Utifrilufts helgautfordring: Hardt og bløtt
Bløtt: Bakte rullekake til helgen
Hardt: murstein
Men hardt og bløtt kan jo tolkes på en annen måte:)
Hardt og bløtt som hjerte
Vi snakker ofte om hjertet som noe mykt. Noe varmt. Noe som banker for andre.
Men sannheten er at et hjerte ikke bare er bløtt.
Det kan også være hardt.
Ikke fordi vi ønsker det slik – men fordi livet former det. Som vann som sliper stein, eller kulde som fryser overflaten av en innsjø. Erfaringer legger lag. Skuffelser herder. Tap gjør oss mer forsiktige.
Når hjertet blir hardt
Et hardt hjerte handler ikke om mangel på følelser.
Ofte er det tvert imot et tegn på at vi har følt mye.
Når vi har blitt såret, kan vi bygge vegger.
Når vi har blitt sviktet, kan vi bli reserverte.
Når vi har gitt alt, kan vi begynne å holde igjen.
Hardheten er et vern. Et skjold.
Den sier: «Dette vil jeg ikke oppleve igjen.»
Og det er menneskelig.
Når hjertet forblir bløtt
Men midt i alt dette finnes også det bløte.
Den delen av oss som fortsatt håper.
Som fortsatt tør å bry seg.
Som fortsatt kjenner klumpen i halsen når noen er lei seg.
Det bløte hjertet er sårbart – men også sterkt.
For det krever mot å være myk i en verden som noen ganger føles hard.
Å være bløt betyr ikke å være svak.
Det betyr å være levende.
Balansen mellom hardt og bløtt
Kanskje handler det ikke om å velge enten eller.
Kanskje trenger vi begge deler.
Det harde beskytter oss.
Det bløte forbinder oss.
Et helt hjerte er ikke bare silkemykt.
Det er formet, arret, styrket – og likevel i stand til å åpne seg igjen.
Kanskje det vakreste ikke er et hjerte som aldri har blitt hardt.
Kanskje det vakreste er et hjerte som har vært hardt – men som fortsatt velger å være bløtt.
Hvordan er hjerte ditt nå for tiden?
Mitt bidrag til Utfrilufts helgautfordring:)
