– Du blir bare søtere og søtere for hver dag som går, sa den unge, gjerrige skotten til sin forlovede.
-Det kommer av at jeg er på slankekur, svarte hun.
-Jeg spiser bare et eple og en brødskive til frokost.
Til middag drikker jeg et glass varmt vann, og dette har jeg tenkt å fortsette med hele livet.
– Å la oss gifte med det samme! sa han.
Smil!
JOY
Det som er spesielt når det blir lysere tider er at man blir litt mer kreative når det gjelder valgt av farger.
Jeg ble inspirert å bruke forskjellige farger til denne grytekluten. Hva synes dere og farge kombinasjonen?
Egentlig, jeg liker farger, jeg som kom fra solens land.
I flere år har det vært mye garn rester etter en del håndarbeid og da heklet jeg dette fargerike sengeteppet som jeg skulle gi til min yngste datter.
Den er ikke helt ferdig ennå, men datteren har sett det. Egentlig, liker ikke hun fargerike ting. Derfor sa hun at jeg kan beholde teppet selv.
Vel, jeg sa at den dag jeg ikke finnes mer, ville hun sikkert ha noe minne om meg. Og dette sengeteppet blir sikkert viktig for henne. Inntil da, kan jeg gjemme det.
Enn du? Liker du fargerike ting?
JOY
Lord, it is springtime and it is sowing time. Help us to sow your seed regardless of the soil we encounter. Your seed might be misunderstood. Some may received it with joy, but soon be forgotten when troubles or persecution comes. When the cares of this world hinder your seed to grow. But it can also landed on good soil that can nourish the seed and make it grow and produce crops. Then it will be worth the sowing.
Thank you Lord that we can leave the result with you. You make the sun shine on it and the rain water it. We only need to sow.
Joy
Opps! Det er David Hasselhoff og han er ikke mannen min.
Men jeg skjønner ikke hvorfor han havnet der. Tidlig i dag, tok jeg et bilde av meg selv for å sende til min mann og da jeg skulle hente det på mine bilder, var det plutselig bildet av han der.
Så jeg sendte det til min mann. Hi hi. Han trodde det var en bruker på sykehjemmet. Ha ha.
Men nå er han hjemme nå. Så da bli det kos.
Ha det så lenge!
JOY
God, have I become the daughter you wanted me to be? Sometimes it is tough to follow you standards. To be hurt and to suffer for ungrateful people. To forgive and keen on loving.
But I thank you that you are still holding me with the grip of your hands, so that I will not fall. For loving me beyond measure. For your words that guide me into the right path. For making me closer to you.
And yes, thank you for you absolutely love me for who I am, with all my mistakes, doubts and imperfections.
Joy
Nå er det snart påske igjen og jeg har begynt å se etter påske ting og tang jeg kunne pynte på aktivitetsenteret der jeg jobber.
Det har vært en del prosjekter etter mange år, men som regel blir disse tingene solgt. Men litt ble igjen som disse tingene:
Kaninene laget av filt
heklet and
kaniner
kaniner laget av grytekluter
strikket høner
kaniner laget av små potter
påske jenta
påske kylling
påske kylling laget av pompong
marmorert egg
som ble kyllinger til slutt
Enn du? Har du laget påske pynt i år?
JOY
Av og til er det vanskelig å bedømme bildene som disse bilder jeg tok forleden dag. Kan du fortelle meg om hva du tror?
Sol eller måne? Soloppgang eller solnedgang?
Vel, det begynte med en rosa himmel en vakker morgen.
Så tittet solen:)
Dagen ord:
Når du ser en god man, prøv om du kan ligne ham.
Når du ser en ond mann,
prøv å finne hans feil hos deg selv.
Kung-fu-tse
JOY
Hei! God søndag alle sammen! Det er stille og rolig her hjemme. Vel, jeg er jo alene og jeg kunne ikke lage så mye bråk for meg selv heller. Jeg tror jeg begynner å bli gammel at jeg setter pris på stillheten:)
Og når det er stille, da kunne jeg tenke tilbake til de fine opplevelsene jeg hadde på Filippinene i februar måned sammen med familin min der.
Jeg har sagt det før at jeg ikke liker at dyrene sitter i en bur, men hvis det er løs, da bør jeg være i bur. I dette tllfelle, ble da slik.
Vi skulle kjøre til et åpent område hvor løvene ferdes fritt. Og da ble vi fraktet ditt i en mini buss med gitteret på vinduene og taket slik at vi ikke blir spist av tigerne.
