Tilbakeblikk…ettersom jeg fikk ikke tiden til legge det ut da jeg var på Filippinene.
Tarsier…spøkelsesapekatt på norsk er vel det rette ordet for det er våken om natten og ser skremmende ut:)
Klokka 9 ble vi hentet av en van som skulle frakte oss til ulike steder den dagen. Sjåføren og turist guiden var veldig flink. Han forteller litt om historier av ulike steder vi passerer som var veldig lærerikt for oss. Hvis jeg bare kunne huske alt:)
Første stopp var Tarsier Sanctuary.
Litt info om spøkelseapeakatter.
Wikipidea: Spøkelsesaper (Tarsiidae) er en minimal familie med kun en slekt; Tarsius. Artene regnes som halvaper, som kun er funnet i skogene i det sørøstlige Asia.
Halvaper er ingen systematisk gruppe, men kun en betegnelse brukt om noen typer aper, hvis anatomi og eksteriør ikke helt sammenfaller med sine nærmeste slektninger. Spøkelsesaper er i så måte å regne som tørrneseaper (Haplorhini), men utseendet er (tildels svært) avvikende i forhold til artene i de to andre familiene i denne gruppen.
Spøkelsesaper inntar derfor på noen måter en slags mellomposisjon, skjønt nyere forskning tyder på at de er nærmest beslektet med vestaper (Platyrrhini) og østaper (Catarrhini), og derfor er hjemmehørende i Haplorhini. De kan uansett ikke betraktes som noe manglende mellomledd, ettersom de har fulgt sin egen utviklingslinje fra de ble skilt ut fra den grenen som første fram til tørrneseapene. Enkelte bygningsmessige trekk ved kraniet og fravær av den fuktige snuten, som er karakteristisk for de såkalte laverestående primatene (kalt halvaper), er detaljer som stiller spøkelsesapene relativt nær de andre tørrneseapene.
Vi trodde vi får mulighet til å røre på en “tarsier” men turistguiden sa at det ble slutt pådet på grunn det stresser spøkelsesapekatt som resulterer at de kan bli syk og døde. Og en mann som heter Carlito Pizarras har i mange år studerte disse dyrenesart for å ta vare på dem har funnet i den konklusjonen. Så det ble bygget reservat for disse dyrene slik at de blir tatt vare på.
Vi så et kort dokumentar om ham før vi fikk gå rundt “sanctuary” for å se på om vi kan finne en sovende spøkelsapekat. De sover på dagtid. Om vi ble også fortalt at de ikke spiser bananer. Dem er kjøttettende.
Mer info:
Beskrivelse
Spøkelsesaper er små primater som veier 80–150 gram. De kjennetegnes av runde hoder med veldig store fremadrettede øyne og utstående ører. Kroppen er langstrakt, men ser vanligvis ikke slik ut, da spøkelsesapene ofte sitter sammenkrøket og holder seg fast i grener. Fingrene og tærne er svært lange. Halen er lang med lange hår ytterst og hudriller som gir bedre grep under klatring. Pelsen er tett og bløt og vanligvis farget i grå- og bruntoner.
Levevis
Utbredelse
Spøkelsesapene er utbredt i Sørøst-Asia; på Sumatra, Borneo, Sulawesi og Filippinene.
Bevaringsstatus
Spøkelsesapene er regnet som truet med utryddelse av Verdens naturvernunion (IUCN), bortsett fra én nylig oppdaget art der man mangler informasjon. Samtlige bestander er i nedgang. Habitatødeleggelse som følge av avskoging er den største trusselen.
En ansatt der var med oss for å hjelpe oss å ta bilder av disse spøkelsesapekattene slik at de ikke bli forstyrret.
Han våknet
Han sover
trøtt
Bein:De er så små.
Skulptur
Turist guiden fortalte også at da Prince Charles ( han var pirns da) var på besøk på Filippinene ønsket han å se på en spøkelseapekatt. Og den apekatten fikk reise der hvor Prins Charles oppholdet seg og fikk treffe prinsen. Spøkelsasapekatten fikk da navnet Charlie og var blitt veldig berømt ettersom han fikk hilse på prinsen. Han døde desverre under covid pandemien.
Neste stopp: Chocolate Hills
Kjempeherlige og flotte bilder 😊 Morro å se 😊
Ønsker deg en superfin tirsdagskveld ❤️🥰
Purr, purr fra Toril og kattene
Takk for at du synes det:)