LAGET PAPIRMENN
Dagens kunstaktivitet på aktivitetssenteret der jeg jobber besto av å lage papirmenn. Damene mener at de kan heller lage en mann til seg selv. Papirmannen er i hvert fall trofast og stikker ikke av. Så det ble en papirmann på hver.
Den første ser trist ut
En blid en. Ferdig resultat
Fire papirmennene til utstilling:)
Avslutter med en vits:
Mannen sa til kona si: “Jeg må ærlig talt si at jeg liker din svigermor bedre enn min”.
Ligaya
Tilbakeblikk:
Har delt en del innlegg om Island hvor en ev mine døtre og hennes sønnen hennes var med.
Kusinen min og hennes mann som bor der kjørte oss rundt og en av plassene vi besøkte var “Pingviller National Park. Den er en veldig stor park og det tok litt tid å se alt, men verdt turen. Det var så mange turister. De kom med busser. Vi kom jo litt tidlig og det var ikke akkurat mye folk ennå. Det var overskyet derfor bildene var ikke helt fine. Men vakker nok for meg:)
Her er skiltet om plassen
Fjell av steiner. Det har rikelig av det i Island
Vi så en foss og gikk først dit
Fossen var nydelig
Det var mange små fossene rundt omkring
F
Også vann områder
På vei til toppen
‘
Min datter og mitt barnebarn
Toppen på den ene siden
En ting er sikkert. Når filippinske folk er på tur, har vi alltid med oss mye mat. Kusinen min våknet om natta bare for å tilberede alt maten. Hun er snill med oss besøkende:)
Det var den turen!
Avslutter med dagens ord:
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til å gode gjerninger,
som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Efeserne 2:10
Ligaya
Dette er fortsettelsen av historien om mitt liv fra barndommen av og i voksen alder før jeg kom til Norge. Jeg har sagt det før (forrige innleggene) at jeg skriver denne historien for å inspirere andre som har det vanskelig. Det går an å komme seg ut av elendigheten uansett hva den måtte være med hardt arbeid og med troen til Guds hjelp. De som har vært slem mot meg har bare vært brukt av Gud til å forme meg til en kvinne som jeg er nå. Jeg har tilgitt dem og ønsker dem vel. Jeg har det bra nå og er lykkelig.
Å kunne skrive om det som har vært vond og som har ligget i mine tanker i mange år er terapi for meg. I tillegg, utvikler jeg norske ferdigheten min og det trengs.
Jeg har delt denne historien på min engelske blogg, men nå skriver jeg den på norsk. Har nettopp begynt med å skrive og derfor det er mye igjen. Mye å fordøye og smerter at jeg trenger en pause av og til og heller skrive om nåtiden min som er mer lystbetont.
source
Fattigdommen spredte oss som sauer, som trengte en hyrde. Farmoren fant ut at det ville være bedre for oss å bo hos noen av våre slektninger, som hadde bedre liv enn vi hadde, slik at vi kunne få skolegang. Så ble jeg sendt til en av mine tanter mot min egen vilje. Foreldre mine hadde vel ikke noe valg heller, når de ikke klarer å brødfø oss alle sammen. Faren som var blind og det var bare moren som forsørget oss. Men jeg var redd for å forlate hjemmet og var veldig engstelig. Jeg visste ikke hvordan disse slektningene ville behandle meg. Ville jeg ha en bedre fremtid i deres varetekt? Mange spørsmål som surret i mitt unge sin. Min to år eldre søster var allerede hos dem fra før og det ga meg litt mot til å være borte fra mor og far og yngre søsken.
Min tante og hennes mann eide to hus. Den første brukte de som verksted i tillegg som leilighet og den andre som et permanent bosted. Min søster bodde i det første huset, gikk på skole der mens jeg bodde i det andre huset. Hver helg kommer min søster hjem sammen med dem. Da ble jeg så glad hver gang vi kunne være sammen. Å ha noen jeg kunne betro meg med og bli trøstet. Å føle at man er ikke alene i verden ga meg styrke.
Tanten vår (søsteren til faren vår) var ikke slem i det hele tatt. Hun slo ikke oss, men gjorde ikke noe for å gjøre livet bedre for oss, som er da hennes nieser. Kanskje fordi hun selv ikke hadde noe jobb og ble bare forsørget av hennes mann. Ja, vi ble sendt til skole, men ble behandlet som hushjelper. Jeg forsto selvfølgelig at vi måtte betale for hva vi spiser og for skolegang. Jeg hadde ikke noe imot å jobbe selv heller. Var vant til det, men jeg følte at det ikke var riktig fordi vi spiste ikke sammen med dem, men etter at de var ferdig. Uansett hvor sultne vi var, måtte vi vente til alle var ferdig med å spise. Naboene visste ikke engang at vi er slektninger av husets eier. Vi fikk ikke lov til å snakke med dem.
Mannen til min tante var en meget streng mann . Han likte ikke at vi gjør ingen ting. Jeg skalv inni meg hver gang han var hjemme. Jeg var så redd for at han skulle se meg sittende, selv om alt arbeid var unnagjort. Han kunne bli sint. Hvis det ikke finnes noe mer arbeid for meg å gjøre, finner han alltid noe å sysselsette meg med som for eksempel å vaske toalettene to ganger i samme dag. Han likte ikke at vi tok oss en pause.
En dag, hadde jeg et uhell og brakk toppen av en cisterne på toalettet. Da ble jeg så redd. Redd for hva mannen til min tante skulle gjøre for å straffe meg. Der og da hadde jeg bare lyst til å forsvinne enn å møte hans vrede. Søsteren min, som var hjemme den tiden kunne ikke gjøre noe heller. Jeg gråt og gråt og ba til Gud om hjelp til å få slippe straffen, som jeg visste at jeg kommer til å få. Da min onkel kom hjem og fant ut hva som skjedde, slo han meg så hardt på ansiktet. Jeg var så sjokkert og jeg ble nesten lamme av frykt foran ham. Tårene ville ikke komme ut av redsel at han ville slå meg engang til hvis jeg gråt mens han kikket sint på meg. Han var en stor og sterk mann og jeg var en liten ni år gammel jente. Men hva kunne jeg gjøre? Gråt stille da han forlot meg og lettet over at han bare slo meg en gang. Jeg trodde han skulle straffe med mer enn det. Uansett ville jeg ikke være der lenger. Jeg ville hjem til mine foreldre for å få trøst. Jeg lurte på om hvis de bare viste hvordan jeg hadde det, hvordan ville de reagert da? De kunne kanskje ikke gjøre noe heller ettersom faren min er blind og moren min kom bare fra et fattig vilkår. Det vil kanskje bare knuse deres hjerte og jeg ville bli enda mer trist.
Ikke nok med det, noen av mine fettere var ikke snille mot meg heller. Det virket som de har arvet farens væremåte å behandle meg. En eldre kusine slo meg bare pga. jeg hadde skåret en sitron på feil måte, ifølge henne. Hvordan kunne jeg vite hvordan hun ville ha det? Hun fortalte meg ikke fra begynnelsen. Forresten, hun trengte bare saften av det og sitronen ville bare bli presset sammen allikevel. Hvem bryr seg da hvordan jeg deler dem i to? Men det gjorde hun. Fra da av, hatet jeg også henne.
En av hennes bror elsket å få meg til å gråte. Nå og da brukte han hodeputen min som dørmatte for å tørke bort støvet fra føttene hans. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn gråte. Hvem ville trøste meg? Ingen! I tillegg var de som små sjefer også. Gjør dit og dat. Hent dit og dat. Klø meg på foten eller massere ryggen min. Det virket som de alltid finner på noe som jeg måtte gjøre for dem. Jeg hatet dem, og jeg gråt mye . Tårene var min venn. Jeg skulle ønske at vi ikke var fattige. Jeg skulle ønske jeg kunne endre på det elendig livet mitt . “Hvor er du Gud ? ” Det var ropet fra mitt hjerte . Jeg gråt og ba, men jeg trodde at Gud hadde problemer med å høre min bønn om hjelp. Kanskje en dag ville han lytte . Lytte til min bønn om hjelp . Høre ropet fra den som er undertrykt . Jeg følte meg så alene. Ville det være bedre å be til den onde isteden? Tanken skremte meg, men kanskje han kunne hjelpe meg . Men han var ikke tilstede. Kanskje det var han som var med meg da derfor livet mitt så vanskelig. Jeg flyktet da til eventyr verden hvor jeg kunne være en prinsesse og har alt jeg kunne ønske meg…….der kunne jeg i hvert fall smile. I den virkelig verden har det bare vært kun hat og smerter som bodde i mitt hjerte og lykken og smil var fremmed for meg.
