Et dikt om Lina

I et syrom fylt med tråd og ting,
henger dokka som en liten dronning.
Med kjole brun og blomsterprakt,
står hun støtt med tekstilsydd makt.

På hylla bak står nøster tett,
som farger dagen hennes rett.
Hun svever nesten – myk og kjær,
en håndlaget helt med egen sjarm og sær.

Med lua gul og håret bust,
har hun alltid skaperglust.
I rommet hvor ideer gror,
er hun den som hemmelig heier på alt du gjør.

Originalen: 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg