Fuglene i hagen min.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Blomstene i min hage og andre mans hage:)

Tur til stranden i nærheten.

Siste fisketuren sammen med min elskede mann  for denne gangen. Han har reist ombord til båten igjen. 

Båten vår!

Utsikten!

Vi fikk ikke noe fisk denne gangen!

Solnedgangen. Full måne!

Ha det så lenge og god sommer!

JOY

Det er noen måneder siden jeg var på Filippinene, men det er artig å minnes.

Bildet under er tatt utenfor huset til moren min på landet. Soloppgang!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Første uke av ferien min tilbrakte jeg noen dager hos min andre datter Michelle og hennes familie. 

Michelle og sønnen Ethan

Jeg ble med Ethan og datteren min på skolen en dag.  Ventet i to timer utenfor rommet før han ble ferdig med eksamen den dag. Etterpå dro vi til badebaseng i nærheten. Herlig, fordi det var så varmt

Datteren min vil ikke bade. Fornøyd med å prate med en venninne:)

Etter mitt opphold der, kjørte svigersønnen meg til et sted som heter Taguig hvor min sønn jobber. Jeg skulle sitte på hos han på vei hjem etter jobben. Jeg skulle tilbringe også noen dager hos han og familien. Det blir skoleavslutningen og jeg var invitert av mine barnebarna.

Første skole avslutningen var i klassen hennes Zyrish. Mitt tredje barnebarn. På Filippinene deler dem medaljer til de flinkeste barn på skolen. Zyrish fikk tre medaljer i forskjellige kategorier.

Min datter Chelsea, Zyrish og hennes far

Etter skoleavslutningen, dro vi ut for å spise sammen med andre barnebarna og svigerdatteren min Joan.

…og spilte bowling. Det var så artig for alle sammen!

Dagen etter var Zimon og Candice sin tur. Zimon fikk en medalje og Candice tre.

Etter skoleavslutningen, dro vi hjem. Min svigerdatter bestilte mat hos Mc- Donald og vi spiste hjem.

Da var det helg. Min sønn var hjemme og vi dro til et kjøpesenter hvor jeg skulle treffe noen bloggere jeg ble kjent med gjennom blogverden.

Min først måtte vi spise lunsj.

Og da ble det filippinsk mat:)

Og etterpå ble da å hilse på disse unge bloggere:   Pink Line,  Joanne, Empi, Rix, Zaizai og Senyor Eskwater.  Alle sammen var så snille og søte.

 Søteste av alle: Senyor and Yccos

Vi spiste på en Japanese Restaurant, men jeg var så mett fra før at jeg klarte ikke å spise mye. Jeg smakte på sushi. Det var helt ok, men jeg likte bedre filippinske maten.

Det var så mye å prate om som: blogging, familie, jobb og interesser, men jeg måtte bare ta farvel fordi mine barnebarna ventet på meg.

Et av mine barnebarna spurte faren sin hvorfor mine venner var så unge. Jeg er jo bestemor. Sønnen min sa at jeg fikk ikke oppleve å gå ut med venner da jeg var yngre og derfor kanskje jeg gjør det nå. Oppleve hvordan å være ung igjen. Kanskje han hadder rett:)

Avslutter denne posten med dette bildet. Jeg kjøpte en bok skrevet av en annen blogger som  jobber i Saudi Arabia, Han er også fra Filippinene. Boken handler om kjærligheten. Etter å ha lest det, ga jeg det til en ugift tante på Filippinene i håp om hun bli forelsket. Jeg bare spøker. Hun er over 60 år.

Ha det så lenge.! JOY

Forsettelesen av min ferie på Filippinene. Denne gangen blir da en tur på en stor restaurant. Den heter ” Isdaan”. Isda betyr fisk. Men denne plassen er ikke bare en restaurant. Her er det mye å finne på. Skal vi ta en titt?

Denne er inngangen

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Meg, mine tre barnebarn og svigerdatteren min ved inngangen. Ser dere fiskene?

Nå er vi inne

Oh! Jeg har funnet en kjæreste:)

Jeg tror jeg satser på Obama!

Jeg bare spøker. Michelle Obama var jo tilstede:) 

Møt Kingkong! 

slekta!

Vi kaller disse dyrene for ” carabao” på Filippinene. Jobben deres er å pløye jord på risåker. Her har dem ferie:)

Mitt eldste barnebarnet har funnet kametatene sine!

en sulten fugl!

 Mitt andre barnebarn Candice foretrekker Mickey mus og kjæresten!

 Det går an å ri hanene her!

Mitt femte barnebarn Ethan foretakk en båt tur med faren sin!

De har også sykler for ungene. På blider er Candice, Zimon og Zyrish ( barnebarna) og datteren min Chelsea.

Wow! Fine damer!

Havfrue

hodet til havfruen

 Fri ballong for ungene: mIn sønn tok vare på ballongene mens ungene lekte.

Og nå maten vi har spist. Det er derfor vi kom hit:)

lånt bildet fra min datters Michelles blog!

Her er Michelle med hennes mann og deres sønn!

Og de sultne gjestene!

Underholdning

Hodet på avveie!

Ha det så lenge!

JOY

Regn og atter regn, men en dag ble det opphold. Selv om sola har gjemt seg bak skyene, dro mannen min jeg på fisketur. Så mens han kjørte båten tok jeg noen bilder. 

        Og her er resultatene: Jeg har inkludert noen kloke ord i tillegg.

Give Thanks

A thankful heart is not only the greatest virtue, but the parent of all the other virtues.
– Cicero 
 

  Don’t accept evil

He who passively accepts evil is as much involved in it as he who helps to perpetrate it. He who accepts evil without protesting against it is really cooperating with it. – Martin Luther King, Jr.

 Cultivate Curiousity

Curiosity is one of the most permanent and certain characteristics of a vigorous intellect. – Samuel Johnson

  Eternal Hope

Hope is a waking dream. – Aristotle

 A Test of Character

The test of a man’s or woman’s breeding is how they behave in a quarrel. Anybody can behave well when things are going smoothly.

The Power of Ingenuity

Never tell people how to do things. Tell them what to do and they will surprise you with their ingenuity. – George Patton, Jr.

– It is dangerous to be right when the government is wrong.

It is dangerous to be right when the government is wrong. ? Voltaire

Never refuse any advance of friendship

Never refuse any advance of friendship, for if nine out of ten bring you nothing, one alone may repay you. – Madame de Tencin

 Definition of Youth

The deepest definition of youth is life as yet untouched by tragedy. – Alfred North Whitehead

                   Og til slutt, vi fikk makrell!

JOY

Nei, jeg er ikke på Filipinene nå, men dette innlegget handler om den turen jeg hadde der sist mars måned for å tilbringe tid sammen med familein min der.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

På bildet under er min svigerdatter Joan og sønnen min Brian.

Vi besøkte denne plassen som heter Casa San Pablo utenfor byen. 

Dette er spisestedet

Inne

Lånte noen bilder fra min datters blog:

http://www.michiphotostory.com/

Maten vi spiste.

Mitt femte barnebarn Ethan elsket ristet brød med smør på

lunsjen: sprøstekt fisk, kylling karri, wok grønnsaker, suppe og en type pudding

kakao tid

Vi leide to rom for å slappe av

Det er blomster overalt og det passer meg best. Jeg elsker jo blomster

Man kan se trefigurer overalt også

Men, det alle likte best var svømming i bassenget

Her er 4 av mine 6 mine barnebarn

den eldste barnebarn og meg

tredje barnebarn og min sønn

Mine to døtre på Filippinene og min eldre søster som også bor i Norge vil ikke bade.

Det er godt å slappe av innemellom også

Fra venstre er min mor, to barnebarn, meg og min eldste datter

Svigersønnen og barnebarnet prøvde sykkelen

Det har vært en herlig tid sammen med familien min der. 

Ha det så lenge! Forsetter neste innlegg!

JOY

Fortsettelsen av mitt forrige innlegg, men denne gangen går vi isteden av å kjøre. Det er ca 3 kilometer til sjøsiden. Men de er vakre utsikter til å feste blikket på vei dit. Håper du blir med.

