“I morgen skal vi til Kopparen”, sa mannen min i går kveld. Jeg trodde min mann spøkte for kopparen er den neste høyeste fjell på dette området jeg bor. Han er ikke den som er glad i fjellturer eller lange turer så jeg tok det som en spøk. Men i dag etter han hadde tilberedt middag som vi skulle ha med oss til turen ( lett saltet uer og potet) kjørte vi avgårde. Vi skulle virkelig til fjellet. Jeg tenkte kanskje ved foten av fjellet. Men han ledet meg på vei opp til fjellet. Hva skulle jeg si da som har to såre knær fra gårsdagen fall? Lurte på om han har gått av forstanden…

Her var vi…

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Men han sa at vi trengte ikke å gå opp helt til topps. Det er jo til tross 483 meter over havet og 5 kilometer lang helt til toppen av fjellet. Og vi var lastet med hver sin ryggsekk med middag, snacks og utstyr.

Og opp vi gikk

Etter en stund som føltes som evighet og mange pauser og etter at vi ble forbigått av mange turgåere, kom vi til første gapahuken. Da har vi gått oppover nesten 3 kilometer.

Vi kom ikke lenger enn gapahuken. Vi spiste middag der og tok en velfortjent hvile.

Vi klarte ikke lenger  å gå de 2 siste kilometer oppover. Det er til toppen der med antenne.

Fint utsikt. Vatn på fjellet også.

Mannen min der vi stoppet

Det var en sliten kjerring med vonde knær som gikk ned fra fjellet. Men likevel glad for tiden jeg tilbrakte med sussebassen.

Tenkte å bake kake i morgen til 17.mai,  men det fantes ikke mer jordbær på butikkene. Så jeg kjøpte frosne jordbær. Det blir sikkert god.

Kjøpte blomsterbukett med 17. farge da:)

Har du hatt en fin dag i dag?