Jeg satte meg et mål om å lære noe nytt om Guds skapelse hver dag – i dag ble læreren min en sjøku.
Så jeg spurte Gud:
Hva kan jeg lære av dette dyret?
Jeg oppdaget at sjøkyr (manater) lever i varme, grunne kystområder og elver – særlig i deler av Amerika og Vest-Afrika. De tilbringer nesten hele livet i vannet. De tåler dårlig kulde. Blir vannet for kaldt, kan de bli syke. Derfor holder de seg i varme områder eller søker mot varmere kilder om vinteren.
Det fikk meg til å smile litt. For jeg og sjøkyr har faktisk noe til felles. Kroppen min liker også varme bedre enn kulde – jeg fungerer ikke helt på topp om vinteren.
Det står at de tilbringer nesten hele livet i vannet. Det meste av tiden går faktisk med til å spise.
Hvordan lever de?
De beveger seg rolig og sakte gjennom vannet.
De hviler mye – ofte svevende stille under overflaten.
De må opp til overflaten for å puste omtrent hvert tredje til femte minutt (selv om de kan holde pusten lenger når de hviler).
Og her begynte tankene mine å vandre.
I kristenlivet er vannet for oss Guds ord. Som kristne bør vi tilbringe det meste av livet vårt i Ordet – i “vannet” – og bruke tid på å spise av det.
Ikke i hastverk.
Ikke to minutter her og fem minutter der.
Men langsomt. Bevisst. Nærværende.
Sjøkyrene beveger seg sakte.
Slik bør vi også bevege oss gjennom Guds ord – ikke stresse oss gjennom kapitler bare for å bli ferdige.
De hviler mye, stille i vannet.
Slik bør vi også hvile i Guds ord. Være stille. La det bære oss.
Og slik sjøkyr må opp til overflaten for å puste, må vi også “puste” – trekke inn Guds fred, Guds kjærlighet, Hans nåde og Hans liv.
Sjøkyr er fredelige og nysgjerrige dyr. De lever enten alene eller i små, løse grupper. Kanskje det også sier noe om kristenlivet – fredelig, men nysgjerrig. Åpen for å lære. Åpen for andre mennesker. Åpen for det Gud gjør rundt oss.
De viser også omsorg for ungene sine, slik vi mennesker gjør – selv om vi vet at ikke alle foreldre klarer det ansvaret.
Sjøkyr er planteetere. De beiter på sjøgress, alger og vannplanter. Kanskje vegetarianere har lært noe av dem? I alle fall vet vi at vi mennesker også har godt av å spise mer grønt enn rødt kjøtt.
Det er utrolig hvor mye man kan lære når man studerer Guds skapelse.
Og i dag var det dette jeg lærte.
Kjære Gud,
takk for lærdommen gjennom sjøkuene.
Hjelp oss å bruke tiden i “vannet” – i Ordet – til å hvile i det og spise av det daglig. Lær oss å bevege oss sakte gjennom Dine ord, uten hastverk.
Hjelp oss å alltid huske å puste inn Din fred, Din kjærlighet, Din glede og livet Du gir oss.
Takk for visdommen Du åpenbarer gjennom alt Du har skapt.
I Jesu navn, Amen.
Vet du noe om sjøku?