Kornåker

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Vill blomster

 Min søte mann, i hvert fall i mine øyne.

Vi nærmer oss

Informasjon om stedet

 Jeg har funnet min tvilling søster:)

Noen har mistet hodet?

Vi må først krysse denne broen.

 Og skrive  vårt navn i gjeste boka.

Og nå er vi endelig fremme.

Fin gapahuk
Men jeg vil heller spise på bergene og betrakter den fine utsiken

 Herlig! Føler med som Eva i paradiset, men jeg kan ikke kle meg med fiken blad fordi det er kaldt:)

 Utsikten til høyre sida

Noen er sulten på fisk?

Skal vi ta et bad?

Det ser ut som skyene har det travelt å forandre seg. 

Vakker, ikke sant? Ikke jeg, men bakgrunnen:)

Så ses vi vel igjen?  

JOY

Jeg spurte mannen min om han ville være med igjen å klatre opp til et annet fjell i nærheten, men han takket nei. Han sa at vi kan isteden kjøre en tur  og finne en  gapahuk å tilbringe formiddagen med. Da husket jeg at jeg har vært på en plass hvor det står en vakker gapahuk ved sjøen. Det tar ca halv time å kjøre dit. Etterpå vi må gå ca 3 km til stedet.

 Klokka var åtte på morgenen da vi begynte å kjøre.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Men på vei dit, så jeg himmelen gjenspeilet seg på sjøvatn, derfor  sa  jeg til mannen min at vi måtte stoppe litt slik at jeg kunne ta bilder.

Og det var virkelig himmelsk overalt.

Så det var på tida å kjøre videre, men vent! Det er noen som ville haike tror jeg. En kalv av en elg.

moren også?

hele familien?

Nei, de trives vel bedre inne  i skogen:)

Mens mannen min kjørte fikk jeg ta mer bilder. Jeg kunne ikke la være å gripe disse uforglemmelig øyeblikkene.

Endelig nærmet vi oss til verdens ende:) Jeg mener til parkeringsplassen før vandringen begynte.

Utsikten til høyre

Men vi skulle til venstre….

Fortsetter…

JOY

Før jeg fortsetter med min historien, har jeg bare lyst til å si at jeg skriver min livshistorie for å kunne inspirere dem som har vanskeligheter i livet, om å ikke gi opp.  Og for å fortelle hvordan Gud har hjulpet meg gjennom disse smertefulle opplevelsene.   Det er ikke for å svartmale de som har såret meg. Det er for å gi noen håp i tøffe tider.  Det er alltid lys i enden av tunellen. Det er alltid hjelp ovenfra for dem som setter sin lit til Gud. Gud brakte meg der jeg er nå selv om veien har vært smertefull. Så smertefullt at jeg prøvde å begå selvmord en gang. Men Gud reddet meg. Jeg lærte mye, og Gud brukte alle de vanskelighetene som jeg opplevde. Mennesker som har vært en del av mitt liv på godt og vondt var med på å forme meg til den kvinnen han ønsket at jeg skulle bli. Og han jobber fortsatt med meg og jeg er veldig takknemlig.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Så jeg håper fortsatt at du følger med……

                               Å miste arven

Selv om min far kom fra en rik familie, ble alt forandret da faren hans døde. Søskena hans tok hva de ønsket å ta.  Advokaten som skulle hjelpe bestemoren vår gjorde saken verre ved å lure henne. Hun ga han tillatelse til å administrere de landområdene som familien eide, men litt etter litt tok advokaten over eierskapet av eiendommene fra min bestemor. Og hun forstod ikke om det. Og hennes barn var også uvitende om hva som foregikk. Da de det fant ut, var det for sent. Arvingene prøvde å ta tilbake eiendommene så godt de kunne. Da den eldre generasjonen døde, fortsatte etterkommerne å kjempe. Resultatet kostet mange liv og penger.

Min far fikk et stykke land, der vi bodde, men siden han var blind, kunne han ikke dyrke det. Og når han ansatte folk til å jobbe for ham, stjal de bare avlingene fra ham. Jeg hatet dem for å være så grusomme mot min far som var en blind mann, og med barn som trengte mat på bordet.

