“Hvorfor kommer du ikke bare over det?” “Bare la det være.”

Har du hørt det før? Vi råder andre om disse ordene eller kanskje vi fikk det samme rådet? Kanskje kjæresteforhold eller ekteskap som gikk i stykker. Drømmer som ble knust. Jobben som man har mistet. Kroppen ble syk. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

De sier at «tiden leger alle sår.» Vel, ja … kanskje? Men sår gror forskjellig avhengig av hvordan de blir behandlet. Jeg har fortsatt sår som ikke blitt fullstendig helbredet. Tapet av min datter som døde for eksempel og jobben som jeg ikke kunne utføre lenger. Kronisk sykdom som herjer hver dag. 

Hva med deg?

Jeg har har blitt fortalt at det er viktig at når man går igjennom vanskelig situasjoner, at man ikke bør være alene om det.

Som vi behandler sårene våre og bruker salver, antibiotika eller plaster. Slik vi bør også gjøre. Vi kan bruke familie, venner, leger, medisiner eller terapeuter.

I det siste, ble jeg rådet til å snakke med en psykisk helse personell. For å få hjelp til å behandle sorgen over tapet av min datter og arbeid. Pluss å få hjelp til å takle sykdommen. Kanskje de ville hjelpe, sa ekpertene. 

Hvis jeg gir meg selv tid, vil følelsesmessig smerte avta etter hvert, tror jeg. Jeg må bare prøve å legge fra meg bagasjen ( de tingene som tynger meg) litt om gangen. Jeg må bare gå gjennom det og ikke gjemme dem i underbevisheten som jeg kanskje gjør.

Selv om disse sårene etterlater arr som vil være der for evig. Men jeg vet at arret gir ikke smerter. Bare en påminnelse.

Noen har sagt at det er bedre  «å gå gjennom de vanskelig enn  å si at «vi må komme over» de. Fordi problemene går ikke bort ved å ignorere dem.

Å ignorere eller bagatellisere et sår er ikke bra for det kan bli infisert og det blir verre. Og det samme i den psykiske delen. Vi trenger å bli behandlet både psykisk og fysisk.

Uløste problemer fra fortiden tar bolig i tankene våre og påvirker våre beslutninger, relasjoner og holdninger. De frarøver oss lykken.

Så jeg tror at det er best å «face the problem» og gå gjennom disse med alle hjelpemiddel som fins.

For min del, jeg skal være ærlig om min situasjon og ikke skal være redd til å spørre om hjelp. Jeg skal være flinkere til det selv om jeg helst ville klare alt selv. I tillegg til at jeg liker ikke å være en byrde til andre og ikke liker at andre skal synes synd på meg. « No man is an island» har jeg hørt.

Å skrive ned de som er vanskelig er også bra. Så blogging hjelper jo også. Alle monner drar😊

Hvordan takler du vanskelighetene. Glemmer du dem eller går du gjennom de med hjelp fra andre?