En kort andakt og bønn om å slippe frykten for andres meninger, og om å lære å stole på Guds kjærlighet og veiledning.
Noen ganger kan frykten for hva andre tenker holde oss tilbake. Vi prøver å glede alle, men ender ofte opp slitne og usikre. I dag vil jeg dele en bønn som minner oss om at det viktigste er hva Gud ser i hjertet vårt.
Bønn og refleksjon: Det føles godt å bli likt av alle, Herre, men vi vet at det ikke er mulig. Hjelp oss å rette blikket mot Din mening i stedet for andres. La ikke smiger eller anerkjennelse fra mennesker bli noe vi blir avhengige av. La vårt mål være enkelt: å vise kjærlighet til alle— Din kjærlighet. En kjærlighet som kan være krevende, som noen ganger gjør vondt, men som alltid leder til frihet og liv. Amen.
Bli med i en hjertelig bønn som inviterer Guds nærvær inn i livet ditt.
Denne andakten oppmuntrer oss til å tilbe Ham i Ånd og sannhet, uttrykke takknemlighet for Hans velsignelser, og oppleve den glede, fred og helbredelse som bare Han kan gi.
En perfekt refleksjon for daglig meditasjon og åndelig fornyelse.
Etterbehandling av bildet feilet. Hvis dette er et foto eller et stort bilde vennligst skaler ned til 2500 piksler og last opp på nytt. Jeg skjønner ikke dette fordi det har ikke vært noe problem før?
Jeg googlet hvordan å gjøre dette og skalte ned til 2500 piksler og enda mindre, men fortsatt vil ikke bildene blir lastet opp. Jeg får det samme svar.
Jeg skrev til Blogg.no support team, men jeg får ikke noe respons.
Noen dager starter med husvask og hodepine, men ender i fiskelykke og D-vitaminjakt. Her er min lille historie om hvordan en “vanlig” dag ble alt annet enn kjedelig – med innslag av støvsuger-sport, restemiddag, fiskefangst og yoghurt som nattmedisin. 🐟🍰☀️
Når husvask blir ekstremsport
Dagen før begynte egentlig som en helt vanlig dag… helt til jeg bestemte meg for å gjøre det fatale valget: å vaske hus. Stue, gang og kjøkken ble angrepet med klut og bøtte, mens en gryende hodepine satt på skulderen min og hvisket: “Du kommer til å angre.” Og gjett hva – den hadde helt rett.
Etterpå lå jeg rett ut, som en slagen helt, med unntak av et lite avbrekk for å lage middag (for Hr. Happy var på farten – og noen måtte jo sørge for at vi ikke levde på knekkebrød og luft). Men vet dere hva? Jeg sov som en stein den natta! Så godt at Hr. Happy faktisk måtte sjekke om jeg levde da jeg ikke sto opp til vanlig tid. 😅
Dagen etter: Sol, såpe og… kirkegård
Med nyvunnet energi gikk jeg løs på badet og toalettet (ja, man lever farlig når man føler seg opplagt). Etterpå dro vi til kirkegården for å plante roselyng på gravene til våre kjære. Og på vei hjem fikk jeg det geniale innfallet: “Jeg kan jo gå i stedet for å sitte på!”
Sola skinte, jeg tok bilder av blomster, sjø og båter, og følte meg nesten som en naturfotograf på oppdrag – helt til kroppen min minnet meg på at jeg egentlig ikke har kondis som en toppidrettsutøver.
Kake eller kollaps? 🍰
Hjemme begynte jeg å leke med tanken om å bake bursdagskake til datteren vår. Men Hr. Happy (min private livscoach) sa strengt: “Ikke alt på en gang. Kroppen din tåler ikke det.” Så i stedet ble det restemiddag og full avslapping.
Fra sofapotet til fiskelykke 🎣
Men kvelden tok en uventet vending! Hr. Happy spurte om jeg ville være med på fisketur. Og selvsagt sa jeg ja – hvem kan si nei til sjøluft og spenning?
Etter litt prøving og feiling dro vi opp torsk, hyse, makrell og lyr. Helt variert meny! Da var morgendagens middag i boks.
Skrekk, yoghurt og D-vitamin
Kvelden ble avsluttet med en dusj og noen episoder av en skummel Netflix-serie – ikke lurt rett før leggetid, fant jeg ut. Resultatet? Magesmerter, våken klokka tre og en desperat jakt på noe som kunne hjelpe. Redningen ble yoghurt. Ikke akkurat medisinsk behandling, men det funka!
I dag? Sola er fortsatt på besøk, og jeg planlegger nok en tur ut. Må jo lagre på D-vitamin mens jeg kan – vinteren i Norge har en tendens til å være veldig lang.
💛
Det var min lille hverdagsfortelling. Nå skal jeg fylle på med mer te, mer D-vitamin og kanskje litt mer tålmodighet.
