Ja, det er søndag og man har lov å kose seg med kalorier. Men etter å ha spist en krone is, kreve ganen min fortsatt søtt. Så jeg fant ut at jeg kunne bake muffins.
To sunne muffins
Laget av blåbær musli. Ferdig blandet. Fulgte oppskriften og bakte i airfryer.
Det var mettende og jeg klarte bare å spise en muffins. Det andre blir til frokost i morgen:)
En strålende søndagsmorgen til deg. Akkurat nå skinner sola, men det haglet før det det. Fortsatt skiftende vær. Mulig jeg tar meg en tur igjen etter lunsjen. Først er det online chat med familien på Filippinene.
I går hadde jeg vært på ulike steder og en av dem er en liten topptur. Deler bildene derifra:)
Er jeg velkommen? Jeg fikk en innbydelse til å komme på et bestemt sted. Og jeg dro dit, men da jeg så stedet, ble jeg sjokkert. I vantro ristet jeg på hodet. Så sa jeg til meg selv. «Dette kunne ikke være det rette stedet? Jeg kunne ikke være velkommen her?»
Egentlig, har jeg fått invitasjoner flere ganger før fra flere forskjellige personer. Til slutt bestemte jeg meg for å se hvordan dette stedet ser ut.
Men, dette kunne ikke være det rette stedet? Raskt, kikket jeg ned på invitasjonen som jeg har i hånden. Skannet forbi ordene, “Kom som du er, også etterpå til stedet. Jo, jeg er på rett sted. Jeg kikket gjennom vinduet og så et rom med folk med ansikter som ser ut til å gløde av glede. Alle er pent kledd og i fine klær. De er så rene de som spiser der inne. Skamfull, så jeg ned på mine egne fillete klær, dekket av flekker. Jeg er skitten, faktisk, veldig skitten. Jeg lukter fælt også og kunne ikke riste av skitten som klamret seg til kroppen min. Med da jeg bestemte meg for å dra, så det ut som ordene fra invitasjonen til å skrike til meg. “Kom som du er! Kom som du er!
Jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Jeg hentet frem all mot jeg kunne finne, og åpnet døren til denne restauranten, og gikk opp til en mann som stod bak et podium. «Ditt navn, sir? ” spurte mannen bak podium med et smil.
«Jeg heter Daniel F. Renken, ” mumlet jeg uten å se opp. Jeg stakk hendene dypt inn i lommene mine, i håp om å skjule flekkene. Men det ser ut som den andre hadde ikke lagt merke til hvor skitten jeg er. Han fortsatte bare: “Veldig bra, sir. Et bord er reservert i ditt navn. Vil du sitte? Jeg kunne ikke tro det jeg hørte! Et glis brøt ut i ansiktet mitt og jeg sa:” Ja, selvfølgelig!
“Mannen førte meg til et bord og, ganske riktig, det var en plakat med mitt navn skrevet med en dyp, mørk rød farge. Da jeg bladde over menyen, så jeg mange herlige elementene som var oppført. Det står skrevet: “fred”, “glede”, “velsignelser”, “tillit”, “sikkerhet”, “håp”, “løfter”, “tro,” og “nåde.” Jeg skjønte at dette er ingen vanlig restaurant! Jeg bladde tilbake til frontsiden av menyen for å se hvor jeg er. “Guds nåde,” er navnet på stedet!
Mannen kom tilbake og sa, «jeg anbefaler” Special of the Day.” Med den, har du rett til alt på denne menyen. “Det må være en spøk, jeg tenkte for meg selv. Mener du at jeg kan ha alt disse?” Fred, glede, velsignelser, tillit, sikkerhet, håp, løfter, tro og nåde? Hva er “Special of the Day? ” spurte jeg med spenning i stemmen min. “Frelse”, var hans svar. “Jeg tar det,” jeg skrek faktisk. Så raskt som jeg gjorde den uttalelsen, skjedde det noe med kroppen min. En syk, smertefull verke rykket gjennom magen og tårer fylte mine øyne. Mellom hulkingen min, sa jeg, “Mister, se på meg. Jeg er skitten og ekkel. Jeg er uren og uverdig av slike ting. Jeg vil gjerne ha alt disse, men, jeg har bare ikke råd til det. “
Uforferdet, smilte mannen igjen. “Sir, sjekken er allerede blitt tatt hånd om av Gentleman der borte,» sa han og pekte på i midten av rommet. “Hans navn er Jesus.” Jeg snudde meg, og så en mann som gløder i sitt nærvær og lyste opp rommet. Han er nesten for mye å se på. Jeg fant meg selv gående mot Jesus og i skjelvende stemme hvisket jeg “Sir, jeg tar oppvasken eller feier gulvet eller tar ut søpla. Jeg skal gjøre alt jeg kan gjøre for å betale deg for alt disse du gir til meg.” Han åpnet sine armer og sa med et smil, “Sønn, alt dette er din hvis du vil bare komme til meg. Spør meg om å rense deg, og jeg skal gjøre det. Be meg om å ta bort dine flekker og det skal bli gjort. Be meg om å få lov til sitte ved bordet mitt og du skal få mat. Husk at bordet er reservert i ditt navn. Alt du må gjøre er å akseptere denne gaven jeg tilbyr deg. “ Forbauset, falt jeg for hans føtter og sa: «Vær så snill, Jesus. Vennligst rydde opp i livet mitt. Vennligst endre meg og sette meg ved bordet ditt og gi meg dette nye livet.” Umiddelbart, hørte jeg ordene: “Det er fullbrakt.” Jeg så ned og oppdaget at nå er det hvite klær som prydet min skinnende rene kropp. Noe merkelig og fantastisk hadde skjedd. Jeg følte meg så annerledes, som en vekt hadde blitt løftet vekk fra mine skuldre, og jeg fant meg selv sittende ved hans bord.
Etter at dagens spesial rett har blitt servert, »sa Herren til meg. “Frelsen er din.”
Vi satt og snakket en god stund og jeg likte så godt den tiden jeg tilbrakte sammen med ham. Han fortalte meg at jeg må gjerne komme tilbake så ofte som mulig for a ta del i Guds nåde. Han sa det helt klart til meg at han ønsker at jeg vil tilbringe mye tid med ham.
Da det nærmer seg tiden for meg å gå tilbake ut i den “virkelige verden,” hvisket han sakte til meg , “Og Daniel, jeg er med deg for alltid.” Også sa han noe til meg som jeg vil aldri glemme. Han sa, “Mitt barn, Ser du disse tomme bordene i hele dette rommet?” “Ja, Herre. Jeg ser dem. Hva mener du med det?” Jesus svarte. “Disse er reservert bord, men navnene som står på hver av plakatene har ennå ikke sagt ja til invitasjonen til å spise. Vil du være så vennlig å dele ut igjen disse invitasjonene til dem som ikke har bestemt seg ennå? “Selvfølgelig,” sa jeg med spenning og plukket opp invitasjonene. “Gå derfor inn i alle nasjoner, sa han da jeg snudde for å dra.
Jeg også har fått invitasjonen og gikk inn i denne restauranten. Guds restaurant!
( en rørende fortelling jeg hadd lest)
Som Daniel gikk jeg inn i Guds nåde skitten og sulten. En synder og min rettferdighet er som skitne filler. Og Jesus renset meg. Jeg gikk ut som et helt nytt menneske. . . kledd i hvitt og Jesus rettferdighet. Og da vil jeg holde løfte mitt til min Herre. Jeg går. Jeg skal spre ordet. Jeg skal dele evangeliet. . . Jeg skal dele ut invitasjonene. Og jeg skal begynne med deg.
Har du opplev Guds nåde? Det er et bord reservert i ditt navn, og her er invitasjonen. . “Kom som du er, sier Jesus ! Kom som du er!
Bønn
Kjære Gud, takk for at du har sendt en invitasjon til hver og en av oss slik at vi kan komme inn til ditt rike. Jeg ber for at hver og en skal ta imot invitasjonene og få oppleve din fred som overgår all forstand, glede midt i vanskeligheter, tillit når alle andre svikter, håp når all ting ser håpløse ut, tro når problemene er så høye som fjellene, nåde når vi synder mot deg og vår neste og frelse for alt som plager oss. Jeg ber for at vi skal være med å dele ut invitasjonene slik at alle kan komme til ditt rike. Jeg ber i Jesu navn. Amen
Yey! Fire årstider igjen i dag. Uansett årstider, må denne kjerringa ut en liten tur. Men så hyggelig det da at under gåturen fant jeg ulike figurer som formet seg selv på asfalten.
Her ser det ut for meg som et dyr
Et hjerte
En spøkelse
Et skjell
Og under kjøreturen møtt jeg en flokk med rådyr, tror jeg.
Jeg måtte selvfølgelig stoppe til trafikanter:)
Så artig å få sett dem
Tegn til vår?
Dagens ord:
Har du vært ute en tur i dag?
Har du sett en flokk med villdyr i en av turene dine?
“Det var noe som ikke stemme med det høyre øyen din” sa optikeren da jeg var på øyekontrollen i går etter linsebytte for mange måneder siden. “Det ser ut som den er skadet.” Da han nevnte om maskara…husket jeg at jeg stakk min høyre øye med toppen av maskara da jeg snudde plutselig etter å ha plukket noe på gulvet. Og det gjorde vondt der og da. Ettersom jeg har vært plages ofte med smerter i mine øyne, tenkte jeg ikke mer på det. Men det var fint at skaden ble oppdaget hos øyeklinikken. Fikk antibiotika og masse øyendropper. Han sa at må komme igjen etter 14 dager. Han forsikre meg om at skaden eller sår kan bli leget. Og for en lettelse.
Så jeg tenkte at jeg må lide for skjønnheten. Hvis ikke jeg hadde brukt maskara, ville ikke min høyre øye bli skadet. Huffa meg. Men uten maskara føler jeg meg litt naken…he he.
Det var vekslende vær i byen i går. Fikk litt glimt av blå himmelen da jeg gikk til og fra Øyeklinniken.
Akkurat nå sitter jeg på båtterminalen. Venter på hurtigbåten som skal frakte meg til byen Trondheim. Jeg har time til øyelege igjen for sjekk. Fortsatt sliter jeg med synet på grunn av linsesbytting.
Håper det blir opphold med sol når jeg ankommer byen:)
Ønsket deg en god dag.
Avslutter med noen bilder jeg har tatt når det var opphold og dagens ord: