Hadde ligget på lat siden første nytt-årsdag. Det betyr at dagen ble brukt til å kose meg på sofaen med garn og heklenål:) Og resultatet ble hatt nummer 1 i grønn farge. Den første hatten som jeg hadde heklet siden jeg begynte med heklingen. Og jeg ble så inspirert at jeg begynner med en gang hatt nummer 2. Denne gangen, i gul farge:) 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Jeg skal snart til Filippinene og det er utmerket å bruke disse hattene som beskyttelse mot den sterke solen. 

                En tanke for dagen

Lykken er å ha noen å dele med.

                           JOY

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

In my childhood days, I was not fond of animals. I don’t like touching them and the last thing I will do is to have a pet a home.

But people really change. I remember, when I was in still in  the Philippines,  we found a very little kitten in front of our door  one early morning. Judging from it’s appearance, we found out that the little kitten was just a few  days old. We did not know how the kitten managed to find it’s way to our front door, but it broke the hearts of my children. They wanted the kitten, and my heart melted too. But we didn’t know if the kitten will survived, coz it was so small and thin. Well, that kitten longed for it’s mother, so I decided I will be the mother. I found milk bottles that my children used before and started feeding the kitten. And sure enough, the kitten became the  cat that the family loved. But the cat story ended when the house that the family lives burned down. No one has seen the cat ever since.

Here in Norway, it is almost normal to have a pet at home. It can be a cat or a dog.

 When my youngest daughter was a little girl, she kept nagging me to buy a cat for her, but my ear was deaf. I don’t want a cat because then I have to clean the house everyday and not to mention cat’s po po on the floor. And she grows up without a pet at home.

But history repeats itself. When our neighbor went to live on the nursing home, her cat was left alone on herself. And typical me, then I felt so sorry for the cat that I said yes to adopt it. Adopting a cat again!

Livet kan gi oss mye overraskelser på godt og vondt at det blir aldri kjedelig . Dagen i går gikk da egentlig greit til å begynne med. Jeg jobbet til klokka tolv og alt var i skjønneste orden. Til og med himmelen så ut som den ønsker det nye året velkommen.

Fikk tatt disse bildene etter at jeg var innom en butikk som hadde begynt allerede med salget. Alle julevarene var på halv pris. Og folket strømmet på, selv om julen nærmer seg slutten. 

Jeg skulle bare kjøpe julekalender poser som jeg har tenkt å bruke til å putte inn sjokolader for å gi til de eldre som bor på en institusjon  på Filippinene, som jeg har tenkt å besøke når jeg drar ditt i slutten av januar måned, derfor jeg var jeg på butikken.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg ble fascinert av himmelen, som jeg alltid gjør og kunne ikke la være å knipse bilder. Velsignet mobil telefonene som er utstyrt med kamera:)

Det ble fine bilder av det også.

Da jeg kom hjem i ett tiden, var mannen i gang med å steke kalkunen. Den var svær. De hadde ikke mindre på butikken. 

Det var mer enn nok til oss fire personer som skulle inntas middagen.

Mens jeg ventet på maten, heklet jeg  ferdig denne tøffelen, som skulle gis egentlig som gave til en av mine søstre, men ble ikke ferdig før jul.

Klokka fire, ble  kalkunen stekt ferdig. 

Mannen har stått for matlagingen. Jeg har bare laget waldorf salat og dekket bordet.  Jeg har det som plommen i egget.

Det var litt tidlig å spise midddag på en nyttårs-aften, men datteren i huset var sulten etter  jobben på en nær butikk og jeg var også utsultet. Vi hadde ikke pyntet oss for andledningen.  Datteren min i sin arbeidsklær og jeg likedan. Mannen kun i hvit t-skjort og dongeri bukse. Kun svigermoren var pyntet. Hun var også bedt til middag 

Maltidet ble avsluttet med iskrem til dessert.

Datteren forsvant etter maten. Hun skulle ordne seg til nytt års-festen sammen med venniner. Svigermoren dro hjem etter en kopp kaffe og sjokolade.

Og hvem som orket å pynte seg etter det da? I hvert fall ikke jeg og mannen. Jeg fant joggebuksen min og satt meg på sofaen og bladde gjennom ” English  Grammar for dummies”. Kanskje den ene personen som pugger på engelsk gramatikken på nytt-årsaften.

Ja, ja. Jeg hadde tenkt å ta bilder av rakettene i hvert fall etterpå. Vel, det ble ikke brukt mye tid til pugginen, men  tv -titting.

Halv time før midnatt, skjedde det jeg hadde minst forventet meg. Jeg fikk innmari vondt i magen og ble så kvalm. Skjønte ikke hvorfor. Er ikke  gravid engang og jeg bare smakte på rødvinen fra glasset til min mann og  fikk kanskje en teskje av den. Maten var ikke noe galt med. Men tiden ble tilbrakt på det glade hjørnet. Og tårene sprettet ut, ikke av glede, men av smerte. Jeg så stjerner, ikke i himmelen, men i hodet mitt. Takket være smertestillende medisiner, som lindret litt av smertene . Og mens mannen betraktet rakketene på himmelen og sa at jeg nå kunne ta bilder,  vandret min sjel til soveland. Jeg kommer vel til å huske dette nytt-årsaften. Nyttårs-feiring utenom det vanlige:)

Begynner året med denne bønnen

Nytt År

Jesus la oss fortsatt kjenne din røst og ditt nærvær også  i år . Oppleve ting med dine følelser. Bli fylt av hva ditt hjerte lengter etter. Takk for at du viste oss den smale veien til livet. For uansett hvor trange veien er, gjør du rom for hver og en. Ved å gå den smale veien til livet, får vi konsentere oss om målet. Vide veier får oss til å flakke med blikket og kan komme bort fra deg.

Takk for at du har gitt oss livet med mening og hjelp oss til å gripe mulighetene hver dag til å spre livet rundt oss.

Godt Nytt År til dere i himmelen!

Hva med dere? Hvordan feiret dere nytt år?

JOY