheten til å vises?
Kanskje noen stjeler tid fra arbeidsgiverne sine? Holdt på med Facebook, tekstmeldinger som ikke angår jobben eller blogger når du er på jobb? Hva med å kjøre raskere enn loven krever på veiene? Hva med å le av noens handicap? Å si hvite løgner? Sladder, klager mye, banner, ødelegge for andre? Hvis vi gjør noen av disse tingene, har vi ikke rett til å dømme. Og hvis vi ikke gjør noen av disse tingene, har vi heller ikke rett til å dømme. Har jeg rett?
Gud sa: “Hvorfor ser du på flekken av sagflis i øynene til din bror og ikke tar hensyn til planken i ditt eget øye? Matteus 7: 3
Så hvem er vi? En synder eller en helgen? Sannsynligvis er ønsket ditt som mitt. Å være en helgen. Men ….