Her er meg inne buret… jeg mener mini bussen.
og hele familien fylte hele bussen
Ser dere tigerne?
Min datter kjøpte kylling biter som vi skulle gi til dyrene. De har begynt å gå rundt bussen og noen klatret opp på taket. Vi var spente alle sammen.
tittet inne bussen
VI hadde med oss en guide som skulle hjelpe til hvis det trengs.
Ingen av oss ville prøve å mate selv tigerne . Heldigvis, guiden kunne gjøre det for oss.
Hvem hadde vel lyst til å miste en finger eller to eller en hånd?
Sulten tiger
Og her kom det en til
og guiden åpnet luken. Skummelt, men han visste vel hva han gjorde.
Tigerne virket jo egentlig snille.
Det får mat fra besøkende. På den måten sparer dyreparken å kjøpe dyrefor til dem. Smart!
Jeg fikk høre at hvis det er en del som kommer ditt på besøk og mater tigerne, blir de så mette til slutt at de ikke orket å spise mer.
Da blir selvfølgelig besøkende skuffet. Men denne gangen var vi heldige. De var sultne.
Alle sammen var begeistret, unntatt mitt yngste barnebarn som sa ” Don’t do it, is is dangerous”.
Vel, det var en god opplevelse, men nå bytter vi til et annet fremkomstmiddel og med en søtere guide.
Dyrene skulle ha et show etterpå og vi ble fraktet dit for å se. Og du skal også få se i de neste innlegegne:)
Håper du blir der da:)
Har du opplevd noe lignende?
Ha det så lenge!
JOY
Gutten spurte sin mor: – Hvor gammel er jeg?
– Du er så gammel som du har på finger på den ene hånden.
– Jøss, jeg lurer på hvordan den hånden vil se ut når jeg er 50!
Smil 🙂
JOY
Svarting! Meg?
Sterke ord. Det er ikke mange som bruker det ordet pga. det er noe rasistisk i det.
Jeg kom på å huske det ordet som det var i går, etter at jeg en dag så et oppslag i avisa om innvandrer kvinner med høy utdanning er taperne på jobb markedet.
De sliter med å få arbeid, selv om de har mye utdannelse fra før. Jeg skjønner jo hvorfor. Det er språket og det ligger kanskje fremmed frykt uansett hvor man er. Jeg tenker på hvor godt jeg har det nå og hvor heldig jeg som har arbeid som jeg elsker og trives. Men veien dit krevde også veldig mye av meg.
Tilbake til ordet « svarting.»
Det var en kald og trist dag da det skjedde. Jeg gikk en tur til butikken. Da kom det plutselig noen ungdommer syklende forbi som var kledt i svarte jakker. Jeg måtte vike fra siden for å ikke være i veien for dem. Plutselig hørte jeg en av dem sa « svarting». Og andre kikket bare på meg. Jeg ble veldig overrasket. Hadde ikke forventet å bli kalt en « svarting.» For det første, er jeg ikke svart, men brun. Jeg er ikke fra Afrika, men fra Asia. Og i tillegg, bestefaren min var fra Spania. Og jeg er ikke helt asiatisk heller. Hvorfor sa han det? De var jo alle sammen kledt i svarte jakker som betyr et de liker svarte farger. Plutselig, kom tårene rennende fra mine øyne. Kanskje jeg kunne ha ropt tilbake « bleking» til gutten, men jeg gjorde ikke det. Å gjøre det samme som den ungdommen hadde gjort mot meg, gjør jeg bare meg selv lik ham. Jeg kan jo ikke forvente at alle liker utlendinger , med tanke på en del utlendinger som kanskje er bare en byrde for samfunnet. Som utlending, fikk jeg høre at vi hadde ikke grunn til å klage, for da kunne vi bare dra tilbake der vi kom fra.
Hva gjør man når man opplever slik?
Skal jeg bare tolerere a bli kalt svarting? Hva er egentlig galt med å være svart? Er hvite folk mye bedre enn svarte folk? Eller omvendt? Er hvite folk mer intelligente enn svarte folk? Hva med fargen på blodet? Er det forskjell der da? Ja, håret mitt er svart, men huden er det ikke. Forresten, om sommeren, bruker de fleste å sole seg for å bli brun. Jeg har det gratis. Mitt ønske er å bli lysere isteden. Typisk for oss som ble født med brun hud.
Jeg kan jo skjønne at å være annerledes kan ikke være så greit enten du er hvitt eller svart. Man kan jo bli mobbet av forskjellige grunner også. Jeg ble mobbet i hjemlandet mitt også pga. et handikapp og fattigdommen. Så, mobbing foregår hele verden.