En dag ba søsteren til faren min om hjelp.  Hun ba faren min om å pantsette det landstykke han eide til en fetter. Hun sa at hun trengte et stort pengebeløp for å starte en bedrift. Og hun fortalte min far at hun isteden skulle forsørge oss etterpå. Hørtes ut som det var en fin idé, og min far ble med på det. Da slapp vi selv å ta vare på eiendommen. Men det var bare en muntlig avtale. Til vår store sorg, gikk virksomhetene som min tante startet konkurs. Plutselig, eide vi ingenting.  Vi følte oss som tiggere. Tigget mat for å overleve. Hver gang faren vår sendte oss til tante for å be om hjelp, føltes det som om å tigge om almisser. Livet var så urettferdig, og jeg gråt mye. Det var ingenting vi kunne gjøre.

Tanta mi var gift med en advokat, og hadde ingen barn. Hun adopterte meg.  Jeg var to år gammel da. Kanskje var det hennes måte å hjelpe mine foreldre på for å lette deres byrder av å forsørge så mange barn, eller hennes ønske om å være en mor selv. Jeg visste ikke. Da hun tok meg fra foreldrene mine, behandlet hun meg som sin egen, og prøvde å gjøre alt for at jeg skulle føle meg hjemme.  Merkelig nok, husket jeg disse tingene selv om jeg var over to år gammel den gangen. Men til min tantes forferdelse, gråt jeg som aldri før. Jeg ville til moren min. Så hun leverte meg tilbake til mine foreldre og adopterte min yngre søster i stedet som var seks måneder gammel da. Det var rart, etter denne hendelsen, ble det ikke det samme som før. Hver gang jeg var hos min tante på besøk sammen med bestemoren min (hennes mor), måtte jeg være på kjøkkenet eller i et rom hvor min tante ikke kunne se meg. Kanskje fordi jeg likte ikke å være hos henne, bestemte hun seg for å ikke like meg heller. Det var det jeg trodde.

 Av og til ble vi invitert til vår yngre søsters bursdag, men vi følte bare malplassert fordi vi hadde på oss gamle klær, og vi så ut som tiggere i sammenligning med de andre som var invitert. Vår yngre søster hadde fin kjole og min tante så ut som en kjendis for meg. Jeg misunte min yngre søster da fordi hun hadde et fint liv med fine klær og hadde sin egen barnepike, mens vi hadde på oss gamle klær som jeg trodde kom fra ingensteds.  Jeg trodde aldri at min lille søster som var adoptert bort strevde i sitt sinn. Hun visste ikke hvor hun tilhørte hen. Hjemme, men ikke hjemme likevel. Å bli adoptert bort har ikke vært lett for henne. Men vi hadde ikke noe valg. Vår far var blind og vår mor jobbet for andre mennesker som en hushjelp. Vi måtte overleve.

      Mitt tap

 Selv om min far var blind klarte han å gjøre husarbeid. Koke ris for eksempel, men han kunne ikke se hva vi gjorde.

En dag, da jeg var ca. tre år gammel, var jeg og min to år eldre søster var sultne. Derfor tok vi med oss ​​en stor kniv for å se etter kokosnøtter som falt fra et kokos tre. Planen var å dele kokosnøtten i to og spise hva som var inni. Og til vår store glede fant vi en. Men, vi må dele kokosnøtten i to. Min eldre søster prøvde og prøvde, men til ingen nytte. Jeg fortalte henne at hun må la meg prøve, men hun ville ikke la meg. Jeg la så hendene mine rundt kokosnøtten og fortalte henne at jeg vil ikke ta dem bort før hun lot meg prøve. Hun advarte meg at hvis jeg ikke vil ta dem bort, kunne hun treffe fingrene mine med kniven. Men jeg trodde ikke at hun ville gjøre det mot meg. Kanskje hun trodde at jeg ville fjerne hendene mine rundt kokosnøtten. Men, vi tok feil begge to. Det skjedde så fort. Plutselig la jeg merke til at jeg blødde og to av mine fingre i min venstre hånd knapt hang på. Og jeg gråt av fortvilelse. Alt jeg kunne huske etterpå var at etter at min mor kom hjem, tok hun meg til byens lege, for å bli behandlet. Min eldre søster gjemte seg fra faren vår. Hun var redd for å bli straffet for det hun hadde gjort mot meg. Hun var bare et barn også, og hvem kunne klandre henne?

