På vei hjemover fra turen til Kristiansund, kjørte vi forbi dette stedet og vi måtte bare ta en liten titt. Det så ut som et sted med bare museumsenheta. Men ingenting som foregår.
Forfalne eller gamle ting
Godt utsikt mot havnen
Det står gamle banken på husets vegg
En gammel butikk?
Ikke noe folk i havnen og vi fikk gå og kikke i fred.
Et vakkert sted å vandre litt:)
Mange båter ved havnen
Otnes stedet???
Har du vært på dette stedet?
Å bestige et fjell
Har du noen gang besteget et fjell? Sannsynligheten er at du hadde gjort det og jeg har også gjort det … flere ganger faktisk. Og når man har gjort det, får man en ubeskrivelig glede. Mektig på en måte. Ikke sant?
Men har du noen gang tenkt at vi bestige et slags fjell hverdag? Særlig når helsen skranter? Når utfordringer kommer som myggene i sommernettene? Når vi mister noen vi er glad i. Når kronene ikke når opp til neste lønningsdag. Når vi ikke blir trodd. Når vi ikke får det til. Når vi blir beskyldt for noe vi ikke hadde gjort. Eller når alt er bra. Når alderen innhenter oss? Når smertene er for tunge til å bære?
Kanskje vi kunne ikke lenger gå lange turer, gå opp til fjellene, ikke kunne jobbe fullt lenger. At noen ganger, er husvasken mer enn nok til å håndtere den dagen.
Hva med utfordringene i livet? Vi mistet noen, mistet jobb, ble skilt, eller vi mislykkes med planene. Kanskje ensomhet, depresjon og svakhet er ulike fjell vi må bestige hver dag. For å ikke snakke om økonomi. Hvordan skal vi betale regningene? Om vi har i det hele tatt råd til å reise på ferie osv.
Sinne eller hat? Vi ønsker kanskje å være så sterke slik at vi ikke taler i sinne, selv om hjerte er fullt av hat? At vi skal ha den roen og tålmodigheten vi trenger slik at vi er i stand til å lytte til andre
mens vi lytter til våre egne?
Jeg har i hvert fall lyst til å klare å holde opp med å tenke på enkelte ting som hendte i går og hva som kommer til å hende i morgen, slik at jeg vet hva jeg skal gjøre i dag. Det blir veldig slitsomt noen ganger. At jeg skal klare å nyte hverdagen og dens innhold og ikke stresse på hva jeg bør gjøre. Som akkurat nå som jeg jobber ikke lenger, men jeg stresser å tenke på alt jeg har lyst til å gjøre.
Tenker du også som meg om du vil fortsatt klare å komme over de mørke dagene … mye mer smerte… og utfordringer?
Men hvis vi skal tenke oss om, vi har jo allerede kommet over mange mørke dager, stormer, smerter og utfordringer (fjellene). Disse fjellene er en del av livet. Vi går til toppen eller krysser over dem selv om vi er svake, fordi vi velger å være sterke og vi har en Gud å klamre til.
Så i dag, jeg skal i hvert fall klappe meg på skuldrene og si til meg selv … ikke gi opp. Du klarte det før og du skal gjøre det igjen og håper at du gjør det også til deg selv😊
Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. Jesaja 40:31
Hvilket fjell ligger foran deg i dag?
Etter middagen ( bursdagsfeiring) forrige innlegg, gikk jeg og Hr. Happy en tur ved brygga for å forevige fiskekjerringa.
Vi var så heldig med været. Sola kom frem og jeg fikk ta en del bilder av havnen.
Planen var å gå tur rundt omkring, men jeg ble plutselig svimmel og vi gikk derfor tilbake til hotellet selv om det var bare klokka 5 på ettermiddagen.
Det ble en søvnløs natt for meg dessverre selv om jeg var helt utslitt. Jeg glemte å ta med sovemedisin og jeg har alltid problem med å sove på et nytt sted første natten.
Men én ny dag kom og frokosten på hotellet er alltid noe man kan glede seg til:)
Ettersom vi egentlig har sett en del av Kristiansund by for fem år siden, foreslo jeg til Hr. Happy at vi kunne heller kjøre hjemover og stoppe heller underveis for å se på andre steder. Og han ble med på det:)
Vakker utsikt underveis:)
Fortsettelsen til neste innlegg:)
Har du vært i Kristiansund?
Takk for titten.
Etter at vi har vært på Atlanterhavsveien, dro vi til Kristiansund isteden enn å dra tilbake til Bud. Vi fant ut at det er mer å se der.
Vi skulle booke inn til Scandic hotell men de var fullbooket.
Vi havnet isteden til Thon Hotell som heldigvis hadde ledig rom for oss.
En liten stua ved resepsjon
Standard rom for oss.
Etter å ha sjekket inn, gikk vi ut for å spise middag til en restaurant ved havnen.
Og vi ble overrasket hvor store porsjoner de serverer der. Heldigvis fikk jeg hjelp fra Hr. Happy å spise en del av min porsjon:)
Feiret Hr. Happys bursdag på forskudd:)
Lokalet.
Det var ikke så mange kunder da inne.
De har også kaker
Og is
Utsikten
Jeg fikk ikke med meg navnet på restauranten, men det var verdt penger å spise der:)
Vi kjører oss en tur til Bud, skrev jeg til vår yngste datter. Datteren spurte hvor er Bud. Faren spurt oss om vi ikke har lært geografi på skolen. Jeg sa at jeg har lært ” de ti bud” men ikke om det stedet. Jeg sa at han vet om mange steder for han har vært sjømann og har reist til kyst til kyst.
Jeg googlet og fant informasjonen om stedet Bud.
Etter ca 5 timer kjøring ankommet vi stedet. Men ettersom vi hadde tenkt å se på broen i Atlanterhavets veien, sa Hr Happy at vi kan dra dit først før vi finner et overnatting sted. Men det viser seg at det er langt mellom stedet Bud og Atlanterhavets broen. Vi kjørte kanskje ca en time før vi var fremme. Og vi foreviget turen. Det var 5 år siden vi har vært på dette stedet.
Det var nesten fult på parkeringsplassene.
Det var turister fra andre land enn Norge. Vi hørte ulike språk fra turistene vi møtt underveis gåturen rundt stedet. Noen sure og noen blide:)
Det var mektig opplevelse hver gang jeg ser dette stedet. Forrige gang jeg var her var det sammen med en av døtrene mine fra Filippinene, Hr Happy, søsteren min som bor også i Norge og hennes mann i 2019.
Har du vært på dette stedet?
Fortsettelsen av forrige innlegg:)
Så dette kirke og jeg måtte bare ta et bilde:)
Underveis
Rasteplass. Te og kanelsnurrer var godt å ha med på slike turer:)
Nydelig sted
Og vi kjører videre:)
Takk for titten.
Når man har vært gift i snart 35 år er det veldig viktig å fyre opp kjærligheten:)
Jeg sier ikke at kjærligheten mellom meg og Hr Happy har blitt lunkne, men for at den skal fortsette å brenne, vi må pleie den:)
Og en måte å gjøre det er å dra på små turer rundt omkring:)
Noen bilder on the road før vi ankommer bestemmelsesstedet:)
Vakker Norge.
