Å bestige et fjell

Å bestige et fjell

Har du noen gang besteget et fjell? Sannsynligheten er at du hadde gjort det og jeg har også gjort det … flere ganger faktisk. Og når man har gjort det, får man en ubeskrivelig glede. Mektig på en måte. Ikke sant?

Men har du noen gang tenkt at vi bestige et slags fjell hverdag? Særlig når helsen skranter? Når utfordringer kommer som myggene i sommernettene? Når vi mister noen vi er glad i. Når kronene ikke når opp til neste lønningsdag. Når vi ikke blir trodd. Når vi ikke får det til. Når vi blir beskyldt for noe vi ikke hadde gjort. Eller når alt er bra. Når alderen innhenter oss? Når smertene er for tunge til å bære?

Kanskje vi kunne ikke lenger gå lange turer, gå opp til fjellene, ikke kunne jobbe fullt lenger. At noen ganger, er husvasken mer enn nok til å håndtere den dagen.

Hva med utfordringene i livet? Vi mistet noen, mistet jobb, ble skilt, eller vi mislykkes med planene. Kanskje ensomhet, depresjon og svakhet er ulike fjell vi må bestige hver dag. For å ikke snakke om økonomi. Hvordan skal vi betale regningene? Om vi har i det hele tatt råd til å reise på ferie osv.

Sinne eller hat? Vi ønsker kanskje å være så sterke slik at vi ikke taler i sinne, selv om hjerte er fullt av hat? At vi skal ha den roen og tålmodigheten vi trenger slik at vi er i stand til å lytte til andre

mens vi lytter til våre egne?

Jeg har i hvert fall lyst til å klare å holde opp med å tenke på enkelte ting som hendte i går og hva som kommer til å hende i morgen, slik at jeg vet hva jeg skal gjøre i dag. Det blir veldig slitsomt noen ganger. At jeg skal klare å nyte hverdagen og dens innhold og ikke stresse på hva jeg bør gjøre. Som akkurat nå som jeg jobber ikke lenger, men jeg stresser å tenke på alt jeg har lyst til å gjøre.

Tenker du også som meg om du vil fortsatt klare å komme over de mørke dagene … mye mer smerte… og utfordringer?

Men hvis vi skal tenke oss om, vi har jo allerede kommet over mange mørke dager, stormer, smerter og utfordringer (fjellene). Disse fjellene er en del av livet. Vi går til toppen eller krysser over dem selv om vi er svake, fordi vi velger å være sterke og vi har en Gud å klamre til.

Så i dag, jeg skal i hvert fall klappe meg på skuldrene og si til meg selv … ikke gi opp. Du klarte det før og du skal gjøre det igjen og håper at du gjør det også til deg selv😊

 

Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. Jesaja 40:31

Hvilket fjell ligger foran deg i dag?

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg