Er du ensom? Føler du deg mye alene? Vil du bli sett som du er? Har du det tøft? Men liker du å være alene med Gud? Eller er det et sted hvor du ikke vil ferdes i…det høres skummelt ut..da vil du kanskje føler deg mer alene…folk vil le av deg…kanskje…
Jeg leste nettopp om Jesus som likte å være alene med Gud. ( Matteus 14:22-33) Han gikk opp til fjellet for å be. Nei..du orker kanskje ikke det. Det er slitsomt. Men hvorfor Jesus gjorde det? Jeg kunne tenke meg at Jesus gjorde det fordi der kunne han høre de fuglene kvitrer…han kunne se de ulike fargenyansene av naturen, kjenne duftene av blomstene, føle den friske vinden i huden. I tillegg ser han himmelen som forandrer farger døgnet rundt og hvor Gud har sin trone. Å være ett med naturen er som å være ett med Gud er vel en herlig følelse…ville du ikke oppleve det?
Men selv om du ikke har mulighet til å klatre opp i høyden og bare ber i ett lite kott hvor du har gjemt deg fordi livet er for tøft…der du kan la tårene dine trille fritt…gjemt deg for mennesker som har gitt deg mye smerte. Gud kan gjøre det stedet som et paradis for deg…hvor du vil føle deg oppløftet…forfrisket. Han vil la Hans fred synke inn i sinnet ditt. Guds nærvær kan få deg til å føle at du har vinger og kunne fly hvor som helst. Du får nye krefter som du aner ikke at du har. Du blir trøstet av en usynlig hånd som berører sjela di og leger alle dine sår. Med Guds nærvær, vil du aldri føler deg alene og forlatt.
Du sier kanskje at å komme inn i Guds nærvær er som å klatre opp til et fjell. Som man må streve for å komme dit. Derfor gjør du ikke det. Men Jesus sier: Kom! Du kan bli motløs, men du hvis rekker en hånd til han, vil han grepe din hånd og løfter deg opp videre til nye høyder. Til ett nytt sted å utforske og få innblikk i tilværelsen. For å lære og utvikle deg slik at du kan bruke de erfatingene du har lært fra forrige turen, for å gjøre deg i stand til å klatre opp igjen til nye høyder. Ta den tiden du trenger. Gud har ikke det travelt Han venter på deg…..Han sier. ..vær ved godt mot. Det er jeg. Ikke vær redde. Du trenger bare å åpne ditt hjerte for meg. Husk at når vi når frem, da er alt strevet glemt. Vi trenger bare å nyte utsikten sammen med Gud og blir mettet av Hans godhet. Herlig..for jeg har vært ensom…men fikk oppleve Guds godhet mot meg og har nådd forskjellige høyder med hjelpen fra ham.
Takk Gud for dine ord som vi kan bruke mens vi vandrer i livets motbakker. Takk for at du vandrer sammen med oss.
Joy
Hei.
Nei ensom er jeg ei.
Ikke føler jeg meg alene heller.
Hvordan føler du deg i et ukjent land?
Ønsker deg en fin dag
fredlig: egentlig, det er her jeg har hatt mine lykkeligste år.
Har vært mye ensom før jeg kom til Norge. Tøft liv, men Gud har hjulpet meg å komme over fjellet. Teksten er vel min opplevelse gjennom alle motbakker jeg møtni livet.
ensomhet jeg føler i Norge er når jeg savner min familie på Filippinene og når mannen min er på sjøen. Derfor er jeg avhengig av Guds nærvær, fordi der jeg opplever å få trøst. Ellers jeg har det bra her i Norge. Det er mitt hjem nå;)
Det er bra da:)
Du fant din egen veg.
Hei og riktig god søndag!
Nei jeg føler meg ikke ensom, for jeg har familien min, mannen min, slekten min og vennene mine i nærheten. Det å være ensom har jeg aldri følt, og det er jeg kjempetakknmelig.
Av og til synes jeg det er godt å være alene med Gud, kjenne hans nærvær. Ikke noe er som å gå en tur, og bare høre stillheten fra naturen. Da ser jeg Gud i skaperverket vårt!
Det er det som er så godt å få lov til å hvile i troen på at Gud griper inn når vi trenger ham!
Tusen takk for kjempefint innlegg fra deg 🙂
Ønsker deg en kjempefin søndag 🙂
Bloggklem fra Toril
Toril: så fint å høre Toril. Ja, livet med Gud er den beste veien å vandre:)
Sender en varme klem til deg;)
Du er så skjønn♥ Jeg er så ufattelig glad for gudstroen min, det er det kjæreste jeg har og den er konstant
Fromfat2phat: tusen takk. Jeg også:)