Jeremia: 29:11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
JOY
Hvis dere har lyst, kan dere lese begynnelsen her:
1.http://happy.blogg.no/1367953872_askepottjeg.html
2.http://happy.blogg.no/1370973630_det_var_en_gangmin_hi.html
3.http://happy.blogg.no/1371970951_kjrlighet_ved_frste_b.html
4.http://happy.blogg.no/1373087161_hva_forandret_livet_m.html
Nå er kvelden kommet og det er fint å avslutte dagen med solnedgang. Bildene er tatt av mannen min fra Nordsjøen.
Hei! God ettermiddag. Tittelen av dette blogginnlegget er paradiset. For her i Norge er det som fint at det ser ut som vi bor i et paradis på jord. Jeg har tatt bilder rundtomkring her jeg bor og synes at her et det et flott sted å bo. Jeg er heldig som kunne betrakte nydelige utsikter og nyte dem.
Jeg regner med at slike vakre steder finnes mange steder i Norge. Kanskje akkurat der du bor også? Et vakkert land!
La bildene tale for seg selv:)
Den blinde mannen ( Denne blogginnlegg kan være tøft å lese for noen for det handlet litt om mitt liv)
Tekst: Johannes 9:1-3 Da Jesus kom gående, så han en mann som var blind. Disiplene spurte da.
« Rabbi, hvem er da som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Disiplene lurte på hvem som hadde syndet, fordi mannen ble født blind. De ville ha svar fra Jesus. Det er ikke langt unna fra oss. Vi lurer ofte hvem som har skylda, men det er ikke ofte at vi tar skylden selv. Mennesker gir skylda til Gud for alt elendigheten på jorden, som mennesker hadde skapt selv. Kriminale gjør forferdelig handlinger, men gir skylden til samfunnet som de mener gjorde livet vanskelig for dem. Pedofile skylder på deres følelser og gjør overgrep mot små barn osv.
Da jeg hadde lest versene, ble jeg minnet om min fortid. Jeg husker min barndom. Hvorfor? Fordi min far var også blind. Han ble ikke født blind, men synet svekket etter at han ble voksen. Jeg husker at vi var hans øyne uansett hvor han gikk. Vi måtte bli med han om vi vil eller ikke. Jeg likte ikke å vandre rundt omkring sammen med han. Ja, jeg var glad i faren min, men jeg likte ikke å se andre manns blikk hvor enn vi gikk. Noen slemme barn mobbet oss pga. faren vår var blind. Vi blir forskjellsbehandlet, mishandlet og utnyttet. Faren våres kunne ikke forsvare oss. Selv om jeg var glad i ham, likte jeg ikke at han var blind og ikke kunne forsørge eller forsvare oss.
Men selv om min far var blind, var han en klok mann. Jeg lærte mye fra ham. Ettersom han ikke kunne gjøre mye, hørte han mye på radio dagen lang og var veldig oppdatert. Ofte ble han veldig lei seg når radioen ikke ville virke lenger fordi den gikk tomt på batteri og vi ikke hadde penger til å kjøpe nytt. Ellers var han flink til å fortelle eventyr. Jeg maste på han hele tiden. Jeg likte å høre på eventyrene fordi det endte alltid godt for hovedpersonene uansett vanskelighetene de måtte gå gjennom. Det ga meg håp at en dag livet vårt skulle bli bedre. Hans fortellinger gjorde meg sulten på å lese bøker. Lånte mye bøker fra skolens bibliotek da jeg begynte på skolen. Ved å lese bøker, glemte jeg det harde livet vi hadde en liten stund. Jeg levde med personlighetene i bøkene og da var jeg prinsessen i boken. Jeg drømte om et slott jeg skulle bo en dag og har alt jeg kunne tenke på.
