En ærlig andakt og bønn inspirert av Jesaja 47 – om å legge stoltheten bort, finne tilbake til Gud, og lytte med hjertet.
Noen ganger glemmer vi å lytte. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi tror vi har kontroll. Vi ordner opp, styrer på, planlegger, fikser – og så plutselig står vi der, slitne og tomme. Kanskje til og med litt stolte over hvor langt vi kom på egen hånd.
Jesaja 47 minner oss på hvor galt det kan gå når vi begynner å stole mer på oss selv enn på Gud. Teksten er hard. Den advarer mot stolthet, selvopptatthet og å vende seg bort fra Gud. Det er litt ubehagelig å lese, fordi det treffer så nært. Men det er også en nåde i det. Gud ønsker å vekke oss – ikke for å skremme oss, men for å kalle oss tilbake til hjertet sitt.
Midt i alt dette kjenner jeg behovet for å be:
Gud, gjør oss stille nok til å høre stemmen Din. Ikke bare med ørene – men med hjertet.
Vi trenger ikke late som. Gud vet alt allerede. Han vet hvor vi har bommet, hvor vi har lent oss for mye på egen styrke, og hvor vi har sammenlignet oss med andre og blitt bitre.
Jeg ber om tilgivelse. Ikke fordi jeg er redd for straff, men fordi jeg lengter etter å være nær Deg igjen.
Jeg ber om at vi må vise samme barmhjertighet mot andre, som Du viser oss – hver eneste dag.
Det er lett å se på folk som har “alt” og tenke: Hvorfor har de det så bra når de ikke engang tror på Gud? Men sannheten er at vi ikke kjenner hele bildet. Og uansett: Vi er kalt til å tilbe Gud uansett om livet er lett eller tungt.
Jeg ber om at vi skal kunne glede oss over Dine gjerninger – både de vi ser rundt oss og de Du gjør i hjertene våre.
Og så, kanskje viktigst av alt:
Hjelp oss å ikke involvere oss i ting vi vet er galt. Og la oss ikke tro at vi klarer alt selv. For vi trenger Deg. Hver dag. Hver time.
Jesaja 47 er ikke bare en dom over gamle tider. Det er en påminnelse for oss i dag – om å velge ydmykhet fremfor stolthet, Guds vei fremfor vår egen. Det er et kall tilbake til det som virkelig varer.
Bibelvers til ettertanke:
“Du stolte kvinne som sitter så trygt og sier i ditt hjerte: ‘Jeg, og ingen annen!’ Du tenkte deg ikke slutten, du tenkte ikke på hvordan det ville gå.”
– Jesaja 47:8a, 7b