Legen behandlet meg deretter. Han sydde mine to fingre på plass, men det gikk ikke bra med langfingeren. Og tro meg eller ikke, lette jeg etter fingeren min som jeg hadde mistet. Jeg gikk til stedet hvor min søster og jeg hadde funnet kokosnøtten, og jeg lette og lette og gråt fordi jeg ikke fant det jeg hadde mistet.  Høres dumt ut, men jeg forsto ikke hva som egentlig skjedde. Jeg var bare et barn som var på jakt etter noe som jeg hadde mistet. Jeg var så skamfull over mine ni og halv fingre at jeg skjulte det når jeg var blant folk. Min søster ga skylden på meg. Hun mener at hvis jeg ikke hadde vært så sta, hadde det ikke skjedd.   Kanskje hadde hun rett, men jeg var bare tre år gammel og visste ikke bedre. Og jeg har betalt for staheten min. Jeg tenkte, hvorfor måtte en tre år gamme jente blir straffet for det. Jeg var jo bare sulten og ville ha mat.

Jeg så dette bildet som ble tatt vare på av min yngre søster. Jeg gråt fordi jeg så min venstre hånd med bare fire og en halv fingre. Hva vi tenkte da ….

Da jeg gikk i første klasse, brukte læreren vår å sjekke neglene våre. Vi måtte legge hendene våre utstrakt på pulten. Hvis det er ren, så går det bra. Hvis ikke, får vi formaning om å skjerpe oss.  Jeg var redd for at hun skulle se at jeg manglet en finger. Redd for andre skulle se det og begynner å erte meg. Så jeg brukte å la min høyre hånd over min venstre hånd for å dekke den manglende finger. Jeg så det på hennes øyne at hun forsto og stilte ikke spørsmål hvorfor jeg gjorde det og jeg var takknemlig. Hun bare kikket om de var rene og gikk videre. Jeg syntes at hun var snill. Jeg savnet henne da jeg begynte i andre klasse.

Jeg ble født nysgjerrig og da jeg lærte å lese, begynte jeg å lese Det nye testamente. Den eneste bok vi hadde hjemme. Men desto mer jeg leste, desto mer jeg ble forvirret.  Hvorfor Jesus måtte dø? Hvorfor lot han andre korsfeste ham?  Likevel elsket jeg bibelhistoriene. En skoledag, ga religion lærer oss en prøve. Det var i andre klasse.  Hun sa at den som vil få det fleste rett svar vil motta en belønning. Og gjett hva? Jeg vant. Hun visste ikke at jeg kunne fra Bibelen. Belønningen var en halv skriveblokk og en penn. Wow! For meg var premien uforglemmelig. Og ikke bare det, jeg fikk respekt fra mine klassekamerater. Og det føltes godt. Selv om jeg manglet materielle velsignelser og en halv finger, jeg har noe å være stolte for. Kanskje jeg får det bedre en dag?.

Jeremiah 29:11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Fortsetter…..

Første del:http://happy.blogg.no/1367953872_askepottjeg.html

Andre del: http://happy.blogg.no/1370973630_det_var_en_gangmin_hi.html

 Tredje del: http://happy.blogg.no/hvor_jeg_kom_fra_min_historie.html

Hi! Hva som  er nytt hos meg i de siste? Egentlig, det er mye som skjer. Har noen dagers ferie, så jeg har tid til pleie kjærligheten. Mannen min som er sjømann er også hjemme, så da er livet herlig.

Vi har hatt noen fine dager og derfor benyttet sjansen til å se oss rundt. Det er mange fine steder i nærmiljø som jeg ennå ikke har sett. Mannen min foreslo å dra til borgklinten. En liten fjell i nærheten.