Rasisme kan man jo oppleve i forskjellige måter pga uvitenhet. Hvordan kunne jeg si det?
Jeg husker den gangen jeg og min mann ble kjærester. Det var en eldre dame som sa til ham at hvis bestemoren hans hadde levd, ville ikke det skje. Hun kom ikke til å tåle at en utlending bli innlemmet i familien. Vel, jeg ble jo tatt imot av familien til min mann med åpne armer. Men, så kom den eldre damen til sykehjemmet. Hun ble kjent med meg. Og det som skjedde etterpå var uventet. Hun sa at min mann har vært heldig som har meg som kona fordi jeg er både flink og snill. Hun er blitt så glad i meg og ville kjøpe gaver til meg for å vise sin takknemlighet. Meg jeg sa at vi hadde ikke lov til å ta imot gaver og at det holder at hun liker meg.
Jeg har bodd og jobbet i Norge i mange år og jobber nå som leder på aktivitetssenteret på sykehjemmet. Men, jeg opplevde også rasisme fra en som har vært hos oss på praksis for noen år tilbake. Da hun begynte der, ville hun ikke samarbeide med meg. Plutselig, ville hun bestemme alt som skulle foregå på arbeid og jeg fikk ikke snakke eller gjøre det jeg vil på arbeid. Hun finner alltid noe galt om meg og måten jeg jobber og snakker. Jeg kunne ikke skjønne det fordi ledelse hadde bare gode ord om meg og brukere elsker meg og skryter av meg. Jeg er til og med utdannet aktivitør og har fagbrev om det og fikk meget bestått som karakter. Så, jeg må jo kunne om faget mitt. Men hun mente noe annet. At jeg ikke skjønner noe som en utlending. Jeg hadde gruet med til å dra til jobben da og mistet nattsøvnen. Men denne damen ser jo negative om alle. Det var ikke bare meg det var noe galt med. Alle andre og systemet. I tillegg, ingen liker henne pga. oppførselen hennes. Jeg syntes egentlig synd på henne som ikke skjønte at det var hun egentlig som burde forandret seg. Da hun skulle fornye praksis perioden sin, takket jeg nei og ga en skriftlig forklaring til ledelsen og NAV hvorfor og det skjønte meg. Etterpå fikk jeg høre fra bygda at jeg må ikke tro at jeg er noe. Jeg må vite at jeg er bare en utlending og ikke kunne bestemme over alle. Men, det gjør jeg ikke heller. Hver gang jeg treffer henne på gaten eller butikken, måler hun meg fra hodet til tå. For min del, kan hun bare gjøre det. Jeg har jobb, og hun har ingen. Det er hun det er mest synd på.
En eldre dame kom en dag på aktivitetssenteret der jeg jobber og jeg ønsket henne velkommen. Da fikk jeg kjeft og hun sa det klart at jeg hadde ikke noe rett å ønske hun velkommen fordi hun er født i Norge. Jeg er bare en utlending som kom etterpå. Ikke kunne jeg kle på meg riktig som en norsk heller. Men, jeg er jo unnskyld fordi jeg visste jo ikke noe bedre. Hvordan skulle man da reagere etter det? Ja, ja. Jeg måtte respektere hennes meninger og sa bare at folk er forskjellige og vi har forskjellige smak. Etter min mening, hun ser ikke elegant ut heller, men jeg sa ikke det til henne.
Misforstå meg rett. Jeg skriver ikke dette for å svartmale nordmenn. Jeg har møtt mye godhet, blitt respektert og fått et godt liv i Norge. Det er bare noen episoder som ikke har vært gode, men pga. disse episodene, lærte jeg meg å vise toleranse og forståelse. Jeg tenkte at det var sikkert en grunn for at folk oppfører seg slik. Enten har det ikke bra med seg selv eller at de er syke. Jeg skjønte det at uansett hva man gjør, kan man ikke tilfredsstille alle.
I dag, hadde vi faktisk besøk av en lærer, som var sammen med en elev på videregående skole. De skulle være der for å observere og være sammen med oss i alle aktivitetene. Før hun dro, sa hun til meg at hun var veldig imponert over jobben jeg gjør med de eldre. At jeg er veldig flink som leder og har omsorg for alle og selv om det var mye å gjøre, jeg håndterte det utmerket godt. Det var gode ord å ha med seg. Så, selv om jeg ble kalt som en svarting en gang, var det ikke noe i forhold til så mye gode ord jeg får høre fra andre her i Norge. Ja, det er godt å være svart i Norge.
JOY
JOY
