Kjære leser,
Wow! For en minnerik dag var det i går. Jeg blir alltid overrasket hvor mye man kan fylle dagen med masse opplevelser selv om kroppen var ikke helt med.
Trangen til å skive kribler allerede tidlig på morgenen…begynner som regel dagen min i fem tiden. Jeg kaller denne timen stille stund med Gud hvor jeg bruker å skrive til han gårsdagens hendelser selv om jeg vet at han visste det allerede. Men det er min form av kommunikasjon med han eller bønn.
Jeg takker han også for store og små gaver og for alt jeg fikk gjøre.
I tillegg chattet jeg litt med slekta på Filippinene hvor min sønn, en av mine døtre og et barnebarn har bursdag. De ble født på samme dag. Gratulerte dem med dagen.

Etter chattingen med Gud og familie, var det bare å finne frem trimmatte for å trene før arbeid. Det smerter overalt. Fibromyalgien gir seg ikke, men sta som jeg var fikk jeg jeg trene mage, rumpe og lår. Målet…ja, for å se sexy ut i min manns øyne selv om tyngdekraften stritter imot. Vel, for min egen del også. Det hjelper alltid med litt kondisjonstrening. Trim er jo bra selv om man er ung eller bor på et aldershjem.

bildesource

På arbeid i går gikk det alt i full galopp. Jeg følte som jeg var en hest som sprang fra hit til dit i forskjellige ærend for å imøtekomme kundene. Men det heldigvis bra. De eldre dro fornøyde hjem og jeg ble ønsket en god helg.

Kunst arbeid som de eldre har vært med på å lage.

Vel, på grunn av galopperingen på arbeid, meldte hodepine sin ankomst uten forvarsel. Nå igjen tenkte jeg. Jeg har hatt hodepine flere ganger denne uke allerede. Jeg dro derfor hjem lengtende etter en god middag og en fredelig middagshvil.
Yes, min mann hadde tilberedt biff til middag med masse gode tilbehør. Snakk om å være som plommen i egget. Det var bare å sette seg ved bordet og nyte maten.

Så omtrent slik:)

                                                           Bildesource
Etter den deilige middagen, var jeg helt bestemt å få den etterlengtede middagshvil. Jeg tenkte at jeg får sikkert sove med en gang ettersom hodet var kaputt og jeg var stappmett. Det var en god tanke, men den ble der for jeg ble bare liggende uten å få en blunk.

Da sa jeg til mannen min at vi kunne heller begynne å plukke rips hos naboen som ba oss bare å komme og plukke så mye vi ville. Ikke bare at vi fikk plukke rips, vi fikk også smake på solbær som var også veldig modne. Vi kunne sikkert spise epler og plommer, men de var ikke ennå modne. Plukkingen ble avsluttet med is og kaffe. Snakk om å være heldig altså.

Etter ripsplukkingen, føltes det som vi fortsatt kunne gjøre noe, selv om kroppen min var ikke helt enig med det. Mannen min kunne tenke seg å dra til en fisketur. Vel, jeg ville jo glede min mann og i tillegg jeg elsker jo fisk. Så vi dro av gårde og fortsatt var lykken med oss. Vi fikk jo masse fisk til mange middager fremover. Og måsene fikk sin del av fiskene.

Det som er fint med å være på fisketur med mannen min var at han gjorde alt jobbingen. Jeg mener at han gjør rent fiskene og båten. Er litt bortskjemt kan dere skjønne. Da vi kom hjem og fiskene var lagt i fryseboks, var senga ennå ikke et tema. Nei, fredagskveld for meg er å lese en bok. Mens mannen min skravlet med en venn i telefon i flere timer, druknet jeg i boken til øyenlokkene lukket av seg selv. Snork…

Og nå er det lørdags morgen…og husvasken venter på meg. Vel, jeg bor ikke ennå i et hvilehjem så det er bare å sette i gang selv om kroppen roper: «HVILE.»

Enn du…hvordan var dagen din i går?

Avslutter med dagens ord:

Ønsker deg en god dag!