Min far var også veldig god til å lytte. Vel, han hadde jo ikke travelt. Han kunne ikke dra noen steder. Jeg ble født nysgjerrig og hadde mange spørsmål til faren min. Ofte hadde han svar på ting jeg lurte på. En dag spurte jeg han hvem var Gud og hvor han kom fra. Og om han var virkelig. Han fortalte meg at Gud er begynnelsen og han skapte himmel og jord. Da fikk jeg jo lyst til å vite mer av denne Guden. Kanskje han kunne hjelpe oss ut av fattigdommen.
Da jeg lærte å lese, fant jeg en bibel i huset. Det Nye Testamente. Og jeg leste og leste. Dess mer jeg leste, dess mer jeg ikke forsto og hadde mer spørsmål før jeg begynte med å lese. Jeg skjønte ikke hvorfor Jesus måtte dø. Han var jo Gud. Hvorfor kunne ikke han bare utrydde de slemme menneskene? Jeg forsto ikke den kjærligheten han viste gjennom døden. Men, jeg hadde ikke gitt opp å lese. Dess mer jeg leste, dess mer ble jeg kjent med Gud og lærte nye ting. Jeg har ikke svar på alt ennå, men en dag. Bibelen er jo en skatt til alle som finner den levende, som jeg hadde gjort. Det er skrevet inspirert av Den Hellige Ånd, har jeg lært i ettertid.
Men livet har ikke vær lett. Jeg måtte gå gjennom mange stormer i livet. Mange ganger hadde jeg spurt hvor var Gud. Var han også blind? Vi hadde det så forferdelig og det så ut som han ikke brydde seg.
Hadde Gud svarte meg? Ja, han gjorde det. Ikke akkurat når jeg ville det, men en dag eller en ting om gangen. Men jeg var under hans øyesyn. Gjennom vanskelighetene lærte han meg å stå på. Til å jobbe hardt. Til å være tålmodig og bare sette min lit til han. Til å søke mer kunnskap og visdom gjennom bøker for det var bare de tingene ingen kunne ta fra meg. Det var min vei til suksess.
I dag kan jeg kalle meg selv en lykkelig dame. Navnet mitt Ligaya betyr egentlig glad eller lykke. Ja, jeg var ikke lykkelig før, men nå er jeg det. Nå trenger jeg ikke å tigge for hverken mat eller klær. Jeg har rikelig av de nå. Jeg kunne reise på ferie i andre land, kunne se andre rett i øynene og ikke synes synd på meg selv. Jeg sier ikke at jeg ikke hadde vanskeligheter nå, men nå vet jeg at Gud er ikke blind. Ha så meg da og han hadde løftet meg opp fra gjørmen. Når jeg ser tilbake, ser jeg at trengslene jeg opplevde hjalp meg til å bli en bedre person. Jeg ser nå Guds hjelpende hånd gjennom hele veien særlig den mørkeste tiden i mitt liv.
Jeg var blind, men nå ser jeg…og jeg er evig takknemlig.
Ja, dagen. Når man skal snakke om dagen tenkte jeg plutselig hva vi kobler ordet dagen med. Det kan være gårsdagen, morgendagen, bursdagen, sommerdagen, vinterdagen, kosedagen, morsdagen, farsdagen osv. Men jeg har ikke akkurat alle de dagene i dag, men litt om gårsdagen
Gårsdagens bilde med skygge mens jeg ventet på en venninnene som skulle komme med ferja
Gårsdagens tåke ( lånte bilder fra min søster)
Gårsdagens treff med mine venner. Bibelgruppe gjengen:)
gårsdagens solnedgang
Gårsdagen fangst. Mannen min har vært på fisketur. Det ble dagens middag.
Og nå kommer vi til dagen i dag:)
Dagens ord fra en jeg jobber sammen med
Dagens kunst aktivitet med de eldre på arbeid. Pyntet ispinnene med blomster.
