Det er litt tøft å skrive Frodiths utfordring i dag ( Ensom) fordi det er et tilstand jeg prøver å unngå fordi det er tøft. I hele mitt liv har jeg gjort alt mulig for å gjemme den, motstå den, kjempe å ikke føle den og gjort alt mulig for å unngå å ha den følelsen.
Du lurer kanskje hvorfor? Det er fordi ensomheten har fulgt meg hele livet. Rart med det fordi mitt navn betyr jo LYKKE.
Det hjelper få det ut alt som har vært vondt, sa en terapeut til meg. Kanskje det hjelper å skrive de ned?
Vel, jeg har vært ensom fordi min far var blindt og døv og ikke kunne hverken jobbe for å forsørge eller forsvare oss.
Ensom på grunn av jeg ble mobbet på grunn av det og mye annet.
Ensom fordi vi søskene fikk ikke vokse sammen.
Ensom på grunn av fattigdommen, måtte jeg jobbe for føde fra barndommen av. Utenkelig jobb som ga meg traumer i livet.
Ensom fordi jeg kunne ikke gå på skole i barndommen fordi jeg måtte jobbe.
Ensom fordi moren måtte ofte jobbe lang avsted for å forsørge oss.
Ensom fordi jeg ble sammen med en voldelig mann fra jeg var 15 år fordi jeg trodde jeg ble forsørget. Han holdt på med kvinne, vin og sang.
Ensom for jeg måtte dra fra mine barn og jobbe i Norge for å gi dem en bedre fremtid.
Ensom fordi jeg måtte slutte med jobben jeg elsket på grunn av kronisk sykdom.
Ensom fordi jeg mistet en datter på grunn av covid.
Derfor jeg gjorde alt i min makt for å unngå ensomheten. Jeg drev med ulike hobbyer, lest bøker, søk trøst hos Gud osv.
Men bevares, midt i mellom ensomheten har det også vært mye glede.
Jeg har fått utdannelse selv i voksen alder, har fått mulighet til å jobbe som aktivitør i mange år, ble gift med en snill mann, alle mine barn kom seg godt ut til tross for at vi bor på hver sin klode og min mor fikk det godt i de siste tiden hun levde.
Jeg har fått sett mange andre steder på ferie, fikk laget masse ting, fikk hjulpet mange osv. Og det mest viktigste, jeg har funnet Gud som hjelper meg hverdag slik at jeg kan leve opp etter mitt navn: HAPPY.
Takk for titten og ha en fin dag:)