Denne klovnen laget jeg for en stund siden. Han er så fargerike og jeg ble lettere til sinns ved å se på denne klovnen. Den gir nyanser i mørketiden. Rart at denne klovnen kan gjøre meg glad:)
Jeg husker for en del år siden, var jeg på sju-årsdagen av ett av mine barnebarn. Der var det to klovner som underholdt og fikk oss til å le så mye at tårene spratt ut. Jeg ble til og med tvunget til å danse med dem. Det skjedde fordi ungene ble spurt om å ta med den fineste bestemoren i salen. Og jeg ble valgt. Kasnkje ungene hadde problemer med øynene? Jeg viste ikke at klovnenne ville spørre meg til å danse med dem. Men, det var koselig likevel.
Men da jeg betraktet bildene, en tanke dukket opp. Disse klovnene gjorde oss lykkelig, men var det noen av oss som tenkte at det er mennesker bak maskene som kanskje hadde vondt? Kanksje de var ulykkelig, men jobben deres krevde at de skulle få andre til å le. Tøft jobb, spør du meg.
Vi er jo akkurat som dem egentlig, hvis vi bare innrømme det. Vi bruker ikke å male på ansiktet som klovnene, men vi bruker usynlig masker. Forskjellige masker til forskjellige anledninger. Hvorfor?
Kanksje vi vil ikke at andre skal oppdage at vi har det vondt eller omvendt?
Vi liker å bli likt eller beundret derfor opptrer ikke som oss selv, men som andre?
Vi liker ikke å få medlidenhet eller omvendt?
Kanskje til å lure noen?¨
Til å beskytte oss mot å bli såret?
Eller som en klovn. Til å spre glede rundt seg og ha det virkelig moro?
Eller til å vise andre at vi er lykkelig, selv om vi innerst er ensomme?
Men uansett hvilhken maske vi måtte bruke, vi kan ikke gjemme noe fra Gud. For meg er det en lettelse. Fordi da vet Gud at jeg trenger hjelp når jeg har det vondt og kan få få trøst. Han kan gi meg fred når det er uro rundt meg og inne meg. Jeg trenger ikke å gjøre alt mulig for å bli likt av Gud. Han elsker meg som jeg er. Han vet min svakhet. Jeg trenger bare å være meg selv. Og jeg tror det gjelder alle. Vi trenger ikke å opptre som klovner foran Gud. Vi kan komme til ham som vi er. Han elsker oss akkurat som vi er.
Han sa:
Jeg jobber på et aktivitetsenteret. Jobben min er til å aktivisere de eldre. Gjøre dem glad. Ofte bruker jeg en usynlig maske til å skjule hva jeg føler. For jeg har også dårlige dager, men jeg kunne ikke la hva jeg føler gå ut over dem. Jeg trenger å være en klovn hver arbeidsdag. Egentlig, går det automatisk, fordi jeg er en glad person og liker å spre latter rundt meg, selv om av og til kan det være tøft. Men, det som er bra er at når jeg ser at de eldre er lykkelig, smitter det på meg og jeg glemmer at jeg har det vondt. Å le kurerer vår kropp og sjel for sykdommer, har jeg hørt.
Husk:
A laugh a day keeps the doctor away
and
Laughter is the best medicine
So go ahead! Be a clown and spread laughter around you:)
Veldig søt den klovnen du har laget da 🙂 Man kan jo bli glad av litt farger og smil. Jeg mener ikke det nødvendigvis er masker man ikler seg. men et lite filter, for ikke å bli så sårbare 🙂 Ha en fin dag 🙂
frodith: tusen takk:) jeg tror det usynlige masker vi ikler oss med går automatisk når vi blir utfordret til forskjellige situasjoner. Ellers er det deilig å kunne være seg selv:) god helg!