Numbers!

 

Lord help us to number our days aright, so that we may gain a heart of wisdom.

 

 

Let our lives counts. Our life span here on earth  is very short. So let us focus to what lies behind after death.

Thank you because we can dwell in your presence. Safest haven to be. Let not our sins hinder us to seek you, but cling to you to you even more. To be cleansed and purified by your words.

 

 

Thank you for your compassion. For satisfying us every morning with your unfailing love. Your loves that makes us joyful in all our days. 

 

 

Let us see your mighty works and proclaim them. Thank you for the favor you give to your children…


                                                 JOY

 


 

God’s playlist!

JOY

Stop!

 

JOY

A clown!

 

 

Denne klovnen laget  jeg for en stund siden. Han er så fargerike og jeg ble lettere til sinns ved  å se på denne klovnen. Den gir nyanser i mørketiden. Rart at denne klovnen kan gjøre meg glad:)

Jeg husker for en del år siden, var jeg på sju-årsdagen av ett av mine barnebarn.  Der var det to klovner som underholdt og fikk oss til å le så mye at tårene spratt ut. Jeg ble til og med tvunget til å danse med dem. Det skjedde  fordi ungene ble spurt om å ta med den fineste bestemoren i salen. Og jeg ble valgt. Kasnkje ungene hadde problemer med øynene? Jeg viste ikke at klovnenne ville spørre meg til å danse med dem. Men, det var koselig likevel.

 

Men da jeg betraktet bildene, en tanke dukket opp.  Disse klovnene gjorde oss lykkelig, men var det noen av oss som tenkte at det er mennesker bak maskene som kanskje hadde vondt? Kanksje de var ulykkelig, men jobben deres krevde at de skulle få andre til å le. Tøft jobb, spør du meg.

 

Vi  er jo akkurat som dem egentlig, hvis vi bare innrømme det. Vi bruker ikke å male  på ansiktet som klovnene, men vi bruker usynlig masker. Forskjellige masker til forskjellige anledninger. Hvorfor?

 

Kanksje vi vil ikke at andre skal oppdage at vi har det vondt eller omvendt?

 

Vi liker å bli likt eller beundret derfor opptrer ikke som oss selv, men som andre?

 

Vi liker ikke å få medlidenhet eller omvendt?

 

Kanskje til å lure noen?¨

 

Til å beskytte oss mot å bli såret?

 

Eller som en klovn. Til å spre glede rundt seg og ha det virkelig moro? 

 

Eller til å vise andre at vi er lykkelig, selv om vi innerst er ensomme?

 

Men uansett hvilhken maske vi måtte bruke, vi kan ikke gjemme noe fra Gud. For meg er det en lettelse. Fordi da vet Gud at jeg trenger hjelp når jeg har det vondt og kan få  få trøst. Han kan gi meg fred når det er uro rundt meg og inne meg. Jeg trenger ikke å gjøre alt mulig for å bli likt av Gud. Han elsker meg som jeg er. Han vet min svakhet. Jeg trenger bare å være meg selv. Og jeg tror det gjelder alle. Vi trenger ikke å opptre som klovner foran Gud. Vi kan komme til ham som vi er. Han elsker oss akkurat som vi er.

 

 

 

Han sa:

 

Jeg jobber på et aktivitetsenteret. Jobben min er til å aktivisere de eldre. Gjøre dem glad. Ofte bruker jeg en usynlig maske til å skjule hva jeg føler. For jeg har også dårlige dager, men jeg kunne ikke la hva jeg føler gå ut over dem. Jeg trenger å være en klovn hver arbeidsdag. Egentlig,  går det automatisk, fordi jeg er en glad person og liker å spre latter rundt meg, selv om av og til kan det være tøft. Men, det som er bra er at når jeg ser at de eldre er lykkelig, smitter det på meg  og jeg glemmer at jeg har det vondt. Å le kurerer vår kropp og sjel for sykdommer, har jeg hørt.

 

 Husk:

 

A laugh a day keeps the doctor away

              and

Laughter is the best medicine

 

So go ahead! Be a clown  and spread laughter around you:)

JOY

Vinteren som inspirerer!

 

Tenk det!   Å bli inspiret av vinteren!  Yes, jeg fryser. så jeg ble inspirert til å lage noe som kunne varme mine kalde føtter. Og her er resultatene!

 

                  rosa tøfler

 

 blå 

 

og jeg laget også ett par  til min ynste datter

Jeg fant dette fargerike garnnøstet på butikken og prøvde det

 

og datteren likte fargene

 Det gjorde moren glad:)

I går, inviteterte jeg svigermoren og min yngste datter til middag, så vi ble tre stykker til middag

Jeg har laget biff snadder

Gratinert gulrøtter og poteter

 

salat at åt

til dessert hadde vi is og svigermoren hadde med seg smak av julebaksten. En av de sju?

julebaksten var kjempegod. Fløte og smørkrem på toppen.

snart skal jeg på en konsert. ” Jula Vårres”. Gleder meg.

I morgen er jeg invitert til en bursdags feiring. Søndag skal vi holde andakt til de eldre på et sykehjem. Vi spanderer kaker  og smørbrød til dem.  Ja, ja. Vinteren er ikke kjedelig allikevel.

Hva med deg? Hva fyller du vinteren med?

JOY

Veien vi skal gå!

 

Far, jeg ber for at vi skal alltid følge den veien

du vil at vi skal gå,

slik at vi skal være under dine vinger ,

blir beskyttet mot angrep og kulde

 og føle din varme og nærhet.

La din kjærlighet trenge igjennom hjertene våre.

La  dine ord være en ledetråd for oss

hvordan  vi skal leve våre liv.

La oss se med dine øyne

og føle med ditt hjerte..

 

JOY

 

Konrad Klossmajor!

Dere lurer sikkert på hvem er ” Konrad Klossmajor”. Han er blitt min lille venn. En liten trøst når dagene blir lange.

 

Opprinnelig kom Konrad klossmajor fra Hekkens Hekkel boka. Men ettersom han var bare et bilde der, måtte jeg hekle en som jeg kan ta på og kan være min lille venn.

 

Jeg begynte med hodet

kroppen

 

Hatt og ermene

føtttene og bukseselene

begynte å si delene sammen. Sydd arr på hodet også

 nå mangler den bare øyer

Og da ble Konrad Klossmajor født i mitt hus

Han er kul, ikke sant? Men han reiser snart fra meg for å tilbringe tiden med en liten gutt. Så jeg får lage en til da:)

Dagens tanke

Hvert årstid

– hver eneste dag

er det noe å være takknemlig.

JOY

Just one!

Just One 

Unknown

One song can spark a moment,
One flower can wake the dream
One tree can start a forest,
One bird can herald spring.

 

One smile begins a friendship,
One handclasp lifts a soul.

 

One star can guide a ship at sea,
One word can frame the goal

One vote can change a nation



One sunbeam lights a room
One candle wipes out darkness,
One laugh will conquer gloom.

 

One step must start each journey.
One word must start each prayer.
One hope will raise our spirits,
One touch can show you care.

One voice can speak with wisdom,
One heart can know what’s true,

One life can make a difference,
You see, it’s up to you!

 

I got this poem from a friend and I believe it is worth sharing. It reminds us that no matter what we do small or big,  can make a difference in this world.  And everything that God has created has a purpose.

 


So we must  keep on trying, learning, loving , sharing  or giving, creating,  writing and speaking. Because everything we do and say counts! And every small and little things that God had made counts.

 

Remember it takes only YOU and God. 

 


JOY

Ella Ellemus!

Dagens nyhetene får man til å bli deprimert. Kulde og mørke gjør ikke dagene bedre pluss blir man syk i tillegg. Og da må man gjøre noe med det. Det som er bra, i hvert fall i mitt tilfelle at når dagene er grå, blir hjerne cellene mine våken. Og resultatet ble ” Ella Ellemus”  

 

Her er originalen fra Hekkans Hekkel bok

Ella Ellemus

i lilla drakt har Ella kledd seg

Ho spør om å få leike med deg

Ønsker du vere med på tur

med ein søt fantastisk figur?

Då må straks få hekla den

så Ellemus kan bli den venn

( fra boka)

Her er delene før jeg sydde dem sammen. Kanskje dere legge merke til at jeg brukte to lilla nyanser.

Det var fordi jeg manglet garn og det var søndag og butikkene var stengt.

 Og jeg ville jo gjerne gjøre det ferdig og fant ut jeg kunne  prøve å kombinere de fargene. Kanskje det blir fint likevel.

Brukte garn som jeg hadde på lager. 

Slik ser hun ut på siden

her vises halen litt bedre

Ja, ja. Jeg synes hun er søt.  Hva synes dere? Jeg skal gi den til en søt lita jenta. Håper hun  kommer til å like den.

Dagens tanke

Det beste med framtiden er at den kommer en dag om gangen

JOY

Hvorfor Gud?

Jeg forstår ikke….