Dagens overraskende:
Kom i posten i dag fordi jeg begynte å abonnere på et blad. ( Hjemmet) Artig!
Så dagens bønn:
Takk Jesus for at Du åpenbarer Deg selv for oss som søker Deg. Takk for at Du La oss få oppleve Din godhet og kjærlighet. Bruk meg og alle som tror på Deg til å lede mennesker til Ditt rike. Til et liv med fred under alle forhold. Til å føle Din kjærlighet midt i elendigheten. Være en velsignelse og bringe liv rundt oss. Takk for styrke?takk for ressursene. La oss ikke bli distrahert av kaos rundt oss, men sette fokus til Deg. At vi skal alltid si ja til Dine planer og mål. Presse fremover og oppover. Amen
Så de var min gårsdag og dagen i dag.
Hva med deg?
Ligaya
Jeg er en dame som liker å ha kontroll på ting og planlegge derfor mye på forhånd alt som skulle gjørers. Jeg har også faste rutiner når det gjelder husarbeid. Hver søndags formiddag, bretter jeg klærne som ble vasket for en hel uke og stryke dem som bør strykes. Etter å ha brettet en stor balje med klær, satt jeg meg for å hvile litt for jeg skulle ta fatt på styrkingen. Plutselig sa mannen min: ” skal vi gå oss en tur?”. Og mannen som har vært dårlig i de siste dagene og begynne å bli frisk ville ut å trekke inn frisk luft. Så, selv om jeg har faste rutiner når det gjelder husarbeid, er mannen min viktigere. Så er det bare å kle seg ut på tur for jeg hadde fortsatt nattkjolen:)
Plassen vi gikk heter Rusasetvatnet
Her er info om stedet:
Rusasetvatnet er en kunstig innsjø 14 meter over havet like ved gården Rusaset i Ørland kommune.[
Vatnet har tilsig fra høydene i øst, og drenerer mot sørvest via Stamselva til Balsneselva, som har utløp i Hovsfjæra dyrefredningsområde.
Rusasetvatnet huser til tider usedvanlig store mengder og stort artsmangfold av fugl. Våtmarksfuglene har et tydelig mønstertrekk mellom de andre våtmarkene i Ørland; Litjvatnet i Agdenes og Rusasetvatnet. Derfor er Rusasetvatnet en viktig brikke i hele Ørland og regionens våtmarkssystem.
Vatnet er med i et reguleringsplanarbeide som har som formål å sette i verk Norges største restaureringsprosjekt for våtmarksområder, hvor 250 dekar sump og myr er planlagt omdannet til vann. Dette vil være første gang i Norge at man drar i gang et så stort rehabiliteringsprosjekt i våtmark. I november 2016 var det mange fugler på de nye øyene i Rusasetvatnet.
Her er stedet. Det er veldig mange som går tur ditt. Vi traff mane turgåere.
Mange sitteplasser. Jeg satt meg på en benk. Mannen min så en ornitolog og ville snakke med han om fuglene. Min mann er også interessert i fuglelivet.
Her er ornitologen. Mannen min fikk se fuglene gjennom hans teleskop. Etter det sa han at kanskje hans skal også skaffe et slikt utstyr. Det kan bli en hobby for ham i fremtiden. Men ornitologen sa at han må ikke glemme termosen. Den er veldig viktig når man skal sitte i flere timer for å studere fuglelivet.
Det er litt blomster å se og insektene
Og timene flyr av sted. Nå er det bare å lage middag og styrkingen kan vente til neste uke:)
Enn du? Hva har du gjort hittil?
Ligaya
God søndagsmorgen!
Håper du har sovet i natt og det jeg også hadde gjort. Mulig du sov sent i natt pga. du har sett Euro vision Song contest. Jeg fikk med meg en del, men til slutt ga jeg opp for jeg var så trøtt. Og nå våknet jeg til en ny dag og solen har også våknet…det var overskygget da jeg sto opp. Og da også godt med å begynne dagen med bønn skrevet av Franz av Assisi. Den er en vakker uselvisk bønn. Og inspirerer meg og håper du også.
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen
