Det var en gang en liten heklet elefant som het Tuttelutt. Han var laget av det mykeste garn og hadde en snabel som krøllet seg på de mest upraktiske måter. Men det som gjorde Tuttelutt helt unik, var at han elsket å bade.

Ikke boblebad.
Ikke badekar.
Nope.
Tuttelutt elsket garnbad—han lå nedi en kurv full av myke restegarn, rullet rundt og sa ting som:
“Ahhh… luksus!”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men en dag oppdaget Tuttelutt noe nytt og spennende: en stor, rund dør i stua som førte inn til en blank, hvit hule. Den blinket i lyset, og da Tuttelutt snuste på kanten, luktet den… nyvasket tøy.

— “Dette må være et superdeluxe spa!” sa Tuttelutt til seg selv og klatret inn.

Han satt seg godt til rette og ventet på massasje, varme steiner eller i det minste litt damp.

I stedet… KLONK.
Døren lukket seg.

BEEP.
Et lys begynte å blinke.

BRRRRRRRMMMMM…

Vaskemaskinen startet.

— “Oi! Dette er et levende spa!” ropte Tuttelutt begeistret. “For en service!”

Men snart begynte trommelen å snurre. Sakte først… så fortere… og fortere.

— “NEI! STOPP!” vrælte Tuttelutt mens han tumlet rundt som en sokk i tornado. “Jeg ville bare bade, ikke marineres i sentrifuge!”

Heldigvis hørte hans beste venn, den lille garnkatten Nøsteline, alt. Hun satte klørne i startknappen, klatret opp, trykket ‘PAUSE’ med halen og åpnet døren akkurat i tide.

Tuttelutt rullet ut på gulvet, helt svimmel, og luktet mistenkelig mye som sitronvaskemiddel.

— “Aldri mer spa i magiske hvite huler,” mumlet han.
— “Du må bade et tryggere sted,” sukkende Nøsteline.

Tuttelutt nikket alvorlig.

Neste dag fant hun ham i oppvaskmaskinen.

— “Hva? Det stod eco wash, jeg trodde det var naturbad!” forklarte Tuttelutt.

Og slik fortsatte livet med Tuttelutt—elefanten som bare ville bade… men alltid fant de rareste stedene å gjøre det på.