Two young boys look at the devastation in the aftermath of typhoon Haiyan

 

                                                                                                                                                                         picture  source

(Dette innlegget er fra min egelske blogg: joysnotepad.blogspot.com. Jeg deler det jeg skrevet der til dere som vil lese om dette)

My heart aches for those that were affected by the strongest typhoon( Haiyan) ever hit the Philippines lately. For those that lost their loved ones, livelihood and homes. Everyone?s heart grieves for these people, dear people from my homeland, who cried in despair for help to survive. Still many had not been reached; assuming that a lot already had died because of lack of food, sickness and despair. Some maybe are in their last breath, still hoping to be rescued. 

 

Clean up: Police and military personnel are removing bodies from the streets of Tacloban as they try to restore orde

 

                                                                                              picture   source

How can we describe the pain of those that were and still are in the midst of this catastrophe? Those who had seen with their own eyes that their loved ones had been taken away from them by the strong wind and waves and they were helpless. Those that had seen and experienced the hunger, the desperation, and the death that surrounds them. The whole world was grieving for these precious people. Hearts were touched, help had been sent and still many are doing their best to help. To lend a helping hand for those who are suffering. To just at least ease a little bit of their undescribable pain.

 

Rescue effort: The Philippine's Special Reaction Unit join soliders in the search for the bodies of victims of Typhoon Haiyan

 

 

One can ask ? Where was/is God in the midst of all these heartbreaking scenes?? If our hearts has been moved, how about the one who created us? God who is love and died for us?  Couldn?t he just stop that strong typhoon before it hit the land and devastated everything ? What was/is the meaning of it all? Is it to awaken the sinners? Is it to remind us how fragile and short our lives are? Or is it to give us the opportunity to give a helping hand? To touch heart of stones?  To be thankful for every blessing one has?  Or was it the wrath of God because of rampant wickedness everywhere?  God who created everything, whom we just take for granted and just call when the going gets tough. God that some mocked and got the blame for everything. God that many does not believe exist? Yes, what does GOD feels?

 

 Scavenging: A young boy pushing a trolley in search of water passes a coffin containing a victim of Typhoon Haiyan in Tacloban

 

It didn?t help my understanding when I read God?s words one morning. It says:


Proverbs 1: 2-33


 Out in the open wisdom calls aloud,
    she raises her voice in the public square;
21 on top of the wall[
d] she cries out,
    at the city gate she makes her speech:

22 ?How long will you who are simple love your simple ways?
    How long will mockers delight in mockery
    and fools hate knowledge?
23 Repent at my rebuke!
    Then I will pour out my thoughts to you,
    I will make known to you my teachings.
24 But since you refuse to listen when I call
    and no one pays attention when I stretch out my hand,
25 since you disregard all my advice
    and do not accept my rebuke,
26 I in turn will laugh when disaster strikes you;
    I will mock when calamity overtakes you?
27 when calamity overtakes you like a storm,
    when disaster sweeps over you like a whirlwind,
    when distress and trouble overwhelm you.

28 ?Then they will call to me but I will not answer;
    they will look for me but will not find me,
29 since they hated knowledge
    and did not choose to fear the Lord.
30 Since they would not accept my advice
    and spurned my rebuke,
31 they will eat the fruit of their ways
    and be filled with the fruit of their schemes.
32 For the waywardness of the simple will kill them,
    and the complacency of fools will destroy them;
33 but whoever listens to me will live in safety
    and be at ease, without fear of harm.?

 

Please help us: Thousands of children and families are still in desperate need of the basics of shelter, food and clean water

 

 

Then I wondered?.was it God?s way of reminding each and every one to repent?


I felt so helpless and I uttered this prayer to God.


Father I pray that you put desires in our hearts to attain wisdom and understanding from  You and Your words. To receive insights from You, to use into our everyday lives and to share to each other. Let us be disciplined by Your rebuke and do what is right and fair.

Thank You for reminding us that to fear You is the beginning of knowledge. So let us fear You out of respect and love. Let us not give in into sin that entice us, or go along with those that indulge in it or set our feet on their paths.


Let us hear Your call despite the disturbing noise that makes our ears deaf from Your voice. Respond to Your rebuke so that You can pour Your heart on us and made Your thoughts known to us. Help us not to love our simple ways, but Your precious way of doing things. Because Your ways are perfect Lord.  Do not let us reject You when You call. I pray that we will reach into Your hands that You are stretching to us. Let us understand that Your advice is the best for us.


 

 

 

 

I pray these Lord, so that You will not laugh at us when calamity strikes us like a storm. When disaster sweeps over us like a whirlwind. When stress and troubles overwhelm us. So that You will answer when we call unto Thee. We will find You when we look for You. However, help us to seek You with all our heart, soul and spirit, so that we will eat the fruit of Your knowledge. Thank You for Your promise that whoever listen to You will live in safety and be at ease without fear or harm. I pray in Jesus name.

 

JOY