En varm og livsnær andakt inspirert av Jesaja 49 – om Guds trofaste kjærlighet, Hans levende ord og Hans nærvær i livets kamp. En bønn og påminnelse om at Gud aldri glemmer oss, men kjemper for oss og leder oss med sin nåde og kraft.
Andakt:
Har du noen gang ropt ut i fortvilelse: «Gud, ser Du meg?» Kanskje du kjenner på følelsen av å være glemt. Ensom. Tviltung. Kanskje har du hatt dager der du ikke orker å høre mer, ikke en gang fra Gud selv.
Men Jesaja 49 minner oss om noe radikalt håpefullt: Gud har aldri glemt deg – faktisk har Han tegnet deg i sine hender. Han kjenner navnet ditt. Han har kalt deg helt fra morslivet. Og Han har bare gode tanker for deg.
Hans stemme er ikke fjern. Den er levende og nær.
Gud ønsker at vi skal lytte med åpne ører og villige hjerter. For Hans ord er ikke tomme – de er fulle av liv, visdom og kraft. De trøster, leder, overbeviser og reiser oss opp. Det er i Hans ord vi finner retning når vi har gått oss vill, og styrke når vi er kraftløse.
Gud er ikke bare ord – Han er handling.
Han former oss for å være livsbringere og fredsmeklere i en verden full av støy og kaos. Han inviterer oss til å bli med i Hans plan – til å være lysbærere, til å vise nåde, og til å vitne med livene våre om hvem Han er.
Når livet føles som en bratt fjellside, så jevner Han veien for oss. Når vi mangler, så metter Han oss. Når vi sørger, så trøster Han. Når vi står alene, så kjemper Han for oss. Og når vi roper, så svarer Han.
Vi trenger ikke være redde for å bli til skamme, for håpet vårt er forankret i Ham som aldri svikter. Han som kjemper for oss – og for våre barn. Han som bygger oss opp slik at andre kan få øye på Hans storhet.
Bønn:
En bønn fra hjertet mitt, inspirert av Jesaja 49. Om en Gud som aldri glemmer oss – som har tegnet oss i sine hender, som taler liv inn i oss og reiser oss opp når vi faller. Dette er en påminnelse om håpet vi har, selv når alt rister rundt oss. Måtte du kjenne Hans nærvær og høre Hans stemme, midt i det du står i.


















